Fisketurismen blomstrer, men hva koster det kysten?

Den uregulerte turistfiskingen skaper ikke bare økonomiske utfordringer for yrkesfiskere, men også betydelige miljømessige konsekvenser. Vi i Sør-Norges Fiskarlag mener myndighetene nå må ta skikkelige grep.

Turistfiskenæringen har vokst betydelig de siste årene og har blitt en viktig inntektskilde i mange kystsamfunn. Utenlandske turister strømmer til Norge for å leie rorbuer, båter og fiskeutstyr, eller delta i organiserte fiskeriaktiviteter. Dette har ført til en oppblomstring av turistfiskebedrifter og et økonomisk oppsving i de berørte lokalsamfunnene. Samtidig har veksten skapt debatt om bærekraft og behovet for strengere reguleringer.

Fremstår ikke som turister
Fra 1. januar 2021 trådte nye regler i kraft for utførsel av fisk og fiskeprodukter fra Norge. Reglene er enkle: Turister kun kan kun ta med seg egenfisket fisk ut av landet dersom de har fisket hos en registrert turistfiskebedrift. Utførselskvoten er satt til 18 kilo per person, inkludert troféfisk og tilberedte produkter som fiskefileter. Denne kvoten kan kun benyttes to ganger per år.

Til tross for gjeldende regelverk, kan en stadig lese om saker hvor utenlandske turister blir tatt på grenseoverganger med store mengder ulovlig fisk; «332 kilo torskefilet, 383 kilo torskeloins, 540 kilo fiskefileter». Overskriftene fortsetter å komme, men få tiltak iverksettes. Mengden fisk som ulovlig føres ut av landet er sterkt bekymringsverdig. Den største mengden fisk blir fanget fra rundt midten av mai og gjennom sommeren. Dette er en tid hvor skreien har gytt seg ferdig og startet vandringen tilbake til Barentshavet. Det kan dermed antas at store deler av torsken som fiskes er kysttorsk, noe som er bekymringsverdig med tanke på bestandsutviklingen. Yrkesfiskere er i dag underlagt flere restriksjoner og krav for å bidra til gjenoppbygging av bestanden. De som kommer fra utlandet fremstår i mange tilfeller ikke som turister.

Tydelige krav!
I tillegg til den store utførselen av fisk, oppleves turistfiske som problematisk for yrkesfiskere. Det er kommet tilbakemeldinger fra yrkesfiskere som rapporterer om stor andel «bifangst» av fiskekroker på garna sine. Dette ødelegger ikke bare garna til yrkesfiskere, men er til dels farlig for den som står og arbeider om bord. I tillegg skaper det ekstra arbeidsbyrde og medfører økonomiske tap på grunn av skade på garn og utstyr. Det er derfor nødvendig med regler for hvordan turistfiskere skal forholde seg til yrkesfiskere, for å unngå uønskede hendelser.

En holdningskampanje rettet mot turistfiskere, med informasjon om hvilken avstand man bør holde fra faststående bruk, vil kunne bidra til å løse problemet.

Den økende mengden fisk som tas opp av turistfiske setter press på kystøkosystemene og de lokale fiskebestandene. Derfor bør myndighetene innføre strengere rapporteringskrav og bedre kontrollmekanismer for å sikre bærekraftig forvaltning. Sett i lys av økt kontroll for yrkesfiskere, som allerede er underlagt strenge kontrolltiltak som elektronisk rapporteringssystem (ERS) og posisjonsrapportering (VMS), finnes det liten kontroll over turistfiske og deres uttak av ulike fiskearter. Dette på tross av innførte tiltak for kysttorskvern og bærekraftig ressursforvaltning.

Svekker Norges omdømme
Vi i Sør-Norges Fiskarlag mener det er på høy tid at myndighetene tar grep for å sikre en bærekraftig fremtid for både kystsamfunnene og de lokale fiskebestandene. Den uregulerte turistfiskingen skaper ikke bare økonomiske utfordringer for yrkesfiskere, men også betydelige miljømessige konsekvenser. Uten tilstrekkelig kontroll og regulering, risikerer vi å undergrave innsatsen for bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser. Det er avgjørende at myndighetene handler nå for å sikre at både yrkesfiskere og turistfiskere kan fortsette å operere på en måte som ivaretar både miljøet og næringsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Vi kan ikke lenger se med åpne øyne på at såkalte turister er med på å ødelegge inntrykket av Norge som en av verdens beste til å forvalte bestandene i havet.