– Norske hotell tåler ikke mer formuesskatt

Mye har vært sagt om formuesskatten de siste ukene og hva konsekvensene av å øke eller fjerne formuesskatten vil ha å si for norsk samfunn og norske arbeidsplasser. I reiselivet finner vi eksempler som nyanserer det hele og viser at valget står om mye mer enn bare penger.

Blant NHO Reiselivs medlemmer er det de minste overnattingsbedriftene som nevner formuesskatten som den store utfordringen. De har ofte ett hotell, som også gjerne er et eldre bygg med stor kulturhistorisk verdi; en grunn til å besøke plassen det ligger på i seg selv og som utgjør selve rammen rundt lokalbefolkningens store anledninger.

Bygget har gjerne vært i familien i generasjoner, er nedbetalt, men har store vedlikeholdskostnader. Det er bygget i seg selv som er formuen. Skatt på dette skal betales, selv om hotellet går med underskudd.

Må tappe bedriftene
Konsekvensen av formuesskatt er derfor at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. I 2018 hadde én av tre hoteller i Norge røde tall, men mange hadde likevel penger på bok og dermed litt å gå på. Men koronakrisen har vært tøff for næringen, også i Møre og Romsdal.

Krisen er dessuten ikke over. I nylige medlemsundersøkelser fra NHO Reiseliv, sier halvparten av reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal at bookingnivået for høsten er lavere enn et normalår. Én av fire har utsatt innbetaling av skatter og avgifter, én av tre svarer at økt gjeldsbyrde blir den største utfordringen etter korona, og nær sju av ti sier at det vil ta mer enn et år å komme tilbake til normalen.

Kassa er tom
Kassa tom for veldig mange hoteller, og de lever på lån som gjør at det vil ta lang tid før de kommer tilbake til normalen etter tidenes største likviditetskrise. Det siste de trenger er enda mer lån.

Formuesskatt kan være det som gjør at nødvendig vedlikehold, nye investeringer, nye ansettelser eller nye konsepter må settes på vent. Det er fryktelig synd, for pandemien har ført til at bransjen trenger å fornye seg, og utvikle nye konsepter, for å tiltrekke seg nye markeder.

Samtidig som dette skjer, oppleves det dypt urettferdig at konkurrenter, hvor bygget eies av personer bosatt i utlandet eller til og med av offentlige etater, ikke må betale formuesskatt.

Ekstra belastning
Av disse grunnene ble formuesskatten anerkjent som en ekstra belastning for de frittstående hotellene av Stortingets flertall med de borgerlige og Senterpartiet, da Stortinget behandlet reiselivsmeldingen i 2017.

Dessverre resulterte ikke anerkjennelsen i reell endring i form av en egen økt verdsettelsesrabatt verken da eller senere. Hotellene venter fortsatt på en løsning.

Nå frykter de i stedet økt skattetrykk med et nytt flertall på Stortinget. Senterpartiets finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik har spurt finansminister Sanner om dette nylig. Siden Sp og de borgerlige tidligere hadde skjønt denne utfordringen, forventer vi derfor at Sp uansett flertall på Stortinget neste periode er med og bidrar til at norskeide hotell får redusert formuesskatt.

Norske hotell tåler ikke mer formuesskattebelastning nå. Alternativene for eierne av disse bedriftene vil etter hvert være å selge bygget de selv og forfedrene en gang la sjelen sin i, til utenlandske eiere og fortsette driften som leietakere. Eller å kaste håndkleet, fordi man ikke lenger kan tape år etter år på å holde arbeidsplassene i distriktet.

Hjørnesteinsbedrifter
Hotelleierne som driver tradisjonsrike hjørnesteinsbedrifter i hele landet, også i Møre og Romsdal, opplever at debatten stempler dem som grådige rikinger. Samtidig ser de med undring på dem som fnyser av konsekvensene av formuesskatt, og som tydeligvis mener det er ubetydelig at bedriftene konkurrerer med så ulike premisser.

Er det rettferdig at det er de minste bedriftene i næringen som rammes? Hvor mange av denne type bedrifter, møteplasser og arbeidsplasser i distriktene skal forsvinne før skatten justeres?