Torsken er den økonomisk viktigste arten i de norske fiskeriene, samlet fangstverdi i 2016 var NOK 6,45 milliarder. Med prisutviklingen hittil i år, og siden 68 prosent av årets kvote allerede er fisket opp, er det grunn til å tro at førstehåndsverdien av torsk vil lande på over NOK 7 milliarder i år. Økt etterspørsel etter torsk, produktutvikling, høyere andel ferskeksport og større konkurranse om råstoffet er sentrale forklaringer på rekordverdien.
Prisen per kilo torsk til fisker er ikke unik. Justerer vi for inflasjon, har prisen per kilo vært høyere både fra 1999 til 2001 og fra 2006 til 2008. Det unike med årets sesong er imidlertid prisen per kilo i en periode med høye kvoter. Nordea sine analyser viser at dagens torskepriser historisk tilsvarer en norsk kvote på rundt 225 000 tonn, mens årets kvote er på 412 000 tonn. Det forklarer hvorfor fangstinntektene fra torskefiskeriene er rekordhøye for fiskeflåten.

Fra fryst til tint

I perioden etter andre verdenskrig skulle fiskerinæringen i Nord-Norge industrialiseres med fryst torskefilet som det viktigste produktet. Globaliseringen av råvaremarkedet for fryst torsk på 1990- og 2000-tallet, flyttet imidlertid produksjonen av fryste filetprodukter til lavkostland, hvor produsentene kunne utnytte lavere lønnskostnader til manuell produksjon. Manuell produksjon gir høyere utbytte, krever færre investeringer i kapitalkrevende utstyr og øker derfor betalingsevnen for råstoffet. I perioder med høye kvoter har produsentene og deres eksportører hatt problemer med å differensiere fryst torskefilet fra andre og billigere hvitfiskarter. Fordi lav pris er det viktigste kjøpskriteriet for fryst filet, har det i perioder vært nødvendig å bruke pris for å stimulere etterspørselen, noe som har påvirket prisbildet negativt.
De siste årene har vi sett en vekst i tilbudet av tinte filetprodukter av torsk i europeisk dagligvarehandel, en utvikling som har vært med på å løfte torsken inn i produktkategorier med høyere betalingsvilje enn fryst filet. Tinte filetprodukter har i mange segmenter erstattet ferske filetprodukter. Fordi tinte filetprodukter kan tilbys hele året og svinnet er lavere enn for fersk filet, har denne utviklingen bidratt positivt på salgs- og prisutvikling av torskefilet i europeisk dagligvarehandel.

Konvensjonell

Klippfiskindustrien har møtt globaliseringen med en stadig mer effektiv produksjon. Produktivitetsgevinsten har gjort det mulig å forsvare høyere råstoffpriser. Historisk har likviditetsutfordringer og kapitaltilgangen satt begrensninger på betalingsviljen til klippfiskindustrien i perioder med høye kvoter. Fordi det er kort tid mellom kjøp og salg, har den økte eksporten av fersk torsk redusert likviditetsutfordringene til klippfiskindustrien og redusert andelen torsk til salting fra et snitt på 47 % i perioden 1988-2016, til rundt 39 % de siste fire årene. Det har medført at saltfisk og klippfiskmarkedet i enda større grad har blitt selgers enn kjøpers marked, og skapt grunnlag for høyere priser. Særlig i perioden 1994-1998 tok saltfisknæringen unna mye av kvoteøkningen. Det resulterte i at prisen måtte reduseres, både for å stimulere etterspørselen, men også på grunn av likviditetsutfordringene i hvitfiskindustrien. Justert for inflasjon er prisen på saltfisk av torsk 50 prosent høyere i dag enn i 1996.
De siste årene har vi sett at stadig mer av torsken som saltes i Norge, også tørkes før eksport. Historisk har mye saltfisken som har vært eksportert til Portugal blitt tørket til klippfisk. I dag blir rundt to tredjedeler av saltfisken som eksporteres til Portugal, foredlet til fryste utvannede «bacalhau-produkter». Introduksjonen av slike produkter har utvidet sesongen for konsum av klippfisk og ført til at forbrukere i flere segmenter velger klippfisk oftere enn før.
Et annet viktig poeng for å forklare prisutviklingen på torsk, er at det er færre inngangsbarrierer for aktører som ønsker å kjøpe og selge fersk torsk, enn for de som ønsker å foredle torsken ytterligere. Økt ferskeksport har derfor gitt flere kjøpere, økt konkurranse og bidratt til høyere priser på første hånd. For landindustrien er trolig lønnsomheten i denne produktkategorien fallende, særlig i perioder med store landinger.

Laksepriser

Den økte etterspørselen etter fersk laks, kombinert med redusert tilførsel de siste 18 månedene, har bidratt til høyere laksepriser. Det har ført til at både foredlingsindustri, supermarkeder og forbrukere i hele Europa har lett etter andre råvarealternativer. Torsk er en av disse. Markedsobservasjoner viser stadig flere identiske produkter med laks og torsk som råvare i europeisk dagligvarehandel.
Torsken vil sette enda en ny rekord målt i førstehåndsverdi i 2017. Forklaringen er først og fremst økt etterspørsel, produktutvikling, større konkurranse om råstoffet, en mer effektiv klippfiskproduksjon og flytting av filetproduksjonen til land som profiterer på enten lave(re) lønnskostnader eller nærhet til markedet. Filetprodusentene som profiterer på slike fortrinn, har muligheter til å betale mer for torsken enn norske filetbedrifter. Det forklarer den kraftige nedgangen i norsk filetproduksjon de siste 20 årene.
Med en god bestand- og markedssituasjon forventer vi høye fangstinntekter fra torsken også i neste treårsperiode.