Trenger vi et eldreombud?

I 2025 vil det være flere over 65 år enn under 20 år i Møre og Romsdal. Vi må ta den demografiske utviklingen inn over oss og skape et mer aldersvennlig samfunn.

Eldre mennesker er ingen homogen gruppe. Interesser, fysisk form og yrkesdeltakelse varierer som ellers i samfunnet. Men, en ting er sikkert, gruppen sett under ett bidrar sterk til vårt bruttonasjonalprodukt gjennom frivillig innsats enten du er besteforelder og passer barnebarn, er aktiv i en organisasjon eller en god venn for noen som trenger det.

Det som kanskje er felles er at de fleste eldre går ikke i demonstrasjonstog og protesterer. De trekker seg heller tilbake. Dette var bakgrunnen for opprettelsen av et eldreombud. Både Stortinget og Regjeringen ønsket å få frem stemmene fra de eldre.

Eldreombudet sin viktigste oppgave er å være talerør og lyttepost for bredden i de eldres interesser og behov. Det trengs i en tid med store endringer der mange eldre tydelig har meldt tilbake at de føler på digitalt utenforskap, mangel på tilrettelagte boliger og nødvendig helsehjelp.

Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge ble offisielt åpnet 27. april 2021. Nå, etter et års drift, velger regjeringen å reversere tilbudet. Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at de tar sikte på å avvikle Eldreombudet fra 1. juli 2023. «Avgjørelsen er først og fremst økonomisk,» sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

I den store sammenhengen er kostnaden knyttet til driften av eldreombudet svært liten. Har behovet for et slikt ombud plutselig endret seg? Kan regjeringen konkludere med at ordningen ikke fungerer etter ett års drift midt i en pandemi?

Slik Høyre ser det, er denne beslutningen et løftebrudd overfor alle eldre. Etablering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo var også en viktig valgkampsak for både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Var dette bare tomme løfter?