Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte i midten av mars koronaviruset for en pandemi. Pandemien og tiltakene for å stanse viruset har skapt enorm usikkerhet i verdensøkonomien. Hva skjer med torskeprisen når nesten hele verden stenger ned for å få kontroll på korona-viruset? Tidligere prisfall på torsk har vært utløst av finansielle kriser i eksportmarkedene, kvoteøkninger, valutakursutvikling, mangel på produksjonskapasitet og pristopper som har redusert etterspørselen. De største prisfallene har skjedd når flere av faktorene har inntruffet samtidig.

Finanskrisen senket prisene

Til tross for at euroen styret seg seks prosent mot kronen fra 2008 til 2009 var fallet i førstehåndsprisen på torsk i norske kroner i kjølevannet av finanskrisen, det største fallet i moderne tid. Den internasjonale finanskrisen etter konkursen i storbanken Lehman Brothers høsten 2008 ga en kraftig innstramming i kapitaltilgangen globalt. Det førte til en oppbremsing av den økonomiske aktiviteten, arbeidsledigheten økte og mange fikk problemer med å betjene lånene sine. Finanskrisen gikk senere over i en gjeldskrise, hvor en rekke europeisk land slet med for stor lånegjeld i forhold til sine økonomier. Det er ennå for tidligere å vurdere effektene av koronaviruset, men tiltakene for å redusere smitten vil med stor sannsynlighet medføre økonomisk resesjon og økt arbeidsledighet, samtidig som statlige støttepakker vil øke statsgjelden til landene som rammes hardest.

Dagens situasjon

For å vurdere utviklingen i torskeprisen, er det relevant å diskutere torskens posisjon før viruset ble påvist i Norge 26. februar og vurdere hvordan torsken vil påvirkes av tiltakene for å redusere smitten, særlig i lys av faktorene som tidligere har senket torskeprisen. Slik som før finanskrisen har vi vært inne i en periode med rekordhøye førstehåndspriser. Første del av korona-krisa har gitt en dramatisk kronesvekkelse. Det gir i utgangspunktet et sterkt vern for norsk fiskerinæring. Med en eksportpris på fryst torsk i uke 10 på 4 euro, tilsvarer valutaeffekten rundt 10 kroner per kilo i norske kroner.

Etterspørsel, produksjon og logistikk

Etterspørselen etter torsk har i utgangspunktet aldri vært høyere. En viktig forklaring er at torsken foredles til langt flere produkter enn før finanskrisen og at konkurransen på første hånd er stor. Likeledes har økt eksport av fersk torsk bedret likviditeten til mange aktører. Ulike produkter rammes forskjellig av korona-tiltakene. Produktene som primært omsettes i dagligvarehandelen vil trolig klare seg bra i en periode, mens nedstenging av restauranter er allerede dramatisk for arter og produkter i restaurantmarkedet. Foreløpig tyder mye på at klippfisk og fryste, emballerte filetprodukter klarer seg bra. Kanalisering av mer fisk til slike produktkategorier vil være en løsning, men kan redusere førstehånsprisen fordi mer fisk kanaliseres til færre produkter.
Norsk produksjonskapasitet var en utfordringer da russerne landet store mengder fersk torsk i Norge på slutten av 1990-tallet. Foreløpig er produksjonskapasiteten i Norge i liten grad påvirket av tiltakene for å hindre videre smitte. Fiskeindustrien er definert som samfunnskritisk og karantenekravene er mildere enn i andre sektorer. De siste årene har fangstvolumet av torsk over 230 000 tonn blitt eksportert sløyd og hodekappet ut av landet. Globaliseringen av råvaremarkedet for fersk og fryst fisk har ført til at torsken foredles nær fangstfeltet, i lavkostland og nær markedet. Fordi nærhet til fiskefeltet ikke lengre er en forutsetning for lokalisering av fiskeindustri, har produksjonskapasiteten aldri vært større enn i dag. For at produksjonskapasiteten skal være tilgjengelig er verdikjeden avhengig av velfungerende logistikkløsninger, både for fersk og fryst torsk.
I uke 10 var eksporten av fryst torsk til Kina halvert sammenlignet med samme uke i 2019, nedgangen kan særlig forklares med opphopning av containere i stengte havner og redusert tilgang på industriarbeidere i Kina. Nedgangen fortsatt i uke 11, men blir kompensert av økt eksport av fryst torsk til Europa. For den ferske torsken er det bekymringsfullt at flere forventer en nedgang i foredlingskapasiteten i Polen etter at landets regjering stengte ned skoler, universiteter og barnehager. Fabrikkene i Øst-Europa har imidlertid innført en rekke tiltak for å redusere sårbarheten, blant annet relatert til disponering av personell og skiftordninger.

Kapitalkostnader

Slik som under finanskrisen har kapital blitt dyrere, fordi obligasjonsmarkedet tørker opp og bankenes innlånskostnader skyter i været. Produksjonen går ned og usikkerheten er enorm i lys av korona-viruset. I Nordea opplever vi allerede at kunder søker å holde på likviditet og skaffe seg ekstra handlingsrom gjennom avdragsutsettelser og økte kreditter.
Økt eksport av fersk hel torsk har de siste 5 årene forbedret likviditeten til fiskeindustrien. Dersom eksporten av fersk torsk bremser opp, vil kapitalbindingen øke og skape ytterligere utfordringer som kan redusere eksportprisen på torsk. Industribedriftene bør redusere lagerholdet, men det er krevende i flere produktkategorier fordi det er store sesongvariasjoner både i råvare- og forbrukermarkedet.

Kjøpekraft

Et sentralt spørsmål er når den humanitære og finansielle krisen vil redusere kjøpekraften til forbruker og påvirker etterspørselen etter varer og tjenester negativt. Framover er det særlig viktig å følge utviklingen i kjøpekraften i det portugisiske, britiske og franske markedet.
Det er nærliggende å forvente et fall i torskeprisen i euro, men den rekordsvake kronen fungerer som en vaksine for torskeprisen. På kort sikt framstår derfor transport og foredlingskapasitet som den største utfordringen. Et prisfall på nesten 30 prosent, slik tilfellet var etter finanskrisen, er foreløpig vanskelig å se for seg når krona har svekket seg over 25 prosent mot euro siden nyttår. Fordi vi fortsatt er i en tidlig i korona-fase, vil tiltakene, omfanget og varigheten av pandemien være avgjørende for den framtidige utviklingen i torskeprisen.