Avisoverskriftene domineres av økonomiske forhold som inflasjon, renter og kronekurs. I tillegg får klimaendringer, storpolitikk og krigshandlinger mye spalteplass, men hvordan påvirker disse forholdene norsk sjømatnæring?

Norsk sjømat foredles og konsumeres i mer enn 150 land. Det gjør at globale forhold påvirker næring. Etter pandemien har det vært store bevegelser i økonomien. Høy inflasjon og kraftig prisvekst har gitt økte styringsrenter, og påvirket kjøpekraften til forbrukere med lån og finanskostnadene til industrielle aktører. Samtidig har en rekke krigshandlinger fått mye oppmerksomhet. Hvordan påvirker all turbulensen norsk sjømatnæring?

Økonomiske forhold
For å dempe eller stimulere den økonomiske aktiviteten bruker sentralbankene styringsrenten som virkemiddel. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har rentenivået i eurosonen vært svært lavt eller negativt. Hensikten har vært å stimulere økonomien. Rentenivået påvirker forbruket, valutakurser, prisingen av verdipapirer, boligpriser og etterspørselen etter lån og investeringer. Da den økonomiske aktiviteten skøyt fart etter koronaen, ble rentene satt opp fra rekordlave nivåer.

Flere studier peker på at utviklingen i verdsøkonomien har vært en viktigere driver for etterspørselen etter sjømat. Det forklarer hvorfor eksportverdien av norsk sjømat ofte faller under økonomiske kriser. I takt med gjenåpningen av samfunnet etter pandemien var prisveksten i perioder høyere enn lønnsveksten. Dermed måtte mange forbrukere ta tøffe økonomiske prioriteringer. Flere forbrukere byttet derfor ut dyre proteinkilder med rimeligere, noe som forklarer den svake utviklingen i eksportverdien av norsk sjømat i euro i fjor.

Utviklingen i kjøpekraft har derfor større betydning for etterspørselen etter sjømat enn rente og inflasjonsnivået. Selv om høyere renter reduserer kjøpekraften til de som har lån, er økonomien i de største markedene for norsk sjømat fortsatt god, og mange forbrukere vil få økt kjøpekraft til neste år..

Kronekurs
En svak norsk krone fører imidlertid til økt prisvekst fordi importerte varer og tjenester blir dyrere. Når krona er svak er det også mer krevende å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til norsk fiskeindustri. Allikevel er kronesvekkelsen positivt for sjømatnæringen fordi majoriteten av fisken eksporteres. Når krona svekker seg, øker inntektene når betalingene i utenlandsk valuta veksles om til norske kroner. Sammenlignet med 2019 har kronesvekkelsen løftet eksportverdien av norsk sjømat med nesten 25 milliarder norske kroner.

Krig, storpolitikk og sanksjoner
I dag er det en rekke store konflikter i verden. Med unntak av Ukraina og Israel er eksporten av norsk sjømat til de krigsherjede områdene begrenset. Eksportstatistikken viser at krigene heller ikke har noen innvirkning på eksporten hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Før den russiske invasjonen hadde Ukraina gradvis fått økt betydning som foredlingsmarked for norsk sjømat. Krigen har gjort at noe av foredlingen er flyttet til andre europeiske land.

Sanksjoner mot russisk fisk etter invasjonen av Ukraina har økt prisen på fryst torsk. Det skjer fordi mange kjøpere har styrt unna fisk med russisk opprinnelse. Likeledes har etterspørselen etter norsk torsk økt i USA fordi amerikanske myndigheter har innført forbud mot import av russisk torsk, uavhengig av hvor den er foredlet. Det amerikanske importforbudet er også en av forklaringene på hvorfor prisen på den minste fryste torsken har steget mer enn storfisken hittil i år i prosent.

Globalisering og proteksjonisme
Globaliseringen har vært en viktig driver for den globale velstandsutviklingen og løfte etterspørselen etter norsk sjømat. I dag ser Verdens handelsorganisasjon (WTO) økende proteksjonisme, hvor flere land beskytter egne bedrifter mot konkurransen fra utenlandske bedrifter. I tillegg har flere land begrensninger på landinger av fisk i utlandet. Det har redusert og vil redusere råstofftilgangen til norsk industri. Økte tollsatser på bearbeidede produkter vil kunne bidra til økt eksport av råvarer og mindre foredling i Norge.

Klimaendringer
Klimaendringenes påvirkning på sjømatnæringen er sammensatt. De påvirker både produktiviteten og vandringsmønsteret til flere bestander, og hvilke områder som er egnet for akvakultur. Temperaturøkningen i havet har en samlet negativ innvirkning på produktiviteten i verdens fiskerier, men mange av våre viktigste bestander har en positiv effekt av klimaendringene fordi et varmere hav øker produktiviteten. Den marine hetebølgen utenfor Nord-Norge i august ført blant annet til rekordhøye lusetall i nord i høst. Forvaltningen har også blitt mer krevende i takt med klimaendringene, fordi det påvirker vandringsmønsteret til flere bestander. Økt utbredelse av makrell i Nordøst-Atlanteren er en av årsakene til at kyststatene ikke blir enig om en bærekraftig kvotefordeling.

Nærhet til ressursen har vært viktig for fiskeindustrien. Fordi klimaendringene påvirker vandringsmønsteret til bestandene, kan det konkurransemessige fortrinnet med nærhet til ressursen forvitre som følge av klimaendringene. Ett foredlingsanlegg som hadde en gunstig plassering for 30 år siden, har ikke nødvendigvis det i dag. Fordi fotavtrykket til sjømat er lavere enn mange andre proteinkilder, er sjømat en av løsningene på å produsere mer mat med lavere fotavtrykk i naturen.

Til tross for mye turbulens i omgivelsene, er det fortsatt en sterk etterspørsel etter norsk sjømat. Sammenlignet med fjorårets «elleville» rekord, har eksportverdien falt med kun én prosent hittil i år. Det forteller at norsk sjømat er et attraktivt produkt, og at mat er et nødvendighetsgode. Basert på den historiske utviklingen i verdensøkonomien, framstår en nedtur i økonomien som den største trusselen. Derfor er det avgjørende at sentralbankene evner å bruke styringsrenta som virkemiddel for å skape en myk landing i økonomien.

Egeness er en av innlederne på Fiskeri og havbrukskonferansen i Måløy onsdag 25. september