– Føler at Vestlandet ikke tas på alvor

– Vi er bekymret for Bergen. Hvis vi ikke klarer å få opp flere nye selskaper som vokser, vil det få store konsekvenser for hele landet. Vi har et fantastisk næringsliv, men rammebetingelsene for etablering og vekst av virksomheter i Bergen, er for dårlige, sier Johannes Magnus, næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd.

Både økonomiske og politiske rammevilkår samt manglende samarbeidet mellom gründermiljøet og det etablerte næringslivet trekkes frem som utfordringer, da Nett No snakket med næringsrådet.

Mens oljeinvesteringene har økt de siste årene som følge av oljeskattepakken, har investeringsnivået totalt gått ned. I tillegg taper Bergen investeringskapital til Oslo.

Mindre hjelp til gründere
Gründerselskaper i Bergen får betydelig mindre finansiering sammenlignet enn andre store byer. Ifølge Bergen Næringsråd går over halvparten av all oppstartsfinansiering i Norge til Oslo, mens i Bergen mottar kun åtte prosent det samme. 

Næringsrådet viser til at ingen av de største finansieringsrundene i Norge har funnet sted i Bergen.

– Det er rett og slett vanskelig å starte og etablere seg i Bergen, påpeker Næringsrådet.

I fjerde kvartal 2024 ble det registrert 3388 nye foretak i Oslo, mens Bergen fikk 896 nye foretak, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Mener regjeringen ikke følger opp løfter
Bekymringen gjelde hele Vestlandet. Det har vært en nedgang i nye foretak i hele Vestlandet på 32,9% fra  året før, fremgår av statistikk fra NHO.

Statsminister Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger sagt at «Lykkes Vestland, lykkes Norge». Det er også navnet på Arbeiderpartiets plan for grønn industri og nye arbeidsplasser i regionen.

Næringsrådet mener imidlertid at regjeringen ikke følger opp sine løfter.

– Vi føler at Vestlandet ikke tas på alvor. Det ser vi både i statsrådkabalen og i skatteøkninger som rammer Vestlandet hardere enn resten av landet, sier Magnus.

Ingen av de åtte nye statsrådene som Jonas Gahr Støre utnevnte forrige tirsdag, kommer fra Vestland. Fem av de åtte kommer fra Østlandet.

Totalt har regjeringen nå åtte statsråder fra Østlandet, mens kun fire kommer fra Vestlandet  – med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery som eneste representant som kommer fra Bergen.

Norge trenger nye bein
I internasjonal rangering på innovasjon fra WIPO (Verdens opphavrettsorganisasjon) scorer Norge dårlig. Mens Sverige, Finland og Danmark er nummer to, seks og ni på Global Innovation Index 2024, ligger Norge på 19. plass.

Samtidig som Danmark og Sverige satser på teknologiindustri og naturressursbaserte virksomheter, holder Norge forsatt fast ved tradisjonelle næringer. 

– Norge er gode på hardware og naturressurser, som olje, gass, energi, shipping og sjømat, men vi har et stort underskudd av nyetableringer, sier Sverre Simen Hov, som er leder for møtearena og koordinerer av ekspertgruppene Helse og Gründerskap i Bergen Næringsråd.

Med fallende petroleumsinntekter vil Norge miste en viktig inntektskilde de neste årene.

– Vi må stimulere gründerskap for å skape nye vekstnæringer. Danmark og Sverige har utviklet langt flere «enhjørninger» og bedrifter som går utover de tradisjonelle bransjene som Norge er stor på, sier Magnus til Nett No. 

I gründer- og oppstartsmiljøet kalles et selskap som har en verdsettelse på over 1 milliard amerikanske dollar (ca. 11,2 milliarder NOK), for en enhjørning.

Dårlig investeringsklima 
Ifølge Næringsrådet er dårlige rammevilkår og høye skatter hovedårsaken til den svake gründerveksten.

– Den norske beskatningsmodellen er mindre gunstig enn i andre land. Det gjør det vanskeligere å hente investorer, sier Hov.

– Oppstartsselskaper innen software har høy verdi basert på idé, mennesker og teknologi, men ingen fysiske eiendeler som kan selges ved behov. Likevel skattes disse selskapene like hardt som selskaper med fysiske verdier, påpeker Magnus.

En av de største utfordringene ifølge rådgiveren er exit-skatten, som særlig rammer gründere. 

– Exit-skatten tvinge gründere til å betale skatt på verdier som de ikke har realisert ennå, noe som kan være en stor økonomisk byrde for selskaper uten likvide midler, forklarer Magnus og tilføyer:

– Vi ser at mange starter selskapene sine i utlandet, flytter dem ut, eller lar være å starte opp i det hele tatt på grunn av manglende økonomiske insentiver.

Sverige som forbilde
For at Norge ikke skal falle bak internasjonalt, mener Hov og Magnus at rammebetingelsene må endres.

– Vi må ha like gode og konkurransedyktige rammebetingelser som våre naboland. Sverige har lykkes med å tiltrekke seg investorer og bygge opp en sterkere gründerkultur, sier Hov. 

Første stortingsmelding om gründerskap
I november la næringsminister Cecilie Myrseth frem Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. 

Meldingen er ikke juridisk bindende i seg selv, men den skal presentere regjeringens ambisjoner og politikk for gründere og oppstartsbedrifter, og beskrive tiltak som regjeringen ønsker å iverksette for å fremme vekstorientert gründerskap i hele Norge og bedre tilrettelegging for næringslivet.

Tiltakene fokuserer på å forbedre tilgang til kapital, kompetanse og nettverk for gründere over hele landet, øke mangfold, støtte grønn omstilling, samt å styrke distriktene.

Næringskomiteen avga sin innstilling til stortingsmeldingen 6. februar 2025. Saken vil nå behandles i Stortinget. Datoen er ikke fastsatt ennå.

Nett No har forsøkt å få en kommentar fra statsministeren, men har blitt henvist til Næringsdepartementet. Nett No har foreløpig ikke mottatt noen uttalelse fra Næringsdepartementet.