Jobbskaperne- helter eller skurker?

Pappaen min var arbeiderpartimann, det kan jeg godt forstå. Han ble født på 50 tallet og ble voksen på den tiden da oljen ble funnet i Nordsjøen. Hadde det ikke vært for at noen kloke hoder sørget for at mye av inntektene fra oljen gikk til staten, ville mer av overskuddet havnet på private hender, og ikke utviklet en norsk velferdsstat. Men jeg må innrømme at i den siste tiden har jeg begynt å lure på om det nå er den norske som staten er blitt for rik og grådig.

Da jeg vokste opp ute på Lepsøya utenfor Ålesund på 1980-tallet, var det mye snakk om en fisker fra Romsdal som skaffet arbeid til pappa og flere. Kjell Inge Røkke har siden skapt jobb til veldig mange. Vi er stolte av gründerne våre, helt til de tjener for mye penger. Det skal man bare ikke gjøre i Norge, da går man fra helt til skurk ganske fort. Er det erfaringene fra forvaltningen av oljeformuen som får oss til å tro at vi må sikre at staten tar pengene før de havner på private hender? Kjell Inge Røkke flytter nå fra Norge. Jeg kan bare tippe at han mener at han selv bedre enn den norske stat kan forvalte store summer.. En kommune mister nå en viktig inntektskilde, og en svært viktig jobbskaper blir litt mindre norsk. Vi må passe oss for ikke å sage av den grenen vi sitter på.

På starten av 2000- tallet reiste jeg mye rundt på Sunnmøre for å intervjue folk. Jens Petter Ekornes var en favoritt, han hadde alltid noe smart å si. Idar Ulstein var en fyr man så opp til. Hans utsagn om at vi må samarbeide når vi kan, og konkurrere når vi må er blitt en leveregel for oss her oppe på Sunnmøre. Det gir mye energi å få lov å snakke med jobbskaperne. Bare hør på Gunvor Ulstein! Jeg kunne sikkert betalt strømregningen min med energien som strømmer ut av den dama.

Jeg har ofte stemt på Senterpartiet. Det er det trygge valget for ei som bor i grisgrendte strøk. Det var i alle fall det jeg trodde. Dere skulle ha sett pappa da han fant ut at dattera som han var så stolt av, skulle stemme på miljøpartiet de grønne. Noe så ansvarsløst! Jeg stod på mitt. Først og fremst må vi ta vare på naturen. Nå er jeg usikker på om MDG fortsatt er et parti? De er jo blitt helt borte. Akkurat nå savner jeg faktisk Erna i førersetet, for i sin iver etter å ta pengene fra de rikeste så lurer jeg på om regjeringen helt har mistet forstanden.

Da jeg startet å jobbe med kommunikasjon for bedrifter, var det mange som lurte på om jeg gikk over «til den andre siden». Det er der det skurrer for meg. Jeg har virkelig vært en elendig journalist, om dens viktigste oppgave er å være kritisk til folk som vil bygge bedrifter.

I dag jobber jeg med kommunikasjon i Hofseth gruppen, og er hundre prosent akkurat der jeg vil være. Vår visjon er å skape verdens mest bærekraftige sjømatbedrift, en oppgave som får meg til å sprette opp om morgenen. Også MDG må gjerne komme og se hva vi prøver å få til, for vi er veldig stolte… Hofseth er Norges største foredler av laks og ørret, og regjerningens nye skatteforslag rammer selskaper som foredler fisk i Norge hardt. Denne uken skal vi ned på Stortinget for å snakke med politikerne på Mørebenken om status i et spennende prosjekt, det kan være at vi benytter anledningen til å snakke litt om skatt også. Jeg lurer forresten på om dette gjør oss til lobbyister? Jeg leser i avisa at regjeringen nå må stå imot presset fra rike lobbyister. Er vi skurker eller jobbskapere? I mitt hode har vi og politikerne samme mål. Vi må lære oss å samarbeide når vi kan, som han Idar Ulstein ville sagt.

Det er mye hoderisting rundt lunch-bordet for tiden. Ikke fra rikinger, men fra helt vanlige folk og kanskje noen er rike. Aner ikke…. Vi har hørt lenge nå at havnæringene er viktig for Norge, det er der mulighetene ligger. Her er et lite sitat fra Hurdalsplattformen;

Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.

Å skatte i hjel arbeidende kapital, skaper neppe veksten og innovasjonen regjeringen ønsker.

Kommunikasjonssjef Jannicke Farstad i Hofseth International