Havvind innfelt terje aasland foto equinor ntb kommunikasjon 11
VINDKRAFT: Regjeringa har nylig lagt fram sin plan for utbygging av havvind. En rekke aktører i industrien mener det bør skje raskere, mens fiskeriet er bekymret for sameksistensen. Foto: Equinor/Ntb Kommunikasjon
Synspunkt

Samspill om havvind

Utbygging av havvind må gjøres gradvis og på en skånsom måte, skriver olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i dette innlegget.

09.06.2022

Vi legger til rette for en storstilt satsing på havvind, i samspill med viktige næringsinteresser til havs og på lag miljøet. Derfor må utbyggingen gjennomføres gradvis og på en skånsom måte.

Regjeringen presenterte nylig en kraftfull plan for utbygging av havvind på norsk sokkel. Ambisjonen er at vi innen 2040 skal ha tildelt områder hvor det totalt kan bygges så mye som 30.000 MW havvind.

Dette kan gi en produksjon som tilsvarer nesten like mye kraft som hele vannkraftsystemet vårt produserer i dag. Satsingen skal gi et grønt industriløft og sikre folk og bedrifter i hele Norge tilgang på kraft.

Vi satser stort. Og vi satser nå. Men for at denne svært ambisiøse planen skal lykkes, er det viktig at vi spiller på lag med både nærings- og miljøinteresser.

En inkluderende prosess og dialog med fiskeriene er blant annet helt avgjørende for å lykkes. Vi må jobbe raskt, men også klokt.

Vi er utålmodige etter å komme i gang. Nå legges grunnlaget for et nytt norsk krafteventyr, og vi jobber så raskt som mulig. Samtidig er det klokt at vi legger opp til en prosess som skjer stegvis og med rom for fleksibilitet.

Vi skal ikke binde oss til en tidsplan med rigide krav til for eksempel årlige utlysninger. Ambisjonen tilsvarer et kraftvolum som er på nivå med hele det norske vannkraftsystemet og bygging av så mye som 1500 vindmøller.

Da må vi ta oss tid til å lære og justere underveis, og til å lytte til erfaringer som kommer underveis i prosessen.

Vi skal i løpet av neste år både lyse ut og tildele areal på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II. Så har vi varslet at det kommer en ny og omfattende runde med utlysning og tildeling av havområder i 2025, som legger til rette for skalering, teknologiutvikling og industrialisering.

Da er det en fordel at vi har hatt tid til å evaluere de erfaringene vi har gjort oss gjennom de tildelingene som allerede er gjort. I tillegg vil vi legge opp til en utbygging som åpner for bruk av ulike nettløsninger.

Det vil bli vurdert kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge for hver utlysning.

I det lange løp vil vi alle tjene på at utbyggingen av havvind baseres på grundige vurderinger og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Derfor vil vi mellom hver tildelingsrunde evaluere effektene på kraftsystemet, natur og miljø, konsekvenser for fiskeri og andre havnæringer og ringvirkninger i leverandørindustrien.

Den kraftfulle havvindsatsingen som vi nå legger opp til vil bety mye for den norske leverandørindustrien og norske verft.

Norge har havområder med gunstige vindforhold, arbeidsfolk med verdensledende teknologikompetanse og et godt samarbeid mellom stat og næringsliv.

Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Og lykkes vi, vil vi skape tusenvis av arbeidsplasser i hele Norge. Det skaper trygghet, både for norsk industri og for folk.

Men vi må også passe på at vi ikke rykker for raskt fremover. Vi ønsker å bygge norsk leverandørindustri når vi satser stort på havvind, men dersom industrien ikke rekker å følge med, og posisjonere seg, kan vi risikere at kapasiteten blir for lav, og kostnadsnivået deretter.

Når vi legger opp til et fleksibelt opplegg med grundige evalueringer underveis legger vi også best mulig til rette for norske leverandører.

I Norge har vi lang erfaring med utbygging av store industriprosjekter til havs, utbygging av nett og kraftproduksjon på land, og vi har gode og grundige konsesjonsprosesser. Nå forener vi ønsket om å komme raskt i gang med grundige konsesjonsprosessen.

I vårt reviderte budsjett, som ble lagt frem nå i mai, bevilget regjeringen derfor 65 millioner til havvind-undersøkelser. Disse bevilgningene skal gå til kartlegging av havbunnen i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

På den måten kommer vi i gang med en del av konsekvensutredningen allerede før konsesjonssøknad kan behandles. Vi ønsker god sameksistens mellom havnæringene.

Målet er å finne løsninger som er basert på kunnskap og som sikrer bærekraftige vekstmuligheter også i fremtiden. Fiskerinæringen er svært viktig for Norge, og det må tas hensyn til denne næringen når vi nå utvikler nye havnæringer.

Regjeringen har derfor foreslått å styrke bevilgningen til Havforskningsinstituttet med 10 millioner kroner til kartlegging av hvordan eksisterende og nye næringer påvirker hverandre og økosystemene.

Det er mange som har etterlyst et ambisiøst mål for norsk havvindsatsing. Det har vi levert. Når vi skal realisere denne ambisiøse målsettingen, må vi levere i alle deler av prosessen.

Også i kunnskapsinnhenting, evalueringer og justeringer underveis. Og det skal vi. Jeg ser fram til å fortsette arbeidet sammen med industrien, fagbevegelsen, kraftnæringen, fiskeri- og havnæringene og miljøorganisasjonene.

Bare slik kan havvind bli en vesentlig del av Norges fremtid som energi- og industrinasjon. Verden trenger mer fornybar energi. Det skal Norge levere.

Norge har alle forutsetninger for å plassere seg som en av verdens ledende havvindnasjoner. Nå legger vi grunnlaget for en ny milepæl i norsk industri- og energihistorie, og vi skal lykkes. Da må vi ta oss tid til å lære, evaluere og lytte.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap)

Publisert: 09.06.2022 08:58

Sist oppdatert: 09.06.2022 09:07

Mer om
Annonsørinnhold