– Hvis hun blir hugget nå, tenker jeg at det på mange måter er en milepæl for norskbygde offshore-skip som blir borte.

Det sier Tor Arne Leine (34), som til daglig jobber i Havyard.

I vår dumpet en idé ned i hodet hans.

– Jeg fikk det for meg at jeg ville prøve å finne ut om Rig Pilot fortsatt fantes, med tanke på å få henne hjem og kanskje gjøre henne til museum, sier Leine, som er fra Fosnavåg, hvor skipet ble bygget.

Første norske offshore-skip
Forsyningsskipet Rig Pilot er en helt sentral del av historien om norsk offshore service-industri.

Båten på 838 dødvekttonn fikk en trekkraft på 50 tonn og en toppfart på 14 knop, og er forløperen for hundrevis av norske offshore-skip som fortsatt er å finne på verdenshavene den dag i dag, på tross av at de begynner å nå en anstendig alder.

Da hun ble levert 12. september 1972, var hun det første offshore-skipet som var levert i Norge for en norsk kunde.

– Hun var en fin båt. Jeg har syntes det er stas frem til den dag i dag at det var vi som bygget den første offshore-båten i Norge.

Det sier Lars Aage Eldøy (77).

Designet ut fra fiskebåter
Sammen med Lars Uksnøy og sønnen Knut i fiskebåtrederiet Uksnøy & Kjøl, reiste han til Nederland da det norske oljeeventyret var i sin spede barndom, for å se hvordan de bygget offshore-båter der.

På dette tidspunktet var det gått tre år siden det første funnet av olje på norsk sokkel, og produksjonen var allerede i gang på Ekofisk-feltet.

Men den norske leverandørindustrien var fortsatt så godt som ikke-eksisterende, frem til nå.

Gjennom firmaet Fiskarstrand og Eldøy hadde Eldøy allerede tegnet flere fiskebåter for Uksnøy, og med det norske oljeeventyret i anmarsj, skjønte han at det var på tide å pensle seg inn mot offshore.

Da han kom hjem igjen fra Nederland, satte han seg ned og tegnet den første norske forsyningsbåten.

– Vi designet dem med basis i fiskebåter vi hadde bygget tidligere, sier Eldøy.

Kalde spor
Voldnes skipsverft i Fosnavåg på Sunnmøre leverte det beste tilbudet. Rig Pilot ble bestilt av et komandittselskap med Eldøy og Uksnøy i spissen, og så var det i gang.

Historien så langt er velkjent av mange. Men de siste 30 årene er det svært få, om noen, i dette landet som har visst noe særlig om hva som ble Rig Pilots skjebne.

I vår satte initiativtaker Leine seg ned ved datamaskinen, i håp om å lokalisere fartøyet.

Etter noen søk på Internett, ble sporene raskt kalde.

– Jeg fant ut at båten på et tidspunkt skiftet navn til Kan 403, men den var ikke lenger operativ under dette navnet, sier Leine.

Han måtte prøve en annen tilnærming.

Gjennom Norsk Skipsmeglerforbund kom han i kontakt med Anders Engeset i Fearnley Offshore Supply.

- Sannsynligvis tapt
Engeset delte Leines engasjement for båten, og tok jobben med å forsøke å spore den opp – gratis.

– Det er ikke mange slike oppdrag vi får, men når det er såpass spesielt som dette gjør vi det som en tjeneste og ser hva vi klarer å få til, sier Engeset.

Han fant raskt ut at båten ble solgt til Kina i 1987 – tilfeldigvis var det Engesets egen far som var megler i handelen.

Men heller ikke det var nok informasjon til å finne fartøyet.

– Til vanlig er det en enkel sak, med AIS-sporing, men slike båter som går internt i Kina blir ikke sporet på samme måten. Vi prøvde ut ganske mye som viste seg å være blindspor, sier han.

Fra Kina ble det konkludert med at båten sannsynligvis var tapt.

Kom for sent
Men Leine klarte ikke helt å slå seg til ro med det, og fortsatte å holde saken varm sammen med Engeset.

Mandag denne uken fikk de beskjeden de hadde håpet på: båten, som hadde skiftet navn til HengAn, var funnet.

Men lykken ble raskt til nerver igjen. I samme melding sto det at båten var solgt til et opphuggingsverft i Kina – for bare ti dager siden.

Leine tenkte at her var det bare å hive seg rundt, og kontaktet et knippe folk for å mobilisere til innsats for å få skipet reddet før det var for sent.

Men så tikket bildene fra opphuggingsverftet inn.

På kaien ved siden av Rig Pilot, lå innredningen til det en gang stolte skipet.

Verftsarbeiderne var i full gang med å fjerne plank på hoveddekket, og kutte opp konstruksjonen for å komme til maskin og pumperom.

– Opphuggingen var kommet lenger enn vi fryktet, sier Leine.

- Helt ekstremt
Det første norskbygde offshore-skipet bygget for norsk eier, hadde vært vekke fra radaren her til lands i 29 år.

I over 10.000 dager, hadde det seilt trofast for kineserne, uten at noen her hjemme hadde klarhet i hva som var status for skipet.

– Og så hadde de begynt å rive det fra hverandre dagen før vi kom i kontakt med dem. Kontrakten var signert ti dager tidligere. Det er så utgjort at det er helt ekstremt, sier Engeset.

Han er ikke i tvil om hva han helst ser skal skje nå.

– Dette er den første supply-båten som er bygget i Norge. Det er et veldig viktig stykke norsk industrihistorie som er iferd med å bli spiker . Hvis den forsvinner nå, er den borte for alltid.

Huggingen stoppet
Engeset sier han har fått i stand en avtale med kineserne, om at de stopper huggingen av skipet midlertidig.

– Vi har ett par dager å bestemme oss på, men det haster. Dette må skje raskt om vi skal få det til, sier han.

Opphuggingsverftet ber om 350.000 dollar for å selge båten slik den ligger nå. Det tilsvarer drøye 2,8 millioner norske kroner, etter dagens vekslingskurs.

– Hadde dette vært for noen år siden, ville det vært én telefon så ville supply-rederiene her til lands stilt med penger. Men de er i knestående alle sammen nå.

Han tror likevel skipet kan komme hjem, med noen investorer og litt dugnadsinnsats.

– Klarer vi å komme opp med noen som sier at “dette gjør vi”, så kan vi få stoppet huggingen og ta båten slik den ligger nå.

Frykter det historiske suset er vekke
Å få kjøpt båten, er imidlertid bare første steg.

– Det blir for dyrt å taue den hjem med en taubåt. Men det skal være mulig å ty til forskjellige aktører som kan ta den hjem som last, sier Engeset.

Initiativtager Leine frykter at huggingen er gått for langt til at det er noe å redde.

– Når hele innredningen ligger på kaien, er jeg redd mye av det historiske suset rundt båten er vekke.

Forsøkte i 2009
Det er ikke første gang noen får ideen om å redde denne delen av norsk offshore-historie.

Ottar Antonsen, som i dag har ansvar for dekksmaskineri innenfor ankerhåndtering, subsea og fiskeri hos Rolls-Royce, forteller at han forsøkte å komme i kontakt med eierna av skipet allerede i 2009.

– Gjennom kollegaer i Kina prøvde vi å komme i kontakt med rederiet som eide skipet, men det lyktes ikke.

Som historieinteressert har han et spesielt forhold til båten.

– Denne fartøystypen var starten på et eventyr innenfor ankerhåndtering og utviklingen av vinsjer og dekksmaskineri. Hele den reisen startet her, sier Antonsen.

Fribord var høyere, så også baugen, sammenlignet med det som allerede fantes i markedet.

I. P. Huse-vinsjene om bord, er blant de første som ble laget, og var banebrytende på sitt felt. De er blant annet forløperen til vinsjene du finner på flere ankerhåndteringsfartøy i dag.

– Disse båtene var mye bedre egnet for forholdene i Nordsjøen enn de som kom fra Holland og Mexico-gulfen. Det var et langt steg fremover når det gjelder maritim operasjon, sier Antonsen.

Ankervinsj på sokkel
Uansett om det lykkes å få båten hjem, vil Leine forsøke å få tak i noen av gjenstandene om bord.

Øystein Uksnøy, daglig leder i Uksnøy og Co og barnebarnet til Lars som i sin tid bestilte skipet, er heller ikke fremmed for å bidra.

– Vi må i hvert fall få hjem en del av utstyret, så vi kan minnes båten. Kanskje en ankerhåndteringsvinsj på sokkel i Fosnavåg sentrum ville vært på sin plass.

Det kan også være aktuelt å forsøke å bevare noen av de fire søsterskipene til Rig Pilot.

Det er imidlertid bare to Leine vet hvor er.

Rig Chief fra 1974 gikk ned etter en grunnstøting ved Skåretreboen nordvest av Haugesund i 1978. Skipet er såvidt Leine bekjent fortsatt ikke lokalisert.

- En naturlig del av livet
Rig Sailor ble på et tidspunkt solgt til samme kinesiske rederi som kjøpte Rig Pilot, og skal i dag være under ombygging.

Rig Mate og Ibis Seven går den dag i dag, som henholdsvis Putford Apollo i UK sektor og Ashe Elese i Panama-området.

– Det ville vært nesten like bra, men ikke helt, å få tak i en av disse. Den første båten er den første båten, sier Leine.

Lars Aage Eldøy, som tegnet båten, sier han ikke føler noe vemod ved at den nå ligger til hugging.

– Jeg er en praktisk mann, og blir ikke lei meg av det. Det er en helt naturlig del av livet i shipping at vi må hugge båter, sier han.