Selv om smittevernstiltakene fortsatt gjør at mange restauranter enten er stengt eller driver med redusert kapasitet, viser prisutviklingen i Surofi at etterspørselen etter hvitfisk gradvis normaliseres. Hittil i år er verdien 13 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag (Surofi) er landets nest største salgslag i hvitfisksektoren og har enerett på all førstehåndsomsetning av hvitfisk og skalldyr i sitt område.

Fra kontoret i Ålesund ble det omsatt fisk for 2,5 milliarder norske kroner i fjor, en nedgang på 14 prosent fra rekordåret 2019.

Nedturen skyldes primært pandemien. På det digitale årsmøtet til Surofi ble Nordea utfordret til å se nærmere på veien ut av pandemien for hvitfisknæringen. For å svare på spørsmålet var det naturlig å starte med utviklingen i salgslaget før pandemien og deretter se på hva som har skjedd under pandemien. En slik kunnskap gjør det enklere å forstå hva som vil skje etter pandemien.

Selv om nedturen under pandemien har vært stor, vil oppturen etter pandemien være minst like stor. Først og fremst fordi det er smitten og smittevernstiltakene som styrer etterspørselen. Når den medisinske krisen er løst, er også den økonomiske krisen løst. Da kommer også etterspørselen tilbake til nivået før pandemien.

Før pandemien
Torsken var den økonomisk viktigste arten i Surofi før pandemien. I flere år var imidlertid seien viktigst, men den positive prisutviklingen på torsk etter rekordkvoten i 2013, forklarer hvorfor torsken siden har vært størst målt i verdi.

Fordi det primært er havgående fartøy som trålere og linefartøy som står får omsetningen i Surofi og avstanden til fiskefeltene er store, omsettes det meste av torsken fryst.

Den fryste torsken har i all hovedsak fire markedsbein å stå på; klippfiskmarkedet i Portugal og Brasil, fish and chipsmarkedet i Storbritannia, dobbeltfryste filetprodukter og tinte torskefileter basert på fryst råstoff omsatt i europeisk dagligvarehandel.

En kontinuerlig produktutvikling med utgangspunkt i torsk har bidratt til at torsken har blitt kanalisert til flere produktkategorier og i flere markedssegmenter enn før. Det har løftet omsetningsverdien på torsk.

Under pandemien
I månedene før pandemien var prisene på torsk og hyse rekordhøye og etterspørselen større enn noen gang. Så kom pandemien som en «svart svane» og skapte en humanitær og medisinsk krise som foreløpig har tatt livet av nesten tre og en halv million mennesker.

Selv om pandemien har medført mange og komplekse utfordringer for hvitfisknæringen, er den største enkeltutfordringen at mange restauranter i store hvitfiskmarkeder har stengt dørene eller redusert kapasiteten for å overholde lokale smittevernregler.

Samtidig har pandemien rammet viktige torskemarkeder som USA, Brasil, Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania og Tyskland hardt. Den største prosentvise nedgangen i eksportstatistikken under pandemien har fersk filet, skrei, klippfisk og tørrfisk hatt. Det er alle produkter som typisk konsumeres i land som er hardt rammet av pandemi og hvor konsumet i stor grad skjer enten ute eller hjemme i sosiale lag.

Selv om dagligvaremarkedet har blitt sterkere, har vi opplevd det største fallet i torskeprisen noensinne.

Likevel vil verdien av det totale torskefisket være høyt i et historisk perspektiv, fordi man har evnet å utvikle en rekke produktkategorier som torsken kan kanaliseres til, selv i krisetider.

Annerledes krise
Pandemien er imidlertid en annerledes krise, hvor det ikke er noe fundamentalt galt med økonomien. Det er derfor grunn til å tro at vi raskt vender tilbake til en ny normal når smitten faller og smittevernstiltakene reduseres. Parallelt har mange forbrukere store sparebuffere og de offentlige støttepakkene er større enn noen gang. For å finne ut hva «raskt tilbake til normalen» betyr, er det hensiktsmessig å se hva som har skjedd under tidligere kriser?

Siden årtusenskiftet har torsken opplevd tre perioder med fall i etterspørselen før pandemien. Den første nedturen kom i forbindelse med krisen i verdensøkonomien i 2001 til 2003, deretter under den internasjonale finanskrisen i 2008 og 2009 og til slutt under gjeldskrisen i Europa noen år senere. Målt i førstehåndsverdi falt etterspørselen tre år på rad under den første krisen, to år under den andre og ett år under den siste. Et relevant spørsmål er naturligvis når etterspørselen etter torsk er tilbake på nivåene før pandemien?

Oppturen
I dag har normaliseringen begynt i takt med at stadig flere er vaksinert og rekordstore tiltakspakker er introdusert. Allikevel vil vi trolig ikke være tilbake på nivåene før pandemien før årsskiftet. Da vil pandemien ha påvirket etterspørselen i 18 til 24 måneder.

Kvoterådene for torsk, som kommer i sommer, vil imidlertid ha stor påvirkning på det kortsiktige prisbildet. Samtidig er det grunn til å tro at torsken som er foredlet til både saltfisk, klippfisk og tørrfisk på lave råstoffpriser i vinter, vil forsinke prisoppgangen noe. Både fordi det er stor konkurransen mellom produsentene og fordi markedet har kjennskap til råstoffprisene i vinter. Likeledes sliter mange av markedene for klippfisk, saltfisk og tørrfisk med høyere smittetall enn andre og særlig Brasil vil slite med pandemien en stund til.

Samtidig er det grunn til å tro at torsken vil profitere på ting som har skjedd under pandemien.

Under pandemien har eksempelvis torsken blitt kanalisert inn i flere kanaler enn før pandemien. Et annet poeng er at billigere torsk har gjort at nye forbrukergrupper har kunnet spist torsk, eksempelvis har vi sett mer fersk ryggstykker av torsk i norske butikker enn før krisen.

Mye torsk har også vært på salg, eksempelvis har Meny i Ålesund hatt torskefilet til 120 kroner per kilo på tirsdagstilbud. Et tredje argument er at den tekniske utviklingen under pandemien. Eksempelvis har app-løsninger redusert ventetiden når britiske forbrukere skal ta med fish and chip hjem på fredager eller lørdager.

Sei
Seien, som er den neste viktigste arten i Surofi, har ikke hatt de samme utfordringene som torsken under pandemien, fordi den er et billigere protein som i stor grad selges i dagligvarehandelen. Til tross for pandemien var førstehåndsverdien av sei rekordhøy i fjor. Utfordringen ligger i å løfte prisen per kilo. Grunnmuren i etterspørselen etter sei er klippfisk, klippfiskindustrien kjøper nesten 60 prosent av all norsk sei. Brasil vil hente seg inn igjen etter pandemien, samtidig som eksporten av klippfisk av sei til Karibia og Vest-Afrika er høyere enn på samme tid i fjor. Skal seien fortsette veksten, må den få flere bein å stå på, her vil særlig filetindustrien være viktig.

Slik som alle andre kriser har pandemien påvirket etterspørselen etter torsk. Fallet i etterspørselen har redusert omsetningen i Surofi. Gjeninnhentingen i økonomien går imidlertid raskt som følge av vaksineprogram og enorme tiltakspakker fra myndigheter i flere land. Det bidrar til at oppturen i SUROFI allerede har begynt.

Det er ingen grunn til at oppturen ikke fortsetter til nivået før koronaen når alle er vaksinert.