Vil bekjempe pukkellaks ved å gjøre nytte av den
Møreforsking tror kommersielt fiske vil hindre at den ubudne gjesten gyter i stadig flere elver.
Mengden pukkellaks i norske farvann vil øke betydelig de nærmeste årene. Det haster med å finne løsninger for hvordan spredningen kan begrenses. Gjennom prosjektet «Stillehavslaks» skal norske og utenlandske forskere finne svar på hvordan det kan drives kommersielt fiske på den ubudne gjesten. Lykkes arbeidet, vil et fiske kunne etableres raskt og ressursen gi verdiskaping, samtidig som det bidrar til å begrense utbredelsen.
Dette skriver Møreforsking på sin hjemmeside.
Toårig livssyklus
Der blir det vist til at pukkellaks er en fremmed art i norske farvann, men har over tid spredt seg til elvene våre fra øst. Russiske myndigheter har nemlig flere ganger satt ut stillehavslaks for kommersiell utnyttelse.
Fisken har en unik toårig livssyklus der alle voksne individer dør etter gyting. Dette har resultert i to separate og genetisk isolerte populasjoner som gyter annen hvert år. I Norge har pukkellakspopulasjonen som gyter i oddetallsår vist en betydelig bedre etableringsevne sammenlignet med partallspopulasjonen; som er nesten ikke-eksisterende. I praksis har dette resultert i større og større innsig av pukkellaks i norske fjorder hvert andre år.
- Den korte generasjonstiden gjør pukkellaksen ekstremt tilpasningsdyktig, noe som viser igjen i et aggressivt spredningsmønster, forteller Thomas Hagby Dahl i Møreforsking.
En trussel mot villaksen
Det blir vist til at dette store innsiget av pukkellaks i norske fjorder kan være en trussel mot stedegne laksefisk i forhold til både mat og gyteplasser.
- Å håndtere invasjonen av pukkellaks vil kreve både forebyggende og reaktive tiltak, kommenterer Thomas Hagby Dahl.
Arbeidet for å begrense spredning og gyting vil kreve økonomisk innsats.
- Det er lagt ned en enorm frivillig innsats de siste årene for å begrense utbredelsen av fisken. Vi har stor tro på at et lønnsomt fiske på pukkellaks kan øke både innsatsen og motivasjonen i dette arbeidet, sier Wenche Emblem Larssen.
- I arbeidet med å bekjempe denne ubudne gjesten kan vi faktisk gjøre oss nytte av den. Får vi til et skånsomt kommersielt fiske av pukkellaksen, kan vi skape verdier for ulike næringsdrivende i en periode med ellers lav aktivitet.
I arbeidet med å bekjempe denne ubudne gjesten kan vi faktisk gjøre oss nytte av den.
Normalt god matfisk
Forskerne har som mål å finne frem til hva som skal til for å utvikle pukkellaks som ressurs. Det skal gjøres gjennom å utrede hvilke fangstmetoder, nasjonalt og internasjonalt, som egner seg best til dette fisket. Her skal de vurdere metodene opp mot fiskens kvalitet og skånsom utsortering av den atlantiske laksen.
De skal også avklare begrensninger og muligheter for fiske etter pukkellaks i sjø, og fremskaffe kunnskap om hva som bør gjøres for å bevare kvaliteten på pukkellaks etter fangst.
Pukkellaksen er god matfisk som har alle muligheter til å bli et lønnsomt sesongfiske.
- Den har en ettertraktet rogn, karakterisert som en delikatesse, sier Wenche Emblem Larssen.
Om pukkellaksen i verste fall ikke holder kvalitet som matfisk, viser Møreforsking til at den kunne utnyttes som agn til blant annet snø- og kongekrabbe.
Fjordfiske mest aktuelt
Som del av arbeidet, vil forskere fra Norge, USA og Canada gjennomføre en workshop for å bestemme beste redskap for fangst. Der vil fundamentet legges for det videre arbeidet i Norge.
- Vi vurderer fjordfiske som det mest aktuelle, sier Ingebrigt Bjørkevoll.
Et havfiske vurderes per nå som lite effektivt basert på det forventede innsiget sommeren 2023. Et elvefiske kan være effektivt, men begrenses av logistiske utfordringer ettersom ikke alle aktuelle elver er lett tilgjengelige fra ei eller båt. I fjorden vil fisken naturlig akkumuleres på et mindre område som er lett tilgjengelig med tanke på uttak. Prosjektgruppen vil gjennomføre et prøvefiske med utvalgt redskap sommeren 2023 gitt dispensasjonstillatelse.
Etter prøvefisket vil fangsten slaktes og prosesseres, før forskerne kan gjennomføre en kvalitetsvurdering.
Prosjektgruppa består marine forskere fra forskningsinstituttet Møreforsking, redskapsprodusenten Frøystad, innovasjonsrådgiveren Visjona, fiskeriselskapet Smaken av Finnmark, Cape Fish Group som driver med kjøp og salg av fisk og skalldyr til foredling og salg, den ideelle og politisk uavhengige næringsorganisasjonen Bivdu, en lakseforsker fra Natural Resources Consultants og en selvstendig kanadisk forsker (tidligere forsker i Fisheries and Oceans Canada).
Prosjektet er finansiert av FHF.
Publisert: 14.07.2022 08:30
Sist oppdatert: 14.07.2022 08:35