Gi ungene hammer og sag
Synspunkt

Gi ungene hammer og sag

Regjeringen varsler en satsing på praktiske fag i grunnskolen. Dette er gledelig og et helt riktig løft som NHO har arbeidet for lenge. Kreativitet, samarbeidsevne og fremtidig entreprenørskaps- og innovasjonskompetanse utvikles nettopp i de praktiske fagene, skriver Torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal.

21.02.2018
Teknologiskiftet og vektleggingen av teoretiske og digitale ferdigheter har over tid trukket et glemselens slør over de praktiske fagene i grunnskolen. Er ikke ferdighetene man opparbeider seg ved bruk av klassiske manuelle verktøy lenger viktig kunnskap? Jovisst! Det er gjennom praktisk arbeid og hendenes skapende kraft, at hjernen utvikler seg. Göran Lundborg, professor i håndkirurgi ved Skånes universitetssykehus i Malmö, hevder sågar at det faktisk er hånden som utvikler hjernen.
— Vi snakker om hånden som hjernens forlengelse, men hjernen er også håndens forlengelse. Vi vet i dag at hjernen er svært dynamisk og tilpasser seg raskt til håndens krav: En aktiv hånd "vokser" i hjernen og får raskt mye større plass enn en passiv hånd. Du kan si at hånden dermed former hjernen", sier Lundberg.

Mestringsfølelse

Klassisk håndverksutøvelse har en universell verdi. Barna bør kjenne på og bruke kraft gjennom kropp og gjennom verktøy. Det er også viktig å forstå at verktøy brukes ulikt og trenger riktig vedlikehold. Samtidig ligger det i barns natur å finne glede og mestringsfølelse i å skape noe konkret. Koblingen mellom teori og praksis er dessuten viktig for alle fag. Det er langt lettere å forstå mål, vekt og de fysiske lover gjennom praktisk arbeid i verkstedet eller på skolekjøkkenet.

Fremtidens skoleverksted

NHO mener likevel ikke at norsk grunnskole skal tilbake til slik den var før L-97. Vi må tenke fremover og koble moderne teknologi med klassisk håndverk. Derfor har vi foreslått at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted der elever får arbeide med ulike materialer som tre, metall, plast/akryl, papir, tekstiler, men gjerne også moderne materialer som kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy. Nettbrett, pc-er og interaktive tavler kan gjerne være samlokalisert med symaskiner og andre redskaper. Slik kan verkstedet bli en oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-utskrift og IKT i kombinasjon med håndverk. En slik tverrfaglig undervisning har de hatt lenge i Finland. Resultatene har ikke latt vente på seg.

Kompetanse er avgjørende

For at skolene skal kunne ta verkstedene i bruk, trengs det lærere som tør og kan håndtere utstyr. Det bør skreddersys kurs i håndverk, verktøybruk og teknologi for lærere slik at de kan følge elevene i undervisningen uten å ha fagbrev selv. Dette bør være kurs som gir studiepoeng. Lærere i kunst og håndverk bør få fulle stillinger ved skolene knyttet til faget sitt.
Vi mener også at det er en god idé å gi lærere anledning til å hospitere i bedrifter for en kortere periode. Så kan de ta med seg oppdatert kompetanse tilbake til skolen. Tilsvarende kan skolene åpne opp for fagarbeidere til å holde kurs og bidra til undervisningen på skolene. Man kan knytte kontakt med bedrifter om dette, lage egne fadder- eller partnerskapsordninger og man kan invitere inn pensjonister og andre frivillige som ønsker å dele kunnskap.
NHO ønsker å delta i utviklingen av en mer praktisk innrettet grunnskole enn den vi har i dag. Til beste for alle elever som senere skal ut i arbeidslivet.

Publisert: 21.02.2018 08:54

Sist oppdatert: 11.02.2021 08:41