Fergene er selve livsnerven til mange samfunn langs kysten. 121 fergesamband holder kysten sammen.
Vi i Møre og Romsdal med våre 24 fergesamband er totalt avhengig av fergene for verdiskaping og innbyggernes hverdag. Pendlere, pasienter, turister, næringslivet - hele samfunnsmaskineriet er avhengig av fergene. Nå har vi fått en takstøkning på i snitt rundt 30 prosent. Det er lett å forstå at folk langs kysten er opprørte.Stortinget vedtok i 2017 at nye ferger skulle ha lav- eller nullutslipp. Fergefylkene er nå midt i prosessen med å følge opp dette vedtaket.
Gamle, forurensende ferger erstattes nå med grønnere ferger. Men staten har ikke i stor nok grad fulgt opp med finansiering og støtte til dette skiftet.
Dette har ifølge fylkeskommunene ført til en underfinansiering på flere hundre millioner i fergefylkene. Tall fra fylkeskommunen i Møre og Romsdal viser at underfinansieringen utgjør om lag 180 millioner kroner, noe av det samme i Nordland og det dobbelte for nye Vestland.
Dette skjer selv om regjeringen i Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019, skrev følgende:
«Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene vil regjeringen ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i ferge- og hurtigbåtsamband.»
Det ble i fylkestinget i Møre og Romsdal 9. desember 2019 vedtatt å innføre Autopass med riksregulativet for ferger lagt til grunn, og en økning på to takstsoner på de fleste fylkesveifergene i Møre og Romsdal.
Konsekvensen av at stat og fylke krangler er at vi reisende må ta regninga. Pendlere, næringslivet og folk flest har reagert kraftig på at kostnadene i stor grad blir veltet over på bilistene og transportnæringa.
Dette må regnes som en usosial beskatning av en bestemt gruppe mennesker. I tillegg får det en konkurransevridende effekt der Møre og Romsdal som fylke kommer dårligere ut enn mange andre fylker.
Historier om familier og bedrifter som sier de må vurdere å flytte på seg, er av de mange dilemmaene som nå viser seg.
Stort sett er fergene kun åpne få minutter av gangen, et gitt antall ganger om dagen og stort sett stengt på nattetid. Dette skal man altså finne seg i å måtte betale i dyre dommer for! Urettferdig er et ord som går igjen.
Om bompengeringene rundt byene ble åpnet bare en gang i halvtimen, og kostet 5-6 ganger mer, da ville det blitt opprør da. Det er på tide at fergene anerkjennes som en del av riks- og fylkesveinettet og at man betaler mer for dette gjennom skatteseddelen.
Kystfolkets bomring har alltid vært dyrere og nå skal altså prisen opp igjen. De som bor på en øy eller på andre siden av fjorden, straffes nok en gang. Det er altså bakgrunnen for det gryende opprøret.Laksebedriften Vicenco i Aukra regnet ut at økningen ville gi ekstra transportkostnader på opp mot 3,2 millioner i året. Flere andre bedrifter har også tilsvarende scenarioer der utgiftene blir så store at man må stille seg spørsmålet om det er lønnsomt å drive under disse forutsetningene.
Vi bør forvente at staten kommer med penger, samtidig må fylkeskommunen og staten ha et bedre samarbeid, dialog og styring for å drive ferjene til det beste for innbyggerne.
«Dette er helt uakseptabelt for næringsliv og innbyggarar langs kysten. Vi krev at Stortinget ved behandlinga av statsbudsjettet for 2020 tek same grep for kystfylka som for bompengemotstandarane i storbyane og betrar ferjefinansieringa slik at takstauke kan hindrast og måla for nullutslipp i ferjesektoren kan gjennomførast», skriver kystordførerne.
Den to måneder gamle facebookgruppa mot økte fergetakster teller nå nesten 25 000 medlemmer og vokser stadig. Og dette er bare i Møre og Romsdal. Hovedbudskapet til de som startet gruppen er at prisene i dag allerede er for høye og at de ytterligere økningene i 2020 på om lag 30 prosent er uakseptable.
Vi ber om at staten og fylkeskommunene kommer sammen i dialog, og får løst situasjonen Kyst-Norge nå har havnet i.
Aksjonsleder og kronikkforfatter Joachim Orvik
(Dette innlegget ble først publisert på )
Vi i Møre og Romsdal med våre 24 fergesamband er totalt avhengig av fergene for verdiskaping og innbyggernes hverdag. Pendlere, pasienter, turister, næringslivet - hele samfunnsmaskineriet er avhengig av fergene. Nå har vi fått en takstøkning på i snitt rundt 30 prosent. Det er lett å forstå at folk langs kysten er opprørte.Stortinget vedtok i 2017 at nye ferger skulle ha lav- eller nullutslipp. Fergefylkene er nå midt i prosessen med å følge opp dette vedtaket.
Gamle, forurensende ferger erstattes nå med grønnere ferger. Men staten har ikke i stor nok grad fulgt opp med finansiering og støtte til dette skiftet.
Dette har ifølge fylkeskommunene ført til en underfinansiering på flere hundre millioner i fergefylkene. Tall fra fylkeskommunen i Møre og Romsdal viser at underfinansieringen utgjør om lag 180 millioner kroner, noe av det samme i Nordland og det dobbelte for nye Vestland.
Dette skjer selv om regjeringen i Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019, skrev følgende:
«Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene vil regjeringen ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i ferge- og hurtigbåtsamband.»
Ansvarsfraskrivelse
Vi ser nå en ansvarsfraskrivelse der ingen folkevalgte hittil har tatt ansvar. Fylkespolitikerne skylder på underfinansiering fra staten for fergedrifta, mens regjeringa skylder på fylkespolitikerne som prioriterer feil i budsjettene sine.Det ble i fylkestinget i Møre og Romsdal 9. desember 2019 vedtatt å innføre Autopass med riksregulativet for ferger lagt til grunn, og en økning på to takstsoner på de fleste fylkesveifergene i Møre og Romsdal.
Konsekvensen av at stat og fylke krangler er at vi reisende må ta regninga. Pendlere, næringslivet og folk flest har reagert kraftig på at kostnadene i stor grad blir veltet over på bilistene og transportnæringa.
Dette må regnes som en usosial beskatning av en bestemt gruppe mennesker. I tillegg får det en konkurransevridende effekt der Møre og Romsdal som fylke kommer dårligere ut enn mange andre fylker.
Vi krever like vilkår
Man må kunne kreve at vilkårene for å kunne bo, jobbe og leve er like for de aller fleste i landet.Historier om familier og bedrifter som sier de må vurdere å flytte på seg, er av de mange dilemmaene som nå viser seg.
Stort sett er fergene kun åpne få minutter av gangen, et gitt antall ganger om dagen og stort sett stengt på nattetid. Dette skal man altså finne seg i å måtte betale i dyre dommer for! Urettferdig er et ord som går igjen.
Om bompengeringene rundt byene ble åpnet bare en gang i halvtimen, og kostet 5-6 ganger mer, da ville det blitt opprør da. Det er på tide at fergene anerkjennes som en del av riks- og fylkesveinettet og at man betaler mer for dette gjennom skatteseddelen.
Kystfolket straffes igjen
Bompengeopprøret i sommer startet blant annet på Nord-Jæren. Der koster det kr 22,- for liten bil og kr 55,- for tyngre kjøretøy, (ved avtale blir det 20 prosent billigere). Det som bidro til å starte opprøret, var forslag om innføring av en rushtidsavgift med doble takster. Bompengeopprøret førte til at regjeringen – rett før kommunevalget - la fire milliarder kroner på bordet for å redusere foreslåtte takstøkninger. Pluss fire milliarder til bedre kollektivtilbud.Kystfolkets bomring har alltid vært dyrere og nå skal altså prisen opp igjen. De som bor på en øy eller på andre siden av fjorden, straffes nok en gang. Det er altså bakgrunnen for det gryende opprøret.Laksebedriften Vicenco i Aukra regnet ut at økningen ville gi ekstra transportkostnader på opp mot 3,2 millioner i året. Flere andre bedrifter har også tilsvarende scenarioer der utgiftene blir så store at man må stille seg spørsmålet om det er lønnsomt å drive under disse forutsetningene.
Vi bør forvente at staten kommer med penger, samtidig må fylkeskommunen og staten ha et bedre samarbeid, dialog og styring for å drive ferjene til det beste for innbyggerne.
Opprør fra nord til sør
46 kystordførere har gått sammen om et opprop på vegne av folk og næringsliv. De reagerer kraftig på situasjonen om fergedrifta på fylkesveifergene og krever handling.«Dette er helt uakseptabelt for næringsliv og innbyggarar langs kysten. Vi krev at Stortinget ved behandlinga av statsbudsjettet for 2020 tek same grep for kystfylka som for bompengemotstandarane i storbyane og betrar ferjefinansieringa slik at takstauke kan hindrast og måla for nullutslipp i ferjesektoren kan gjennomførast», skriver kystordførerne.
Den to måneder gamle facebookgruppa mot økte fergetakster teller nå nesten 25 000 medlemmer og vokser stadig. Og dette er bare i Møre og Romsdal. Hovedbudskapet til de som startet gruppen er at prisene i dag allerede er for høye og at de ytterligere økningene i 2020 på om lag 30 prosent er uakseptable.
Vi ber om at staten og fylkeskommunene kommer sammen i dialog, og får løst situasjonen Kyst-Norge nå har havnet i.
Aksjonsleder og kronikkforfatter Joachim Orvik
(Dette innlegget ble først publisert på )
Kystfolkets bomring har alltid vært dyrere og nå skal altså prisen opp igjen. De som bor på en øy eller på andre siden av fjorden, straffes nok en gang.
Publisert: 11.01.2020 17:00
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42
