Etter ni år i Brasil endte båtene her

– Vi visste jo at blokkeringsmuligheten lå der, sier Havila-sjefen.
I 2009 sendte Sævik fire forsyningsskip til Brasil.
Det var fire år siden olje- og gassutvinningen i landet hadde eksplodert for alvor. Flåten til den nasjonale oljegiganten Petrobras hadde doblet seg på få år, og nærmet seg 400 fartøy,
Kun om lag halvparten av dem hadde brasiliansk flagg. Resten, som Havilas båter, bar utenlandske flagg i hekken.
Det innebar at de sto i konstant fare for å bli blokkert – erstattet av brasilianskflaggede båter – dersom markedet skulle falle.

– Vi grep sjansen

Brasiliansk lovgivning er nemlig slik at ethvert utenlandsflagget fartøy må gjennom en sertifiseringsprosess en gang i året. Dersom et Brasil-flagget skip er tilgjengelig på det tidspunktet, kan det blokkere det utenlandske fartøyet og overta kontrakten der og da.
Med andre ord: For en reder med skip som ikke bærer brasiliansk flagg, blir det svært risikabelt å operere i Brasil så snart Petrobras etterspør færre skip enn det finnes brasilflaggede skip av den typen de etterspør.
Men i 2009 var det ingen som anså markedsfall som et særlig sannsynlig scenario.
– Det var et marked i vekst og behov for båter. Vi grep sjansen da den bydde seg, sier Sævik.

Petrobras var sultne

Havila valgte å flagge båtene sine i Norsk Internasjonalt Skipsregister og Bahamas.
– Vurderte dere å bygge i Brasil, for å være sikret å beholde kontraktene?
– Nei, vi så ikke veldig nøye på det.
Havila så på noen andre modeller for å få brasiliansk flagg, for eksempel samarbeid med andre som hadde brasil-flaggede skip, men slo det fra seg.
Reglene er nemlig slik at du kan importere utenlandske båter til Brasil, og få brasiliansk flagg, dersom du enten bygger båter i landet eller allerede eier Brasil-flaggede skip.
Sævik valgte å beholde ikke-brasiliansk flagg, og ta risikoen det innebærer for blokkering.
Det gikk bra lenge. Petrobras var fortsatt sultne på utenlandsk tonnasje, og etter hvert bygget Havila opp en landorganisasjon i Brasil for å organisere driften.
Den første perioden var en tredjedel av mannskapet om bord brasiliansk, så to tredjedeler, i henhold til brasiliansk lov.

Smatt unna blokkering i 2015

Men så inntraff to begivenheter som gjorde at horisonten mørknet betraktelig i Brasil.
Først ble det avdekket en svært omfattende korrupsjonsskandale i Petrobras. Og så falt oljeprisen.
Les også:
Plutselig var blokkeringsfaren en realitet, ikke bare for Havila, men for alle som seilte på brasiliansk sokkel uten landets flagg i hekken.
Havila hadde reist ned på fireårskontrakter, og fikk fire nye år da disse utløp i 2013. Men da Petrobras gikk i gang med å redusere flåten sin med over 30 prosent, var disse kontraktene i praksis gjort om til ettårskontrakter, på grunn av faren for å bli blokkert i neste sertifiseringsrunde.
– Da begynte det å bli utfordrende, sier Sævik.
Det første virkelige varselskuddet for Havila kom i 2015. En av båtene ble blokkert, men blokkeringen ble trukket igjen da den brasilianske båten fikk en annen kontrakt.
Så kom 2016, og det var game over.

10.000 kilometer hjem

I løpet av åtte måneder i fjor kom båtene tilbake til Fosnavåg én etter en.

• Havila Princess ble . Kontrakten hadde varighet til september 2017. Skipet ble i oktober 2016 .
• Havila Faith ble . Kontrakten hadde varighet til august 2017. .
• Havila Fortress ble . Kontrakten hadde varighet til juli 2016. .
• Havila Favour ble . Kontrakten hadde varighet til oktober 2018. .

Havila Favour seilte fra Brasil i september i fjor. Seilasen hjem til Fosnavåg er på litt over 10.000 kilometer. Kart: Vesselsvalue.com
Først fikk Havila beskjed fra myndighetene om at båtene var blokkert. Så terminerte Petrobras kontraktene, slik de er pliktige å gjøre etter brasiliansk lov.
– Vi tok båtene hjem igjen og la dem i opplag, sier Sævik.

Ligger fortsatt i opplag

Som det fremgår av bildet over, er det langt fra Brasil til Fosnavåg.
– Det koster penger å seile båtene hjem. Men når du vet det ikke er andre muligheter, er det bedre å få dem hjem, sier Sævik.
En av båtene er solgt til oppdrettsindustrien, mens de tre andre ligger i opplag i nærområdet rundt Fosnavåg på Sunnmøre.

Dyrkjøpt erfaring

Selv om Christina Pinho, en av sjefene i Petrobras, sier at hun , rykker det ikke voldsomt i samba-foten til Sævik.
– Gikk dere i pluss totalt på Petrobras-kontraktene?
– Ja, vi tjente penger på å være der.
Les også:
– Hvordan ser du på å seile ned igjen, dersom Petrobras skal øke flåten sin?
– Vi vil selvfølgelig vurdere det, i den grad det byr seg muligheter. Men vi vil ta med oss de erfaringene vi har gjort oss, sier Sævik.

Avventende til oppgang

Han tror ikke Brasil vil bli like lukrativt for ikke-brasilianske skip som det har vært.
Christina Pinho i Petrobras vil ha utenlandske fartøy tilbake til Brasil. Klikk på bildet for å lese mer. Foto: Gerhard Flaaten
Det kommer blant annet av at den Brasil-flaggede flåten har vokst, fra 243 skip i 2014 til 312 skip i år.
– Jeg tror ikke markedet for internasjonal tonnasje vil bli så stort, sier han.
Sævik tror nemlig de som sitter med muligheten til å flagge inn utenlandske skip, fordi de har bygget eller eier Brasil-flaggede skip, vil benytte seg av den.
Dermed vil Petrobras ha en stor brasiliansk flåte å velge fra, noe loven om lokalt innhold krever at de gjør såfremt de kan.
– Derfor sier det seg selv at i den grad du får vekst, vil det gå en stund til den omfatter utenlandsk tonnasje, sier han.