Hvor ble det av respekten?

De siste ukene har det vært høy temperatur i norsk politikk – eller nærmere bestemt norsk skatte- og næringspolitikk. At de endringer som er foreslått skaper sterke reaksjoner og debatt skulle bare mangle. Måten debatten skjer på – helt opp på øverste politiske nivå - er imidlertid ikke noe annet enn trist og nedslående.

Vi var mange som sperret opp øynene da regjeringen på pressekonferanse i slutten av september slapp skattebomben om innføring av grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra 1. januar 2023. Forslaget som innebærer et radikalt inngrep i en hel nærings rammevilkår og som vil ramme langt flere enn bare oppdretterne, ble fremmet uten forvarsel og med ikrafttredelse før høringsfristens utløp. Det er heller ikke mye tegn til at forslaget er gjennomarbeidet på en balansert og samvittighetsfull måte. Tvert om er det flere tegn i både selve høringsnotatet og regjeringens presentasjon som mer enn indikerer hastverksarbeid.

Vi mener det er stor grunn til å også stille spørsmål ved selve forslaget. Dette knytter seg for det første til begrunnelsen for grunnrenteskatt på havbruk i og med det ikke skjer et forbruk og salg av en naturressurs. Videre er det all grunn til å stille spørsmål ved måten forslaget er utformet på, og ikke minst at det pålegges en næring som har «prøvd og feilet» i rundt 50 år. Mye risikokapital fra private aktører er også tapt på veien mot den lønnsomme næringen vi ser i dag og som skulle være en viktig del av vår fremtid.

Vi håper at mobiliseringer mot forslaget, og ikke minst de dramatiske ringvirkningene forslaget vil ha for en stor underskog av leverandører til oppdrettsnæringen vil påvirke politikerne i tilstrekkelig grad.

I den videre prosessen håper vi også at debatten vil skje på en betydelig mer respektfull måte enn det vi har sett så langt. Som alminnelig interessert i norsk politikk, har vi over tid måttet konstatere at politikere seg imellom har en retorikk som får de fleste, adrenalinfulle fotballungdommer til å fremstå som høflige kostskolebarn.

Selv om retorikken – etter vår oppfatning – i stor grad svekker tilliten til politikken, er dette noe vi dessverre har måttet venne oss til. I forbindelse med fremleggelse av forslaget om grunnrenteskatt har imidlertid sentrale politikere tatt den politiske retorikken ytterligere et steg. Én ting får være at politikerne seg imellom pulveriserer innholdet i debatten med meningsløse karakteristikker. Bunnivået er imidlertid nådd når finansminister og fiskeri- og havminister (med støtte fra landets statsminister), hekter begrunnelsen og målet for skatten på navngitte enkeltpersoner og enkeltselskap som de ønsker å ramme. Endog gjør de det med et smil om munnen.

Dette ligner på personangrep som de fleste kun tyr til dersom en ikke har de gode, velbegrunnede argumentene. Hvis det er slik respekt de som tar risiko, og skaper arbeidsplasser skal få av landets politikere går vi en tung fremtid i møte. I en tid der det heldigvis er stort søkelys på å vise respekt for andre mennesker - uansett holdninger og bakgrunn - glipper det for landets politikere i iveren etter å fremme egen sak.

Som foreldre og barneoppdrager er det ikke uvanlig å bruke eksempelets makt for å forklare hva som er uakseptabel oppførsel. Det er trist om politikeres respektløse omtale av enkeltgrupper og enkeltpersoner skal komme på den listen.

Med bakgrunn i at politikerne selv ber sine meningsmotstandere om å bruke «innestemmen», bør tiden nå være inne for at politikerne ser seg selv i speilet og reflekterer over hvordan de ønsker å være et forbilde for den oppvoksende del av landets innbyggere.

Ole-Reinhart Notø og Ingvild Vartdal, advokater i Adviso Advokatfirma.