Mange har gått på limpinnen – og mange er flaue over å fortelle om det. Isabel som jobber med kommunikasjon og sikkerhet i Nordea forteller at ofrene for ulike typer datakriminalitet blir flere – og at metodene blir mer utspekulerte.

– Jeg tror absolutt alle kan bli lurt, fortalte hun til de rundt 30 deltakerne som møtte til frokostseminar om temaet hos Nordea i Ålesund torsdag.

Flere var utsatt for risiko
Flere fikk seg en overraskelse da de fikk sjekket om e-post-passordene deres var kommet på avveie.

– Det betyr ikke at de er svindlet, men at passordet deres på et tidspunkt har vært eksponert. For å beskytte seg, er det viktig å skifte passord jevnlig, forklarer hun til NETT NO.

Økonomidirektør fikk falske e-poster
Stig-Ola Eikrem som er daglig leder i Zenith Elektro, var blant dem som fikk sjekket om e-postadressen hans var lekket – og fikk betryggende svar.

Han medgir at det er vanskelig å holde oversikt over alle de ulike metodene som svindlere bruker.

– Det skal godt gjøres å klare å styre unna alle svindelforsøk, sier han.

Så vidt Eikrem vet, er bedriften aldri blitt lurt – men flere har forsøkt.

– Økonomidirektøren har fått falske e-poster som har utgitt seg for å komme fra meg. Det har skjedd mens en av oss har vært på ferie. Det er blitt spurt om han kan ordne betaling til en viktig leverandør og at det haster. Men han har vært våken og fatta mistanke om at noe var galt, så vi betalte aldri, forteller han til NETT NO.

Ulike metoder
Metoden som elektrobedriften på Sunnmøre ble utsatt for, kalles for direktørsvindel. Den går ut på at bedragerne tar kontakt med nøkkelpersoner i en bedrift i et forsøk på å få utbetalt penger. Metoden har blomstret opp i Norge de siste årene.

I Norge er det såkalt «phishing» som nå er den vanligste metoden, ifølge Nordea-eksperten. Da får man gjerne tilsendt en e-epost med en lenke man skal klikke på. Etter blir offeret gjerne bedt om å taste inn personlig informasjon eller passord.

«Vishing» - når noen ringer og utgir seg for å være fra et selskap eller myndigheter, i et forsøk på å få ut personlige opplysninger – er et økende problem i Sverige.

En annen variant er at noen angriper ved hjelp av trojaner – ondsinna program som vil forsøke å ta kontroll over pc-en eller telefonen din.

– Dette er blant den type svindel vi frykter og vi ser at vi har et problem i Norge for tiden, forteller Isabel.

Kvinner og menn lures på ulike måter
Svindlerne trenger bare få minutter til å påføre ofrene store tap og nye metoder dukker opp hele tiden.

– Vi er steget foran svindlerne, men ser at de driver og tester oss. Det er en katt og mus-lek hele tiden, sier hun.

Menn er de som i størst grad går på limpinnen ved «phishing»-svindel, mens kvinner i størst grad lar seg lure av såkalt kjærlighetssvindel, ifølge undersøkelser.

– Men det kan også være at menn i mindre grad forteller om hva de er utsatt for, eller svindlerne kan gå målrettet etter ett kjønn fordi de vet at det fungerer, legger hun til.

Finner informasjon på nett

Det kan også være en utfordring å velge hvor forsiktig man skal være. I svindelforsøket elektrobedriften ble utsatt for, har svindlerne trolig brukt informasjon de har funnet om de ansatte på nett.

Nordeas «svindeljeger» illustrerte det siste ved å vise en film hvor en «spåmann» kunne komme med oppsiktsvekkende nøyaktige opplysninger om personer de møtte for første gang.

– Alle bør vite hvilken informasjon man har lagt ut og hvordan den kan misbrukes, sier hun.

Svindlere sammenstiller gjerne opplysninger fra sosiale medier, kommentarfelt og annen offentlig tilgjengelig informasjon, som de utnytter på ulike måter.