Reiselivet i Ålesund en del av løsningen

I den kommende stortingsperioden står landet ovenfor en rekke, store samfunnsutfordringer som vil prege den politiske agendaen. Slik er reiselivet i Ålesund en del av løsningen på disse utfordringene.

Klimakrisen er vår største utfordring. Norge skal kutte sine utslipp med minst 50 prosent innen 2030. Skal vi klare det må myndigheter og næringslivet jobbe sammen for å skape de grønne løsningene. Reiselivet i Norge består av overnatting, servering og opplevelser, som stort sett er nullutslippsbedrifter grunnet en kraftfull satsing på omstilling til grønn drift.

Transporten mellom opplevelsene kan også bli helt utslippsfri med tilgjengelig teknologi, forutsatt at fylkeskommuner og kommuner velger el-busser, el-ferger, hydrogen-fartøy og el-varebiler, og at staten utvider elbilfordeler også til lastebiler, buss og båt. Det første el-flyet mellom Bergen og Stavanger vil trolig fly i 2026.

Reiselivet er på god vei til å bli en utslippsfri bransje, og ferske NHO-tall viser at tre av ti reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal har gjort omstillingstiltak som gjør bedriften mer klimavennlig, enten før eller under pandemien. Med treffsikre tiltak på forurensingsleddet, kombinert med stimuli i kommunene, regionene og nasjonalt, vil den omstillingen som allerede er godt i gang komme enda raskere.

Behov for å skape flere jobber
Reiselivsnæringen er også en viktig del av løsningen på Norges utfordringer med å skape flere nye jobber. Rundt 20 prosent av reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal melder at de er blant de største sysselsetterne i egen kommune. Reiselivets eksportbidrag er at flere utenlandske gjester kommer til Norge, og at flere nordmenn reiser mer i Norge fremfor utlandet.

Vi har hatt en sterk vekst av utenlandske turister frem til pandemien rammet oss, og prognosene tilsier at veksten vil fortsette etter pandemien. Dessuten er det ingen tvil om at nordmenn i økende grad søker opplevelser, og at mange nye jobber vil bli skapt innen opplevelsesbaserte tjenester de neste årene.

De siste 30 årene har tjenestenæringenes samlede verdiskaping firedoblet seg, mens industriens verdiskaping til sammenligning har doblet seg. Det ligger et stort potensial for vekst innen tjenestenæringene - som reiseliv er en del av.

Reiseliv reduserer utenforskap
Vi trenger flere nye arbeidsplasser, samtidig må vi redusere antallet som står utenfor arbeidslivet. Velferdssamfunnet er avhengig av at flere kommer seg i jobb, og her kan reiselivet være en del av løsningen.

For veldig mange unge er en jobb på et hotell eller i en restaurant deres første møte med arbeidslivet, en døråpner til praksis, erfaring og kompetanse og et springbrett til en karriere for hele livet. Mange av konserndirektørene i reiselivet startet som kokk og har bygget seg opp i bransjen.

Reiselivsbedriftene stiller høye krav til både utdannelse og kompetanse, men har også plass til de som, av en eller annen grunn, har falt utenfor og som trenger en ny sjanse. Syv av ti reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal sier at de har ansatte med hull i CVn eller som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.

EØS-avtalen er viktig
Ifølge Menon-tall fra 2019, sysselsetter reiselivet i Ålesund nær 1.800 ansatte. I Møre og Romsdal jobber over 8.000 i reiselivet. Fremover vil næringen trenge mange dyktige ansatte med ulike bakgrunner, også kompetanse fra Europa.

Norge har mangel på arbeidskraft og reiseliv er blant flere bransjer som er helt avhengig av arbeidskraft fra utlandet for å møte økt etterspørsel i høysesongene. For mange er omsetningen de får i høysesongen det de skal leve av resten av året. Sesongarbeiderne sikrer dermed helårsarbeidsplasser for de som bor og jobber i lokalsamfunnet.

Som et rikt land med de høyeste lønningene i Europa kan vi dekke arbeidskrafts-underskuddet ved hjelp av EØS-avtalens frie bevegelse av arbeidskraft i Europa. EØS-avtalen må derfor ligge fast.

En by med puls
Bærekraftig by- og stedsutvikling kommer til å bli en av de viktigste sakene i neste stortingsperiode. Hvordan kan kommunen, gjennom sin reguleringsplan, utvikle en smart og bærekraftig by eller tettsted som er god å bo i og god å besøke også i fremtiden. Reiselivet spiller uten tvil en nøkkelrolle her. For det er nettopp hoteller, restauranter, kafeer, kultur og uteliv som skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil flytte dit og bli boende.

I Norge bor over 80 prosent av innbyggerne i til sammen 1.000 tettsteder og byer. Alle disse trenger bevisst stedsutvikling for å skape puls, og reiselivet er medspilleren som skaper dette. FNs program for Smart and Sustainable cities erkjenner at klimakrisen bare løses gjennom å gjøre verdens byer og tettsteder klimanøytrale. Derfor blir by- og regionutvikling avgjørende.

Folkehelsen må bedres hvis vi skal klare å få ned statens helseutgifter. Folkehelse ivaretas gjennom friluftsliv og aktiviteter tilrettelagt for både innbyggere og besøkende. Stadig flere vil ha et aktivt liv og aktive ferier. Derfor er det stor helsegevinst i å tilrettelegge for naturbasert reiseliv og friluftsliv som klatreparker, guidede toppturer, rafting og skiaktiviteter.

Uansett sammensetning av Stortinget, vil klima, helse og jobbskaping prege den politiske agendaen i neste stortingsperiode. Satser myndighetene på reiseliv, vil de få god drahjelp i jobben med å løse disse store samfunnsutfordringene.

Av Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, og Cathrine Stadsvik, styreleder i NHO Reiseliv Regionstyre Midt-Norge