Dette betyr en handelskrig for norsk sjømatindustri

Siden Donald Trump tok over som president i USA har det kommet en strøm av vedtak og varsler om økt toll og handelshindringer.

Denne uken annonserte Trump at USA vil kreve høy anløpsavgift på alle skip som ble bygget i Kina. Ifølge Dagens Næringsliv blir nesten halvparten av alle skip som norske rederier har i bestilling, bygget i Kina. 

Anløpsavgiften påvirker norske rederier sterk.

3. største enkeltmarkedet for norsk sjømat
Annonseringen kommer kun noen dager etter USA innførte 25 prosent toll på stal og aluminium for alle land og EU-kommisjonen sin mottiltak, med tollsatser på båter, motorsykler og whiskey, som skal tre i kraft fra 1. april. 

Eksperter er bekymret for effektene på norsk eksportnæringen. 

USA var det tredje største enkeltmarkedet for norsk sjømateksport i 2024, etter Polen og Danmark. Det ble eksportert sjømat for 13,3 milliarder kroner til USA i fjor, viser tall fra Norges Sjømatråd.  

Ved starten av 2025 var eksporten til USA helt oppe på førsteplass, viste januartallene. 

Prisvekst og muligheter for nye markedsandeler 
Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness, i Nordea mener at dersom handelsbarrierene rammer Kina, Canada og EU - men ikke Norge - kan det være positivt for norsk sjømatnæringen. 

– Vi så for eksempel en prisøkning på den minste fryste norske torsken med 20 kroner per kilo, eller 50 prosent, etter det amerikanske importforbudet på russisk torsk, sier Egeness.

Handelshindringer kan gi norske bedrifter muligheten til å ta over markedsandeler fra konkurrenter som er rammet av tollbarrierer. 

– Enkelttiltak som importforbud, eller bilateral toll og påfølgende gjengjeldelsestoll, kan i isolerte tilfeller gi en fordel til norsk sjømat, sier kommunikasjonsdirektør Martin Skaug i Norges Sjømatråd. 

Tall fra Norges Sjømatråd viser at den norske eksportverdien nådde rekordhøye 14,1 milliarder kroner i februar. Verdien har økt med seks prosent. 

Norges Sjømatråd forklarer den økte eksportverdien med en svak krone mot euro og dollar, en sterk verdivekst i det amerikanske markedet og høye laksevolum. 

Ønsketenking? 
Bergen Næringsråd mener at det å tro at Norge kan vinne på handelskrigen, er ønsketenkning.  

– USA innfører nå økt toll for alle. De eneste mulighetene jeg ser, er at det i noen få markeder der norske bedrifter konkurrerer med amerikanske leverandører, vil en kunne komme i bedre posisjon i markeder utenfor USA der amerikanske bedrifter har posisjon i dag, sier næringspolitisk leder Tom-Christer Nilsen i Bergen Næringsråd. 

Også Egeness og Norges Sjømatråd sier seg bekymret for den store uforutsigbarheten i situasjonen. 

– Handelshindringer som importforbud, eller toll er uforutsigbare tiltak, og det kan i verste fall snu og ramme Norge i andre sammenhenger – og det vil selvsagt kunne bli krevende, sier Skaug. 

– Verden trenger norsk sjømat, fordi det er mat og fordi det skaper arbeidsplasser i importlandet. Men hvis vi skulle få en resesjon i verdensøkonomien som følge av økte tollbarrierer, vil etterspørselen og prisene både på oppdrettsfisk og villfanget fisk falle, sier Egeness.

Ekspertene er enige om at et stabilt og forutsigbart handelsbilde ville være det beste for norsk sjømateksport. Langsiktige rammebetingelser gir bedre konkurransevilkår, enn en situasjon preget av plutselige handelshindringer og proteksjonistiske tiltak. 

Redusert etterspørsel og investeringer 
Bergen Næringsråd mener at det er vanskelig å forutse konsekvensene av den pågånde situasjonen. 

– Vi har ikke vært i en lignende situasjon siden før andre verdenskrig og tiden kort etter. Mest sannsynlig er det at vi får en nedkjøling av verdensøkonomien basert på at folk er redde for å investere når usikkerheten blir så stor, sier Nilsen. 

Dersom verdensøkonomien svekkes, påvirker det også kjøpekraften negativt.  

– En redusert etterspørsel i verden som følge av nedkjøling og usikkerhet, vil kunne påvirke all norsk eksport negativt, både når det gjelder mengde og hvilken pris vi kan oppnå for våre varer, sier Nilsen. 

Arbeidsplasser i fare 
Rundt 600.000 mennesker jobber i norsk eksportindustrien, og en betydelig andel befinner seg i Møre og Romsdal og i Vestland.

 Med en eksportinntekt på 100 milliarder kroner i 2023, er Møre og Romsdal Norges mest eksportintensive region.  

Ifølge en nylig publisert rapport fra Menon Economics la eksportrettet virksomhet i 2023 grunnlag for 29.600 arbeidsplasser i Møre og Romsdal. 

Statsminister Jonas Gahr Støre utrykker bekymring for effektene EU sine mottiltak vil ha på de norske arbeidsplassene i eksportindustrien. 

– Vi har nær kontakt med våre partnere i Europa for å unngå at Norge blir rammet av beskyttelsestiltak fra EU, sa statsministeren forrige uke til NRK. 

EU-kommisjonen, under ledelse av Ursula von der Leyen, har indikert at flere tiltak kan komme, men detaljene er foreløpig ukjente.