Mindre torsk, høyere priser, igjen?

Havforskerne anbefaler en reduksjon i torskekvoten på 21 prosent til neste år. Rådet er 14 prosent lavere enn anbefalt kvote for 2025. 

Hva betyr det for prisutviklingen når tilbudssiden allerede er svært stram og prisene rekordhøye?

Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring, og en nøkkelart i kontantstrømmen til de som fisker, foredler og eksporter hvitfisk. Førtehåndsprisen på torsk har stor betydning for inntektene til fiskerne og kapitalbehovet til både industrien og eksportørene. 

Prisnivået påvirker også hvem som spiser torsk, i hvilken anledning og i hvilket produktformat. Det har igjen stor innvirkning på hvilke produktformater det er lønnsomt å produsere og eksportere.

Prisendringer
I klassisk økonomisk teori danner tilbud og etterspørsel grunnlaget for prisdannelsen. Når tilbudet eller kvotene faller, er det naturlig at prisene stiger. Hvis vi ser tilbake på utviklingen i torskeprisen, har endringer i tilbud- og etterspørsel hatt stor betydning for den historisk prisutviklingen. Seks ganger har førstehåndsprisen på torsk økt med 20 prosent eller mer fra 1990 til 2024. 

Våre analyser viser at de kraftigste prisøkningene er drevet av kvotenedgang og kronesvekkelse. I tillegg stiger typisk prisene når konkurransen om råstoffet øker. Lengre perioder med lave priser har også stimulert etterspørselen og ført til prisvekst. Desto flere av disse faktorene som har inntruffet samtidig, desto høyere har prisveksten vært.

Når vi analyserer prisfallene på torsk fra 1977 og fram til i dag, er det 5 faktorer som går igjen; finansielle kriser, kvoteøkninger, kronestyrking, mangel på produksjonskapasitet og ekstreme pristopper som har redusert etterspørselen. 

I tillegg tok koronaen ned mobiliteten i samfunnet og ført til et kraftig prisfall, fordi hotell- og restaurantmarkedet stengte ned, og all torsken måtte selges i dagligvarehandelen hvor konkurransen om hylleplassen var enorm. 

Hva skjer nå?
Siden 2022 har kvoterådet for torsk blitt redusert hvert eneste år. Til neste år anbefaler det internasjonale rådet for havforskning (ICES) et kutt i torskekvoten på hele 21 prosent. Kvoterådet er 14 prosent lavere enn rådet for 2025. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen har ikke fastsatt neste års kvote, allikevel vil rådene ha betydning for prisutviklingen. 

Typisk skjer prisendringen gradvis, den første endringen kommer når kvoterådene blir kjent, deretter når den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen offentliggjør kvotene på høsten og til slutt når det skjer endringer i det fysiske tilbudet av torsk i vinterhalvåret.

Til tross for at samarbeidet med Russland er svekket etter invasjonen av Ukraina, og Russland er kastet ut av ICES, har den norsk-russiske fiskerikommisjonen typisk fulgt rådet til forskerne. I fjor var nedgangen noe mindre enn anbefalt, med et kutt på 25 prosent og ikke 31 prosent som anbefalt. Til neste år kan vi forvente at kvoten kuttes med 10 til 20 prosent.

Det er ikke bare kvoteendringer som påvirker torskeprisen. Typisk har en styrking av kronen mot euro ført til fall i torskeprisen i norske kroner, og motsatt. Etter det noe uventede rentekuttet fra Norges Bank i juni, svekket krona seg mot euro. Nordea forventer en fortsatt svak krone mot euro. Til tross for at amerikanske dollar kan svekke seg mot krona, ser vi en begrenset nedside mot euro, den viktigste eksportvalutaen for norsk torsk. 

En annen trussel mot torskeprisen er finansielle og geopolitiske kriser. De siste årene har vi hatt og har fortsatt en rekke konflikter både i Øst-Europa og Midtøsten, i tillegg har den amerikanske presidentens mange utspill ført til store børssvingninger. Konflikten i Midtøsten skaper også et større utfallsrom for oljeprisen, som igjen kan påvirke kronekursen. Den økonomiske utviklingen i Vest- og Sør-Europa har størst betydning for torsken, her vil rentekuttene og økte investeringer i forsvar, infrastruktur og energi stimulere økonomien og ha en positiv effekt på prisbildet.

Prisvekst

I juni var førstehåndsprisen på fryst torsk 23 prosent høyere enn i juni i fjor. Torskeprisen vil fortsette å stige så lenge tilbudet faller mer enn etterspørselen. Spørsmålet er imidlertid hvor mye prisen kan stige før forbruker velger andre proteinkilder? Mange forbrukere vil imidlertid fortsette å spise torsk. 

Det vil fremdeles være klippfisk av torsk i dagligvarehandelen og i restaurantmarkedet i Portugal og Brasil. Velstående og kjøpesterke briter og franskmenn vil fortsette å spise ryggstykker av torsk. 

Mange italienere velger heller ikke bort tørrfisken med det første. Det britiske Fish and Chips-konsumet vil også fortsette, både som take-away i helgene, og ikke minst når det er fotballkamper i Premier League. Likeledes viser handelsstatistikken at det er en betydelig eksport av torsk til «nisjemarked» med høy betalingsevne og -vilje. 

I perioder med lave kvoter øker den relative betydningen av slike nisjemarkeder, det samme er tilfellet for restaurantmarkedet, hvor betalingsviljen er høyere enn i dagligvaremarkedet.

De siste 10 årene har eksportprisen på fryst torsk økt med 224 prosent. Prisveksten har ikke kommet av seg selv. I tillegg til reduserte kvoter har næringen gjort veldig mye riktig for å sikre høye priser, særlig knyttet til produktutvikling. 

Den høye matvareinflasjonen gjør at vi heller ikke kan bruke historiske priser som grunnlag for å vurdere det framtidige prisbildet. Med utsiktene framover, både i råvare- og forbrukermarkedet, vil torskeprisen fortsette på et høyt nivå. 

Fordi prisøkningen i år har vært høyere enn mange forventet, og fordi det vil ta tid før markedet aksepterer dagens høye priser, er det trolig begrenset hvor mye prisen kan stige på kort sikt. Tar vi utgangspunkt i faktorene som historisk har påvirket prisbildet på torsk, vil imidlertid prisene til neste år bli enda høyere enn i år. 

av Finn-Arne Egeness, sjefanalytiker Sjømat, Nordea