Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. Før pandemien rammet oss, hadde vi den lengste sammenhengende oppturen for torsk med vekst i førstehåndsverdien hele åtte år på rad. Oppturen for torsken startet med rekordkvoten i 2013 som gjorde det mulig og nødvendig å utvikle nye produkter og markeder for torsk.

Pandemien rammet imidlertid etterspørselen hardt fordi torsken er dyrere og mer avhengig av restaurantmarkedet enn andre hvitfiskarter. Nå som pandemien nærmer seg slutten i Europa, vårt viktigste torskemarked, er førstehåndsprisen på torsk på et rekordhøyt nivå, særlig i lys av kvotenivået. Dermed er det relevant å se på hva som har løftet førstehåndsverdien de siste årene, og diskutere om vi har fått et nytt skifte i etterspørselen, og i tilfelle hvorfor.

Inflasjon og valuta
Inflasjonen har løftet førstehåndsverdien av torsk over tid. Europa er det viktigste markedet for norsk torsk. Den europeiske sentralbanken søker mot en årlig inflasjon på to prosent. Med unntak av perioden etter den internasjonale finanskrisen, gjeldskrisen i Europa og under pandemien forårsaket av koronaviruset, har inflasjonen i Europa nettopp vært på rundt to prosent. Når krona svekker seg mot euro, øker torskeprisen i norske kroner, uten at europeiske forbrukere blir møtt med høyere priser. I dag er euroen rundt 15 prosent sterkere mot krona enn snittet for de siste 20 åra. Det har hatt en positiv effekt på førstehåndsprisen, men selv justert for inflasjons- og valutaeffekten ser vi et tydelig skifte i etterspørselen etter torsk.

Økt etterspørsel
Produktutvikling har bidratt til skiftet i etterspørselen, fordi torsken foredles til stadig flere og mer bekvemmelige produkter. Det har gitt torsken flere bein å stå på og økt konkurransen om råstoffet. Før årtusenskiftet ble nesten 80 prosent av torsken foredlet til fryst filet eller klippfisk for konsum. Likeledes var og er pris det viktigste kjøpskriteriet for fryst filet. Når kvotene økte, måtte prisen reduseres for å stimulere etterspørselen i et begrenset antall kategorier. Førstehåndsverdien var derfor relativt stabil i flere år, nesten uavhengig av kvotenivå.

De siste årene har mye av produksjonen av arbeidsintensive produkter med lang holdbarhet blitt flyttet til lavkostland, mens foredling nær markedet har stimulert til utvikling av produkter tilpasset forbrukernes ønsker, behov og preferanser. Blant de mest synlige produktinnovasjonene er tinte filetprodukter basert på fryste råstoff og fryste, utvannede produkter av klippfisk. Parallelt har økte inntekter fra biprodukter vært en viktig driver for økt førstehåndsverdi, særlig for den ferske torsken som landes rund.

Nytt skifte i etterspørselen?
Torsken profitterer på arbeidet som er gjort i dagligvarehandelen under pandemien. Veksten i dagligvarehandelen vil stimulere etterspørselen på samme måte som produktutvikling og lave priser har stimulerte etterspørselen siden rekordkvoten i 2013. Samtidig vil forventninger om lavere torskekvoter i 2023, trolig den laveste siden skiftet i etterspørselen, normalt løfte torskeprisen fra andre halvår inneværende år.

I høst og vinter har det vært en betydelig prisoppgang på torsk. Så langt i februar har prisen på fersk torsk i Norges Råfisklag økt med 45 prosent sammenlignet med førstehåndsprisen på fersk torsk i februar i fjor. Tilsvarende prisvekst for den fryste torsken er på 48 prosent. Sammenlignet med 2019, det siste hele året før pandemien rammet oss, er prisoppgangen på 18 og 21 prosent for ferskt og fryst råstoff. Prisoppgangen kommer selv om den forventende kvoten i år er nærmest identisk med fangstvolumet i fjor. Fortsetter førstehåndsprisen på dette nivået, vil førstehåndsverdien nærme seg 10 milliarder norske kroner i år, en økning på nesten 30 prosent fra 2020.

Foreløpig er det for tidlig å konkludere med et skifte i etterspørselen.

I dag er det høye torske- og laksepriser, delvis på grunn av begrenset tilgang på fersk fisk i Europa etter mye uvær i Nordøst-Atlanteren de siste ukene, noe som også reflekteres i rekordhøye laksepriser.

I tillegg har mange restauranter vært stengt under pandemien. Nå som de åpner opp igjen, må mange fylle varelagrene sine, noe som øker etterspørselen i flere produktkategorier på kort sikt.

Samtidig har flere aktører kontraktsforpliktelser med supermarkedkjedene som de må overholde. Kapasiteten på land er også større enn i fjor, blant annet fordi industrien har håndtert utfordringene rundt pandemien på en enda bedre måte i år enn i fjor.

Aktørene i saltfisk- og klippfiskmarkedet som salter på dagens prisnivå, må likeledes ha stor tro på etterspørselsutviklingen. Eksportprisen på saltet torsk i januar var 25 prosent høyere enn i januar i fjor.

Med en prisdifferanse mellom fryst og fersk torsk på 8 kroner per kilo er det økonomisk rasjonelt for mange å velge ferskt kontra fryst råstoff til salting og tørking. Prisforskjellen mellom fryst og fersk torsk har vært høyere enn normalt siden mars i fjor.

Selv om pandemien hadde en negativ effekt på den økonomiske aktiviteten i Europa, er arbeidsledigheten rekordlav, lønnsveksten stor og inflasjonen økende (også justert for energipriser). Alle disse forholdene kan forklare prisnivået hittil i år.

En utfordring er imidlertid at førstehåndsprisen på torsk har økt mer enn eksportprisen på foredlede produkter.

For at prisoppturen skal være varig, må prisoppgangen på første hånd i større grad gjenspeiles i eksportprisene på foredlede produkter.

Før den tid er det for tidlig å konkludere med et skifte i etterspørselen etter torsk, selv om førstehåndsprisene er høyere enn normalt.