Kun ett rederi har skrevet ned flåten sin mer enn Austevoll-rederiet DOF. – Det er ikke kjekt i det hele tatt å bokføre slike tall, sier finansdirektør Hilde Drønen.
En gjennomgang av årsrapportene til de nå seks børsnoterte offshorerederiene i Norge tilbake til 2014, viser at skipsverdiene har falt med over 22 milliarder kroner,
Knappe fire milliarder av dette er ordinære avskrivinger, en regnskapsteknisk øvelse som fradragsfører verdifallet på et skip etter hvert som det brukes og slites. Denne reduksjonen i verdi er stort sett lik i gode og dårlige tider.
Resten, 18,6 milliarder kroner, er nedskrivinger – en kostnadsføring av uforutsett verdiforringelse av eiendeler, som et selskap plikter å gjøre for eksempel når etterspørselen etter produktene deres faller dramatisk.
Det kan man trygt si skjedde etter oljeprisfallet sommeren 2014, da den norske offshoreflåten gikk fra full utnyttelse til nær bråstopp.
Det børsnoterte offshorerederiet som har tatt størst nedskrivinger, er rederiene som utgjør Solstad Farstad.
Til sammen har Farstad, Rem, Deep Sea Supply og Solstad skrevet ned de rundt 150 skipene sine med cirka 9 milliarder kroner fra 2014 til 2017.
Finansdirektør Anders Hall Jomaas i Solstad Farstad er ordknapp om nedskrivningene.
– Jeg ønsker ikke å kommentere så mye rundt dette nå, sier han.
Flåten på 67 skip, inkludert datterselskapet DOF Subsea, er skrevet ned med drøye 3,4 milliarder i denne tidsperioden.
– Det er negativt at vi må gjøre nedskrivinger. Det betyr at vi får lavere egenkapital og påvirker resultatet vårt, sier finansdirektør Hilde Drønen til Sysla.
I fjor hadde DOF et underskudd på om lag 1,3 milliarder kroner.
– Det skyldtes omtrent i sin helhet nedskrivninger. Det er ikke kjekt i det hele tatt å bokføre slike tall, sier Drønen.
– Men det er for tidlig å si om det blir aktuelt, sier hun.
DOF mottar verdianslag fra eksterne selskaper som følger offshoremarkedet tett, og som de mener er de best kvalifiserte til å sette verdier på deres skip, sier Drønen.
– Har dere tatt store nok nedskrivinger?
– Jeg mener vi har gjort de rette vurderingene basert på tilgjengelig informasjon. Men jeg skal ikke legge skjul på at det er stor usikkerhet her. Det er svært krevende å beregne verdier, sier Drønen.
– For bare noen år siden var det knapt en nedskriving å spore. Tvert om var dette en sektor som hadde en svært aggressiv tilnærming til avskrivinger. Nå som vi vet fasiten skulle den vise seg å være helt feil, sier Pål Ringholm, sjef for kredittanalytikerne i Sparebank 1 Markets.
Ringholm har en regel han tyr til når det er snakk om skipsverdier: 80-prosentregelen. Den er det ikke så mange som liker å høre, forteller han.
– Alt av stål som flyter, eller står på havets bunn med tre bein, faller mellom 60 og 90 prosent i verdi når du møter et elendig marked. Det har vi sett gang på gang – selv de mest likvide markeder går kraftig ned når det er bygget for mye eller etterspørselen faller, sier Ringholm.
Ringholm vil ikke kommentere rederienes beslutninger når det gjelder nedskrivinger, men påpeker at han mener ingen egentlig har insentiver til å skrive ned skipsverdiene.
– Hele verdikjeden er enten nøytral til problemstillingen, eller ønsker å beholde verdiene så høye som mulig.
Rasjonalet hans er som følger: Rederen er glad i sine skip.
– Det gjelder alle – vi er glad i vår egen aktivitet og tror vi er spesielle, sier Ringholm.
Rederen har periodisk kontakt med skipsmeglere.
– Hun er ikke bare glad i skipene, hun er også glad i rederen, og kan ha en tilbøyelighet, bevisst eller ubevisst, til å se lysere på livet enn det er grunn til. Ingen liker egentlig å prate ned det de holder på med. Rederen får så et meglerestimat som viser at skipene er verdt omtrent like mye som de var sist gang.
– Han kan være litt bekymret etter å ha lest i avisen, men har verken modeller eller kompetanse til å overprøve de anslagene skipsmegleren har gjort, og vil være tilbøyelig til å godkjenne regnskapet.
Dermed skrives ikke skipsverdiene ned til et nivå som reflekterer de reelle verdiene, mener han.
Bankene, som har pant i skipene, har også incentiver til å være avventende.
Les også:
– Noen skjønte hva som var i gjære her, noen gjorde det ikke, men felles for alle er at de har begge beina godt plantet i dette segmentet, og har ikke fått solgt eksponeringen sin.
Dette gjelder uansett bransje i en slik situasjon, understreker Ringholm:
– Siden de har pant i eiendelene, vil banken være tilbøyelig til å avvente, ta hendene på ryggen og krysse fingrene for at markedet snur. Det går ett par runder, men så går det ikke lenger.
Med unntak av en runde i 2015, har de ikke vist spesiell interesse for nedskrivingspraksisen i offshorerederiene.
– Til deres forsvar har de en enormt vanskelig jobb. De skal ha veldig gode modeller og kunnskap for å påvise at verdiene i regnskapene ikke stemmer, sier Ringholm.
DOF er .
Det endte med at Finanstilsynet kom med noen bemerkninger, som DOF tok til etterretning.
– I etterkant av dette tilsynet har det ikke vært gjort et lignende tematilsyn, men i forbindelse med den årlige gjennomgangen av regnskapene til de børsnoterte selskapene vil vi vurdere skipsverdier på linje med andre regnskapsspørsmål vi tar opp, skriver han i en kommentar til Sysla.
Les også:
Hvorvidt nedskrivingene som er tatt er store nok, har ikke Finanstilsynet noen mening om.
– Vi har ikke noen formening om skipsverdiene er reelle eller ikke, men forventer at selskapene vurderer dette løpende ut fra indikatorer om hva skipene er verdt, skriver Kjøde.
Flere skipsmeglere gir ikke lenger verdier på skip (), men noen av de største har gjort det gjennom hele nedturen.
Ett av dem er Fearnley Offshore Supply.
Sjef Tor Allen Widing sier de ikke tar hensyn til preferansene til verken rederen eller andre i verdifastsettelsen.
– Vi gjør ingen slike vurderinger, og hensyntar ikke at rederen skal være “happy”. Vi prøver å sette det vi mener er riktig verdi.
Det hender at redere forsøker å påvirke prislappen på skipene, forteller han.
– Vi tar det til etterretning dersom det er ting vi ikke har fått med oss, som for eksempel ombygginger.
– Men hvis rederen kommer og sier at de bare vil ha prisen høyere, gir vi bare beskjed om at vi kan godt nulle ut estimatet, og ber dem om å gå til andre et annet sted. Vi har ingen egeninteresse i å tilfredsstille noen, og gir det vi mener er riktig, sier Widing.
.
En gjennomgang av årsrapportene til de nå seks børsnoterte offshorerederiene i Norge tilbake til 2014, viser at skipsverdiene har falt med over 22 milliarder kroner,
Knappe fire milliarder av dette er ordinære avskrivinger, en regnskapsteknisk øvelse som fradragsfører verdifallet på et skip etter hvert som det brukes og slites. Denne reduksjonen i verdi er stort sett lik i gode og dårlige tider.
Resten, 18,6 milliarder kroner, er nedskrivinger – en kostnadsføring av uforutsett verdiforringelse av eiendeler, som et selskap plikter å gjøre for eksempel når etterspørselen etter produktene deres faller dramatisk.
Det kan man trygt si skjedde etter oljeprisfallet sommeren 2014, da den norske offshoreflåten gikk fra full utnyttelse til nær bråstopp.
Solstad Farstad soleklart høyest
Nedskrivinger påvirker resultatet til rederiene, og svekker egenkapitalen. Mesteparten av de røde tallene til offshorerederiene de siste årene skyldes nedskrivinger av flåten.Det børsnoterte offshorerederiet som har tatt størst nedskrivinger, er rederiene som utgjør Solstad Farstad.
Til sammen har Farstad, Rem, Deep Sea Supply og Solstad skrevet ned de rundt 150 skipene sine med cirka 9 milliarder kroner fra 2014 til 2017.
Finansdirektør Anders Hall Jomaas i Solstad Farstad er ordknapp om nedskrivningene.
– Jeg ønsker ikke å kommentere så mye rundt dette nå, sier han.
– Ikke kjekt å bokføre slike tall
Rederiet som har tatt nest størst nedskrivinger, er Austevoll-rederiet DOF.Flåten på 67 skip, inkludert datterselskapet DOF Subsea, er skrevet ned med drøye 3,4 milliarder i denne tidsperioden.
– Det er negativt at vi må gjøre nedskrivinger. Det betyr at vi får lavere egenkapital og påvirker resultatet vårt, sier finansdirektør Hilde Drønen til Sysla.
I fjor hadde DOF et underskudd på om lag 1,3 milliarder kroner.
– Det skyldtes omtrent i sin helhet nedskrivninger. Det er ikke kjekt i det hele tatt å bokføre slike tall, sier Drønen.
Stor usikkerhet
Drønen understreker at nedskrivningene kan reverseres dersom markedet tar seg opp.– Men det er for tidlig å si om det blir aktuelt, sier hun.
DOF mottar verdianslag fra eksterne selskaper som følger offshoremarkedet tett, og som de mener er de best kvalifiserte til å sette verdier på deres skip, sier Drønen.
– Har dere tatt store nok nedskrivinger?
– Jeg mener vi har gjort de rette vurderingene basert på tilgjengelig informasjon. Men jeg skal ikke legge skjul på at det er stor usikkerhet her. Det er svært krevende å beregne verdier, sier Drønen.
Regelen få vil høre om
At det er komplisert å fastsette verdien på disse skipene, er det mange som er enige om. Og noen mener de skulle vært mye lavere.– For bare noen år siden var det knapt en nedskriving å spore. Tvert om var dette en sektor som hadde en svært aggressiv tilnærming til avskrivinger. Nå som vi vet fasiten skulle den vise seg å være helt feil, sier Pål Ringholm, sjef for kredittanalytikerne i Sparebank 1 Markets.
Ringholm har en regel han tyr til når det er snakk om skipsverdier: 80-prosentregelen. Den er det ikke så mange som liker å høre, forteller han.
– Alt av stål som flyter, eller står på havets bunn med tre bein, faller mellom 60 og 90 prosent i verdi når du møter et elendig marked. Det har vi sett gang på gang – selv de mest likvide markeder går kraftig ned når det er bygget for mye eller etterspørselen faller, sier Ringholm.
– Vil holde verdiene så høye som mulig
Som det fremgår av figuren øverst i saken, har de norske børsnoterte rederiene skrevet ned verdiene på sine skip med langt mindre. Samlet er skipsverdiene nå drøyt 20 prosent lavere enn de var før krisen slo inn.Ringholm vil ikke kommentere rederienes beslutninger når det gjelder nedskrivinger, men påpeker at han mener ingen egentlig har insentiver til å skrive ned skipsverdiene.
– Hele verdikjeden er enten nøytral til problemstillingen, eller ønsker å beholde verdiene så høye som mulig.
Rasjonalet hans er som følger: Rederen er glad i sine skip.
– Det gjelder alle – vi er glad i vår egen aktivitet og tror vi er spesielle, sier Ringholm.
Rederen har periodisk kontakt med skipsmeglere.
– Hun er ikke bare glad i skipene, hun er også glad i rederen, og kan ha en tilbøyelighet, bevisst eller ubevisst, til å se lysere på livet enn det er grunn til. Ingen liker egentlig å prate ned det de holder på med. Rederen får så et meglerestimat som viser at skipene er verdt omtrent like mye som de var sist gang.
Reflekterer ikke reelle verdier
Den neste som kommer inn er revisoren.– Han kan være litt bekymret etter å ha lest i avisen, men har verken modeller eller kompetanse til å overprøve de anslagene skipsmegleren har gjort, og vil være tilbøyelig til å godkjenne regnskapet.
Dermed skrives ikke skipsverdiene ned til et nivå som reflekterer de reelle verdiene, mener han.
Bankene, som har pant i skipene, har også incentiver til å være avventende.
Les også:
– Noen skjønte hva som var i gjære her, noen gjorde det ikke, men felles for alle er at de har begge beina godt plantet i dette segmentet, og har ikke fått solgt eksponeringen sin.
Dette gjelder uansett bransje i en slik situasjon, understreker Ringholm:
– Siden de har pant i eiendelene, vil banken være tilbøyelig til å avvente, ta hendene på ryggen og krysse fingrene for at markedet snur. Det går ett par runder, men så går det ikke lenger.
Finanstilsynet kikket DOF i kortene
Aktøren som skal sjekke at dette går riktig for seg, Finanstilsynet, er de eneste som egentlig har incentiver til å komme frem til et annet utfall enn nøytralt eller positivt, ifølge Ringholm.Med unntak av en runde i 2015, har de ikke vist spesiell interesse for nedskrivingspraksisen i offshorerederiene.
– Til deres forsvar har de en enormt vanskelig jobb. De skal ha veldig gode modeller og kunnskap for å påvise at verdiene i regnskapene ikke stemmer, sier Ringholm.
DOF er .
Det endte med at Finanstilsynet kom med noen bemerkninger, som DOF tok til etterretning.
– Ingen formening om skipsverdiene er reelle
Undersøkelsene rundt DOF skjedde som del av et såkalt tematilsyn gjorde i 2015, hvor de plukket ut enkelte selskaper, opplyser seksjonssjef Christian Falkenberg Kjøde i Finanstilsynet til Sysla.– I etterkant av dette tilsynet har det ikke vært gjort et lignende tematilsyn, men i forbindelse med den årlige gjennomgangen av regnskapene til de børsnoterte selskapene vil vi vurdere skipsverdier på linje med andre regnskapsspørsmål vi tar opp, skriver han i en kommentar til Sysla.
Les også:
Hvorvidt nedskrivingene som er tatt er store nok, har ikke Finanstilsynet noen mening om.
– Vi har ikke noen formening om skipsverdiene er reelle eller ikke, men forventer at selskapene vurderer dette løpende ut fra indikatorer om hva skipene er verdt, skriver Kjøde.
– Hensyntar ikke at rederen skal være “happy”
Spesialistene på hva et skip er verdt, er skipsmeglerne.Flere skipsmeglere gir ikke lenger verdier på skip (), men noen av de største har gjort det gjennom hele nedturen.
Ett av dem er Fearnley Offshore Supply.
Sjef Tor Allen Widing sier de ikke tar hensyn til preferansene til verken rederen eller andre i verdifastsettelsen.
– Vi gjør ingen slike vurderinger, og hensyntar ikke at rederen skal være “happy”. Vi prøver å sette det vi mener er riktig verdi.
Det hender at redere forsøker å påvirke prislappen på skipene, forteller han.
– Vi tar det til etterretning dersom det er ting vi ikke har fått med oss, som for eksempel ombygginger.
– Men hvis rederen kommer og sier at de bare vil ha prisen høyere, gir vi bare beskjed om at vi kan godt nulle ut estimatet, og ber dem om å gå til andre et annet sted. Vi har ingen egeninteresse i å tilfredsstille noen, og gir det vi mener er riktig, sier Widing.
.
Publisert: 04.04.2018 08:58
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:20