Hvorfor faller eksporten av skrei-merket torsk?

Eksporten av skreimerket torsk har falt kraftig. Hvorfor faller eksporten av et produkt som var i ferd med å bli en stor suksess i det europeiske markedet?

I tusenvis av år har torsken vandret inn til norskekysten for å gyte. Gytevandringen har dannet grunnlag for bosetning og økonomisk aktivitet langs kysten. 

Lenge dominerte saltede og tørkede produkter handelen med utlandet. Etter andre verdenskrig gjorde framveksten av fryseteknologi og statens satsning på filetindustrien i Nord-Norge, at fryst filet ble en stor kategori. I dag er saltfisk, klippfisk og tørrfisk grunnmuren i hvitfiskindustrien, men utvikling av nye produkter har økt konkurransen om råstoffet og løftet førstehåndsverdien av torsk det siste tiåret. 

Ett av produktene som lenge viste en fin utvikling var skreimerket torsk.

Skreimerket torsk
Skreimerket torsk er fersk torsk med ekstra høy kvalitet. Produktet kan selges fra 1. januar til 30. april når den kjønnsmodne torsken vandrer inn til kysten vår for å gyte. 

For å pakke kvalitetsmerket skrei må produsenten forplikte seg til kravene i «Norsk standard for kvalitetsmerket Skrei», kontrollert av Norges Råfisklag. I tillegg må mottaket være godkjent av Norges sjømatråd, som eier og forvalter standarden. Kvalitetsmerket garanterer kunden at skreien er hvit og fast i kjøttet, blank i skinnet og har god holdbarhet.

I 2015 fikk skreimerket torsk eget varenummer. Da ble det registrert en eksportert på 4500 tonn. Den hittil største eksportmengden kom i 2019, da ble det eksporter 6 600 tonn skreimerket torsk, tilsvarende tre prosent av den norske torskeeksporten målt i mengde rund vekt. 

Europa er det viktigste markedet for produktet. Danmark er størst i handelsstaistikken, men landet er i stor grad et transittmarked for skreien på vei til Europa. Samtaler med næringen antyder at majoriteten av skreikonsumet skjer i Spania, Frankrike og Tyskland.

Pris og volum
I takt med økte torskepriser har også eksportprisen på skreimerket torsk økt. I januar 2015 var eksportprisen på skreimerket torsk 30 kroner per kilo, i 2020 hadde prisen doblet seg. Selv om pandemien hadde en negativ effekt på etterspørselen, holdt kiloprisen seg på et høyt nivå. I 2024 var eksportprisen på 68 kroner per kilo, mens den økte til 93 kroner i 2025. Prisveksten fortsetter på begynnelsen av 2026.

Fordi skreimerket torsk oppnår høye priser i markedet, og tilsynelatende forsvarer høye førstehåndspriser, var det lenge en produktkategori i vekst. 

I fjor falt imidlertid eksporten med 44 prosent til 2 613 tonn. Nedgangen på over 2 000 tonn er langt høyere enn kvotenedgangen på 25 prosent normalt skulle tilsi. En prisvekst på 38 prosent gjorde at nedgangen i mengde var større enn i verdi. 

På starten av 2026 fortsetter nedgangen. Vår analyse antyder at det er flere forhold som forklarer hvorfor eksporten faller mer kvoten.

Prispremie og lønnsomhet
Selv om eksporten av skreimerket torsk faller, viser handelsstatistikken at skreimerket torsk oppnår en stadig høyere prispremie sammenlignet med fersk torsk. 

Før pandemien var prispremien typisk på rundt 6 kroner per kilo. I 2023 og 2024 var prispremien på 15 og 9 kroner. I fjor var prispremien på 16 kroner per kilo. 

Fordi eksporten faller mye, er spørsmålet om prispremien, kanskje særlig i 2024, var tilstrekkelig for at satsningen på ekstra høy kvalitet ga tilstrekkelig lønnsomheten for aktørene i verdikjeden? 

Hadde skreimerket torsk vært en svært lønnsom kategori, skulle eksportnedgangen vært mindre enn kvotenedgangen.

Oppdrettstorsk
Parallelt med nedgangen for skreimerket torsk, økte eksporten av fersk torsk fra havbruk med 29 prosent i fjor til 15 337 tonn.

Biomassestatistikken til Fiskeridirektoratet viser også en vekst i mengde oppdrettstorsk i sjø. Det antyder at det kan være en form for kannibalisme mellom oppdrettstorsk og skreimerket torsk, særlig i det spanske markedet. 

I flere dagligvarekjeder i Spania har skreimerket torsk vært et vanlig syn. 

Nå finner spanske forbruker også fersk oppdrettstorsk i butikk året rundt, ikke bare i skreisesongen. 

En annen utvikling, som er i disfavør skreimerket torsk, er økt satsning på emballerte produkter. Satsningen på slike produkter skjer på bekostning av fersk hel fisk i den tradisjonelle ferskvaredisken hos eksempelvis dagligvaregiganten Mercadona. Våre observasjoner viser at det har vært en viktig salgskanal for skreimerket torsk fra Norge.

I fjor økte eksportprisen på skreimerket torsk mer enn prisen på oppdrettstorsk. Eksportprisen på skreimerket torsk var 24 kroner høyere per kilo enn prisen på torsk fra havbruk. 

Kombinasjonen av høye priser på skrei og mer oppdrettstorsk er derfor sentral for å forstå nedgangen i skrei-eksporten. Prisøkningen rammer særlig etterspørselen i dagligvaremarkedet, hvor pris er det kanskje viktigste kjøpskriteriet. 

Nedgangen må også sees i sammenheng med lavere laksepriser og høyere slaktevolum av oppdrettslaks i 2025 enn 2024. I perioden skreimerket torsk kan eksporteres falt lakseprisen med 16 prosent, mens eksportvolumet økte med 27 prosent. Lakseprisen var omtrent identisk med eksportprisen på skreimerket torsk. Kanskje valgte mange forbrukere dermed laks framfor torsk?

Skreimerket torsk var på vei mot å bli en stor suksess, men prisveksten på villfanget torsk, og økt konkurransen fra oppdrettstorsk, begrenser i øyeblikket mengden skreimerket torsk ut i markedet. 

På begynnelsen av året fortsetter bildet med mindre skrei til høyere priser, og mer oppdrettstorsk. 

Slik vil det fortsette framover. 

Skulle volumet av oppdrettstorsk falle, eller prisen på torsk falle tilbake som følge av kvoteøkning, vil eksporten av skreimerket torsk igjen stige. Inntil det eventuelt skjer, vil eksportvolumet være ganske begrenset.