Det er bilskip som troner på statistikktoppen til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), viser tall har fått tilgang til fra Sjøfartsdirektoratet.
For snart 30 år siden ble registeret opprettet i tillegg til det ordinære skipsregisteret (NOR) for å lokke norske redere til å flagge hjem.
– Vi flagget hjem en stor andel av flåten i 2008. NIS er nå vårt klart foretrukne flagg, og der vi legger nye tilskudd til flåten, sier driftsdirektør Øyvind Ervik i Höegh Autoliners.
I løpet av et drøyt år har det Oslo-baserte bilskiprederiet med sine 31 skip i NIS-registeret.
Noen , som også har norsk flagg.
De nærmeste to årene vil 3 nye bilskip overleveres til rederiet. Det ble raskt bestemt at disse skal seile under NIS-flagg.
NIS-skip har ikke samme krav til norsk bemanning, og mange av rederiene kjører full utenlandsk besetning. Deriblant Höegh Autoliners bilskip.
Registeret skulle opprinnelig være et konkurransedyktig norsk registreringsalternativ for å gjenopprette rederienes tilknytning til Norge.
Selv om skipene i denne ordningen har mindre å si for arbeidsplassene til norske sjøfolk, har flåtens størrelse en betydning for Norges innflytelse i internasjonale fora, slik som FN sin internasjonale maritime organisasjon, IMO.
Ifølge Höegh er valget av NIS først og fremst er knyttet til tonnasjeskattereglene, men servicegraden virker også inn.
– NIS er forutsigbart og lite byråkratisk, noe som forenkler gjennomføringen av våre prosjekter når skip eller skipspant skal registreres. Men i tillegg ligger det også mye stolthet og tradisjon i det å seile under det norske flagget på alle verdenshav. Det å videreføre en norsk maritim tradisjon føles både riktig og viktig, uttaler Höeghs toppsjef Ingar Skiaker.
– Vi har resirkulert en del av våre eldre skip, senest Star Eagle og Star Evviva. Vi har også solgt et av våre nyere skip med bareboat/kjøpsopsjon tilbake, sier Henry Svendsen, administrerende direktør for drift og nybygg i Grieg Star.
Rederiet skulle fått levert fire nye bulkskip i løpet av 2015.
– Levering av de to siste av våre supramax’er (bulkskip med lastekapasitet på mellom 60.000 og 80.000 dødvektttonn, red.anm.) fra Kina er utsatt med henholdsvis 1 og 1 1/2 år, sier Svendsen.
Det åpnet for at NIS-skip innen fraktefart kunne seile mellom norske havner som en del av en europeisk rute, samt at konstruksjonskip kan operere i norske farvann med en NIS-registrering.
Registeret har hatt en jevn nedgang de siste årene, men fartsområde-endringene har ført til at og flere skip flagges fra utlandet til NIS.
Det er likevel ikke de hjemflaggede rederiene som topper på statistikken.
Fortsatt er det hovedsaklig rederiene i tank og tørrlast, med Bergen som hjemhavn, som har flest NIS-registrerte skip.
For snart 30 år siden ble registeret opprettet i tillegg til det ordinære skipsregisteret (NOR) for å lokke norske redere til å flagge hjem.
– Vi flagget hjem en stor andel av flåten i 2008. NIS er nå vårt klart foretrukne flagg, og der vi legger nye tilskudd til flåten, sier driftsdirektør Øyvind Ervik i Höegh Autoliners.
I løpet av et drøyt år har det Oslo-baserte bilskiprederiet med sine 31 skip i NIS-registeret.
Gigantisk tilførsel
I sommer fikk Höegh Autoliners . Höegh Target har plass til 8500 biler og dekksplass på 71 400 kvadratmeter. Det gjør henne til verdens største av sitt slag.Noen , som også har norsk flagg.
De nærmeste to årene vil 3 nye bilskip overleveres til rederiet. Det ble raskt bestemt at disse skal seile under NIS-flagg.
NIS-skip har ikke samme krav til norsk bemanning, og mange av rederiene kjører full utenlandsk besetning. Deriblant Höegh Autoliners bilskip.
Registeret skulle opprinnelig være et konkurransedyktig norsk registreringsalternativ for å gjenopprette rederienes tilknytning til Norge.
Selv om skipene i denne ordningen har mindre å si for arbeidsplassene til norske sjøfolk, har flåtens størrelse en betydning for Norges innflytelse i internasjonale fora, slik som FN sin internasjonale maritime organisasjon, IMO.
Ifølge Höegh er valget av NIS først og fremst er knyttet til tonnasjeskattereglene, men servicegraden virker også inn.
– NIS er forutsigbart og lite byråkratisk, noe som forenkler gjennomføringen av våre prosjekter når skip eller skipspant skal registreres. Men i tillegg ligger det også mye stolthet og tradisjon i det å seile under det norske flagget på alle verdenshav. Det å videreføre en norsk maritim tradisjon føles både riktig og viktig, uttaler Höeghs toppsjef Ingar Skiaker.
Faset ut skip
Mens Höegh har hatt en flåtevekst, har den tidligere listetoppen Grieg redusert flåten sin med 6 skip.– Vi har resirkulert en del av våre eldre skip, senest Star Eagle og Star Evviva. Vi har også solgt et av våre nyere skip med bareboat/kjøpsopsjon tilbake, sier Henry Svendsen, administrerende direktør for drift og nybygg i Grieg Star.
Rederiet skulle fått levert fire nye bulkskip i løpet av 2015.
– Levering av de to siste av våre supramax’er (bulkskip med lastekapasitet på mellom 60.000 og 80.000 dødvektttonn, red.anm.) fra Kina er utsatt med henholdsvis 1 og 1 1/2 år, sier Svendsen.
Oppmykning av NIS-registeret
Fra nyttår kom en oppmykning på begrensingene som har vært for NIS-registrerte skip.Det åpnet for at NIS-skip innen fraktefart kunne seile mellom norske havner som en del av en europeisk rute, samt at konstruksjonskip kan operere i norske farvann med en NIS-registrering.
Registeret har hatt en jevn nedgang de siste årene, men fartsområde-endringene har ført til at og flere skip flagges fra utlandet til NIS.
Det er likevel ikke de hjemflaggede rederiene som topper på statistikken.
Fortsatt er det hovedsaklig rederiene i tank og tørrlast, med Bergen som hjemhavn, som har flest NIS-registrerte skip.
Publisert: 10.03.2016 15:40
Sist oppdatert: 10.02.2021 13:54
