Ny makrellavtale, men fortsatt høyere fiske enn anbefalt

Norge, Storbritannia, Færøyene og Island er enige om en ny makrellavtale. Avtalen innebærer en halvering av den norske makrellkvoten. Det vil bidra til fortsatt høye priser, samtidig som avhengigheten av asiatiske markeder, og restaurantmarkedet, vil fortsette å øke. Industrien får det imidlertid tøft når volumet faller.

Makrellen er en av de viktigste artene i norsk fiskerinæring. I år vil norske fartøy fiske makrell for 6 milliarder norske kroner, en økning på rundt 10 prosent målt i verdi fra i fjor, til tross for at fangstvolumet har falt med nærmere 40 prosent.

Aldri før har makrellfisket generert høyere inntekter. Hittil i år er det eksportert makrell for 8 milliarder norske kroner, en økning på 3 prosent fra i fjor.

Utviklingen i fangstvolum og prisnivå reiser flere interessante spørsmål. Hvorfor faller kvoten? Kan kvotenedgangen alene forklare prisvekst? Vil makrellprisene fortsette å stige? Og ikke minst, hvordan påvirker dette lønnsomheten i verdikjeden?

Mindre fisk

Kyststatene i Nordøst-Atlanteren har tilsynelatende vært enig om totalkvoten for makrell, men ikke fordelingen av den. Summen av kvotene i de ulike kyststatene har derfor vært høyere enn anbefalingene til det internasjonale rådet for havforskning (ICES). 

I år anbefalte ICES en kvote på 576 958 tonn makrell. Summen av de ulike kyststatene sine forventede fangster for 2025 er imidlertid estimert til 755 143 tonn av ICES. 

Mangelen på internasjonale kvoteavtaler påvirker nå for alvor fangstvolumet, særlig fordi rekrutteringen av nye årsklasser har vært svak de siste årene.

Denne uka har Norge, Storbritannia, Færøyene og Island inngått en ny og langsiktig avtale om forvaltning og fordeling av makrellbestanden og -kvoten. Avtalen, som fortsatt ikke inkluderer EU, gjelder ut 2028. Avtalen bygger på den eksisterende avtalen mellom Norge, Storbritannia og Færøyene. Norge kan fremdeles fiske deler av kvoten i Storbritannias økonomiske sone, mens Færøyene og Island får adgang til å fiske deler av kvoten i norsk økonomisk sone.

Totalkvoten for atlantisk makrell i 2026 settes til 299 010 tonn. Kuttet er nødvendig i lys av de vitenskapelige rådene. 

Havforskerne anbefalte i utgangspunktet en kvotenedgang på 70 prosent til 174 357 tonn. Det betyr at fisket sannsynligvis blir 72 prosent høyere enn anbefalt. Norges kvote for 2026 blir på 78 939 tonn, det laveste nivået siden begynnelsen av 1980-tallet. Det er sjette året på rad at det anbefales en kvotereduksjon.

Prisdrivere

Samtidig som kvotene har falt, har makrellprisene økt. 

I Sildelaget har prisene steget med nesten 80 prosent det siste året. Det er ikke bare en, men flere forklaringer på den kraftige prisstigningen. Det er naturligvis umulig å komme utenom kvotenedgangen i år og til neste år, men den kan ikke alene forklare prisbildet. 

I flere artikler har Nordea trukket fram den økte andelen makrell som eksporteres til de best betalende markedene i Asia som en av forklaringene på prisveksten. I Asia har det også skjedd mye. I dagligvarehandelen har ulike beinfrie filetprodukter av makrell blitt et stadig vanligere syn, samtidig som salget i restaurantmarkedet har økt. Her er det særlig framveksten av japanske restauranter utenfor Japan som har stimulert etterspørselen.

Fordi makrell er en sentral art i det japanske kjøkkenet, gjør veksten at makrellen finner veien til stadig nye markeder, samtidig som mengden makrell som selges i restaurantmarkedet også øker. Det er viktig fordi segmentet normalt har høyere betalingsevne og -vilje enn dagligvarehandelen. Samtidig vet vi fra andre arter at utvikling av nye marked har en positiv effekt på etterspørselen. 

Fordi dagens førstehånds- og eksportpriser ikke har møtt forbrukerne i detaljistleddet for fult, er det for tidlig å konkludere med at dagens priser er bærekraftige. 

Prisutviklingen på makrell viser imidlertid hvor viktig det er med både markeds-, produkt- og segmentutvikling, både når kvotene er høye og lave.

Kvotenedgangen i år og til neste år er dramatisk, og vil påvirke hele verdikjeden for atlantisk makrell, inkludert næringens underleverandører. 

Aller tøffest vil det bli for industrien som har mistet og vil miste mye volum. En forutsetning for at industrien skal tjene penger neste år er høyere marginer per kilo makrell. Med dagens konkurransesituasjon virker det imidlertid svært krevende. 

Det er rett og slett for mange mottak langs kysten når kvoten er så lav. I reguleringene skal kystfartøyene ha 18,5 prosent av totalkvoten, eller minimum 25 000 tonn. 

Med en norsk kvote på 78 939 tonn, øker kvote-andelen til kyst til 31,7 prosent. Nedgangen i fangstvolumet blir dermed større for hav- enn kystfartøyene.

Dermed vil også nedgangen i fangstinntektene være større for havfiske- enn kystflåten.

Selv om både Norge, Storbritannia, Færøyene og Island har kommet til enighet om en ny makrellavtale, er det aggregerte fisket fortsatt betydelig høyere enn anbefalt. Kyststatene må derfor fortsette arbeidet med å sikre et bærekraftig makrellfiske. Det kraftige kvotekuttet vil bidra til at prisene fortsetter på et høyt nivå, i hvert fall i et historisk perspektiv. 

Høye priser hjelper imidlertid først og fremst fiskeflåten. Industrien vil få det mer krevende neste år.