Baermisjonaeren paa Moa
STARTET HJEMKJØRING: Etter noen år som gründer spøker Linda Rogne Waag med at det kunne vært fristende å unne seg noen uker helt fri, men det var aldri aktuelt da koronapandemien slo til og snudde opp ned på markedet. I stedet satset Bæra på hjemkjøring. 
Nytt

Bærmisjonæren på Moa

Linda Rogne Waag vil ikke bare drive en vellykket smothiebar. Helst vil hun endre hvordan vi tenker om hurtigmat. 

Marius Rosbach
29.12.2020

Skodje-kvinna vil egentlig ikke karakterisere seg som en optimist. Men som gründer føler hun at det knapt finnes noe alternativ. Det fikk hun kjenne på da butikkene rundt dem stengte dørene og kundene forsvant fra Moa-senteret i Ålesund i midten av mars.

Da var gode råde dyre for smothiebaren med noe attåt som Linda Rogne Waag startet opp Bæra for fire år siden.

– Å stenge ned var aldri et alternativ, og vi ønska å holde drifta mest mulig oppe. Men markedet ble jo snudd over natta, forteller innehaveren til NETT NO.

  • Dette er ein artikkel frå NETT NO-magasinet 2020 (les heile magasinet her) som ein smakebit for ikkje-abonnentar. Del den gjerne med dei du trur har glede og nytte av å lese oss.

Lønnsom drift på hjemkjøring
Etter å ha brukt første helga til å omstille seg, rullet Bæra-gjengen bokstavelig talt ut en ny forretningsform uka etter med forhåndsbestilling og hjemkjøring. Læringskurven var bratt, men de fikk sving på sakene.

nettnohalf

– Vi kutta lønnskostnadene drastisk og holdt bare åpent halve dagen. Ofte hadde vi både grei – og veldig bra - dagsomsetning i løpet av fire timer, forteller hun.

Utkjøringstjenesten var ikke noe «jippo» for å skape blest om Bæra, men lønnsom drift – i det minste en stund. Etter hvert som samfunnet åpnet opp og flere kunder fant veien til Moa, lønna det seg ikke lengre med utkjøring.

– Jeg tror vi tjente på å være tilgjengelige for kundene utad. Merkevaren og produkta våre ble kjent, og kanskje folk la merke til at vi hadde stå-på-vilje og jobba seriøst med utfordringene, forteller Linda.

Uansett er de flere erfaringer rikere. Samtidig er hun nysgjerrig etter å finne ut mer om hva potensialet for en utkjøringstjeneste egentlig er.

– Vi har sett et marked og kverner litt på hvordan vi kan løse det å tilby noe slikt igjen, forteller hun.

– Savnet et sånt tilbud
Å starte opp som «bærgründer» var egentlig rein egoisme, avslører hun.

– Jeg savnet et sånt tilbud og fant ikke mat som jeg selv ville ha «i farta». Så da tenkte jeg at jeg måtte prøve, forteller hun.

Gründeren legger ikke skjul på at hun er idealistisk motivert for å jobbe med nettopp denne typen mat. Hun skulle gjerne skulle «tatt det mer ut».

– Jeg ville gjerne hatt en smothiebar med enda mer plantebaserte produkt, men markedet er ikke klart for det ennå, forteller hun.

Linda merker likevel en sakte utvikling i en retning hun liker. Da hun åpnet første Bæra, var det et fåtall som hadde slik mat som en del av hverdagen. På sett og vis har de lært opp kundene sine i begrep som «raw food» og supermat. Samtidig har det vært en utfordring å finne ut av hva kundene egentlig vil ha.

– Vi har jobba mye med å etablere oss. Nå har vi funnet en balanse der vi både tilbyr en del plantebasert supermat, og så har vi en del andre produkt til dem som ikke er like bevisste, eller kanskje ikke liker det, forteller hun.

Mest stolt i kundemøtene
Øyeblikkene da hun er mest stolt, er de daglig møtene med fornøyde kunder.

nettnohalf

– Det ligger et kvalitetsstempel i å ha kunder som kommer hver dag, uke etter uke, og vil ha sine favoritter, eller jobber seg gjennom menyen. Sånne opplevelser gjør at jeg føler vi har oppnådd noe, forteller hun.

Tidligere hadde Bæra to avdelinger i drift på Moa-senteret. Sammen med koronabremsen gjør det at omsetningen går ned i 2020, men de er på god vei til å hente inn det tapte. I sommer flytta de ned på bakkeplan med lokale rett innafor en av inngangene i den nye kjøpesenterdelen.

– Vi har hatt en god økning siden vi kom hit, sier Linda fornøyd.

– Alt lages fra bunnen
En av de store utfordringene for Bæra har vært å balansere kvalitet og pris, for å få lønnsomhet. Selv om mange svarer at de helst velger sunn mat, velger mange likevel det rimeligste når det kommer til stykket.

– Folk er veldig prisstyrte og får de en billig bagett som består av luft og raske karbohydrater, så kan det være lettvint. Jeg mener mange bør tenke mer over hva de forer kroppen med, og hvilken nytteverdi det egentlig har, sier hun.

– Vi har dyre råvarer og alt lages fra bunnen av. Det tar tid. Det er små marginer som får det til å gå rundt, påpeker hun.

Hun skulle gjerne sett at myndighetene gjorde enda mer for å legge til rette for at råvarene hun bruker, blir billigere.

– Kiloprisen og literprisen på det vi handler av råvarer er stort sett ekstremt mye dyrere, enn om vi hadde lagd produkt av mer usunne ting, spesielt sukkerholdige ferdigprodukter.

Har fått tilbud om å utvide
Tidligere var det to Bæra-avdelinger og det har ikke manglet på tilbud om å starte opp igjen flere plasser. Også andre steder i landet. Foreløpig er Linda avventende.

– Det er mange muligheter, samtidig er jeg veldig fornøyd med der vi er nå. Selv om vi har holdt på i fire år, har vi fortsatt ikke hatt et normalt driftsår, uten flytting eller et eller annet som har skjedd. Derfor er jeg innstilt på å fokusere på denne avdelinga nå, forteller hun.

Samtidig har hun ikke lukket døra for at det kan bli flere Bæra-avdelinger, enten i egen regi, eller som franchise-utsalg.

– Det ligger mye arbeid bak produktet og jeg opplever at det er ganske unikt i Norge. Sånn som det er nå, tenker jeg at dette bare er begynnelsen på noe, sier hun.

– En form for misjonering
Det har ikke vært vanskelig å få tak på ansatte, og hun har sjelden vært nødt til å annonsere etter folk. Det er også lite utskifting blant personalet.

– Å jobbe med dette blir som en form for misjonering. Vi selger ikke «junk food» og burger, fordi vi har ikke lyst til at folk skal spise det. Det bør også gjelde de som står bak kassa. De må være interesserte i maten, og i å selge den, forteller hun.

Bærmisjonæren ser ikke vekk fra at pedagogikkbakgrunnen fra lærerjobben kommer godt med som bedriftsleder. Hun mener det handler om å finne kjemi, men også at alle må bidra for at det skal være ok å jobbe sammen.

nettnohalf

– Jeg vet hva slags kvaliteter jeg er ute etter hos folk, og jeg er nok en ganske god menneskekjenner etter å ha jobbet som lærer. Vi får også mange tilbakemeldinger fra kunder om at det alltid er hyggelig å komme hit. Det er jo på grunn av dedikerte ansatte, påpeker hun.

Les også: Koronavekst på kjøpesentra

Tar kreative grep for å holde hjula i gang

Les fleire artiklar frå NETT NO-magasinet:

Startar investeringsselskap i Måløy

Eit todelt næringsliv i koronaåret

Nær 100 milliardar i nye Ålesund

Nye tider i familiebedrifta Flakk

Bøker og business

Optimistane tok ikkje koronapause

Heime på bortebane

Arveleg belasta hotellvert

Det handlar om å bygge ei øy

Industrigjenreisaren


Jeg savnet et sånt tilbud og fant ikke mat som jeg selv ville ha «i farta». Så da tenkte jeg at jeg måtte prøve 

Publisert: 29.12.2020 06:00

Sist oppdatert: 13.06.2023 23:13