Formuesskatt til besvær

Tenk deg at du får en fantastisk forretningsidé. Et nytt produkt som vil revolusjonere din bransje. Dette vil du satse på! Du risikerer derfor både «hus og hjem» for å skaffe nok egenkapital til at banken vil være med å ta risiko på prosjektet ditt.

Som med de aller fleste grundere går det tregt i starten, og du jobber kanskje 14 timer hver dag til en svært moderat lønn. Etter hvert bærer slitet frukter; bedriften går med sitt første overskudd. Egenkapitalen er likevel lav, og du velger i flere år å pløye overskuddet tilbake i bedriften.

Etter hvert får du flere ansatte og du skaper viktige arbeidsplasser i hjembygda. Når egenkapitalen og bedriften vokser, må du likevel betale formuesskatt. Dette til tross for at du privat ikke har tatt ut utbytte fra bedriften!

Denne historien er typisk for svært mange små- og mellomstore bedrifter i Norge. Historien forteller om dine ønsker om å realisere en drøm og skape noe for deg selv og andre. Det er også en historie om flere års hardt arbeid før verdier kan realiseres og brukes.

Høyre mener at det er en selvfølge at de med de bredeste skuldrene skal bære den tyngste børa. Slik har vi bygget den norske velferdsmodellen. Av samme grunn har vi i regjering bidratt til økte skatter når eiere tar ut utbytte i gode år- skatt på kapitalinntekter. Vi mener det er både rimelig og rettferdig at private bedrifter og enkeltpersoner betaler skatt på kapitalinntekter, og at bedriftene skattlegges for sitt overskudd.

Det vi derimot er imot er å ilegge bedriftene en særnorsk «selskapsskatt» på det som kalles «arbeidende kapital». Dette er en skatt du som eier må betale fordi du «eier næringskapitalen» i bedriften gjennom aksjene dine, og en skatt du betaler uavhengig av om din bedrift går godt eller sliter med underskudd. Det er ikke luksusvarer som blir skattlagt, men anleggsmaskiner, fabrikkbygninger, og nødvendig utstyr for å drive næring.

For næringsdrivende som bygger sten på sten er formuesskatten ofte et problem, siden den i realiteten må finansieres ved uttak fra bedriften eller ved belåning. Utenlandske eiere i Norge slipper denne skatten. Utenlandsk eierskap får dermed en klar konkurransefordel sammenlignet med norske selskaper, samtidig som det kan bli attraktivt for norske eiere å flagge ut selskaper.

Når Arbeiderpartiets nestleder, Hadja Tajik, fremstiller det som om private bedrifter i Norge mottar støtte fra staten når regjeringen har redusert formuesskatten, og deretter omtaler redusert skatt på arbeidende kapital som «tapte offentlige stillinger» er det grunn til å reagere. Vår velferd er basert verdiskapning og arbeidsplasser i privatsektor. Det må vi aldri glemme.

Diskusjonen om ulikhet i Norge handler ofte om skatt, men sannheten er at de 10 prosent rikeste betaler rundt 40 prosent av skatten. Slik var det da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister, og sånn er det i dag.

Bente Bruun, stortingskandidat Møre og Romsdal Høyre