De aktivitetsdempende tiltakene som er satt i verk mot koronaviruset har enorme virkninger for norsk og internasjonal økonomi. En del bedrifter vil dessverre ikke ha muligheter til å klare seg gjennom krisen selv med de støttetiltak som er iverksatt.
Samtidig er det all grunn til å tro at norsk økonomi etter hvert vil begynne å normalisere seg. Hvor raskt dette skjer vil avhenge av hvor lenge de strenge tiltakene mot smittespredning varer og utviklingen ute.

Økt arbeidsledighet

Nedstengningen av bedrifter og nedgangen i etterspørselen etter varer og tjenester har ført til en sterk nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft. Som følge av dette har antall permitteringer eksplodert. 24. mars var det 12.900 arbeidsledige i Møre og Romsdal. Dette tilsvarte 9,3 prosent av arbeidsstyrken i fylket. I Norge var ledighetsprosenten på 10,4 prosent.
Det må imidlertid legges til at den oppgangen i ledigheten vi nå er vitne til i hovedsak vil være av kortvarig karakter.

Børsfall

Tiltakene mot koronaviruset har i sterk grad påvirket finansmarkedene. Blant annet har det vært et kraftig kursfall på børsene. Risikoen for store svingninger på kort sikt er imidlertid den prisen man må betale som investor dersom man ønsker høyere avkastning på lang sikt.
Erfaringsmessig har det nemlig vist seg å være svært vanskelig å forutsi markedsutviklingen slik at man kan selge når kursene er høye og komme seg inn i markedet igjen når kursene er nær en bunn. Av historien kan vi lære at aksjemarkedet etter hvert vil normalisere seg.

Rekordlave langsiktige renter

Videre har de langsiktige markedsrentene, dvs. de rentene som danner basis for lån med langsiktig rentebinding, falt. Dette skyldes forventninger i markedet om at sentralbankene vil holde sine styringsrenter svært lave.
De langsiktige rentene er altså basert på markedsaktørenes forventninger og ikke på konkrete rentevedtak i sentralbankene. De langsiktige rentene er nå på rekordlave nivåer. For mange vil derfor trolig være aktuelt å vurdere rentebinding.

Kronesvekkelse

Vi følger også valutamarkedet nøye. Dette er et marked for tilbud og etterspørsel etter valuta. For kort tid siden svekket den norske kronen seg kraftig. Det var flere årsaker til dette. For det første er kronen en liten valuta. Det skal derfor bare små endringer til i tilbud og etterspørsel etter kroner for å skape relativt store kurssvingninger.
Kronen er derfor ingen tilfluktsvaluta i motsetning til for eksempel sveitserfranc og japanske yen. Dette innebærer at etterspørselen etter kroner vanligvis faller når det er frykt og nervøsitet i finansmarkedene. I tillegg svekker kronen seg som regel ved et oljeprisfall.

Rentekutt

Førstelinjeforsvaret i den økonomiske politikken når nedgangstider truer er pengepolitikken. Sentralbankene kan redusere sine styringsrenten raskt. Dette har nå skjedd i en rekke land. Her hjemme har Norges Bank redusert styringsrenten med 1,25 prosent til 0,25 prosent. Dette er den laveste styringsrenten i Norge noensinne.
Styringsrenten er imidlertid ikke den viktigste rentesatsen for bankene og bankenes kunder. Det som teller er at endringer i styringsrenten får gjennomslag i pengemarkedsrentene. Det er nemlig pengemarkedsrentene som danner basis for bankenes innlånskostnader.

Ekspansiv finanspolitikk

I tillegg til pengepolitikken er utformingen av finanspolitikken sentral i å opprettholde etterspørselen i samfunnet. Finanspolitikk er de vedtak som påvirker statens inntekter og utgifter. Både i USA og Europa er det nå vedtatt enorme stimulansepakker for å motvirke de negative økonomiske virkningene av koronaviruset.
Også her hjemme dreier det seg om et mangfold av utgiftsøkninger og tiltak som vil føre til reduserte skatte- og avgiftsinnbetalinger fra bedrifter og husholdninger. Hertil kommer nye låne- og garantiordninger.

Utsiktene fremover

Det blir åpenbart en sterk produksjonsnedgang i norsk økonomi i år. Finansdepartementet anslår at produksjonen av varer og tjenester i Fastlands-Norge vil falle med 2 prosent. Departementet har i sine beregninger forutsatt at dagens strenge smitteverntiltak varer i to måneder etterfulgt av en gradvis tilbakevending til det normale.
Departementets anslag synes å være noe optimistisk. Størstedelen av næringslivet vil imidlertid trolig komme raskt i gjenge etter at de ekstraordinære smitteverntiltakene er opphevet. I så fall vil aktiviteten kunne ta seg kraftig opp i 3. kvartal.