– Vi eksporterer 98 prosent av det vi produserer av ørret og laks. Da er det ekstremt viktig med like konkurransevilkår ute, sier salgssjef i Trond Valderhaug i Hofseth International.
Selv om sjømaten til sjømatkonsernet selges over hele verden, forteller Valderhaug at USA og Kina er to av de største vekstmarkedene i 2024 og 2025.
– Vi har framforhandlet en toll i Norge på 15 prosent på alle varer. Chile, vår største konkurrent i USA, har 10 prosent, UK har klart å forhandle fram 10 prosent, også EU er på 15, samme som oss.
Jul- og nyttårsdagene legger redaksjonen ut en rekke artikler fra årets NETT NO-magasin. Artiklene er åpne for ikke-abonnenter.
Valderhaug forklarer at Norge likevel stiller dårligere enn EU på røkte produkter, som allerede har toll til USA. Mens EU har klart å framforhandle en flat sats på 15 prosent, har Norge fått 15 prosent i tillegg til eksisterende toll.
– I praksis har vi 20 prosent på disse produktene mot EU sine 15 prosent. Det er vanskelig å konkurrere med, sier han.
Merker at veksten avtar
Hofseth-konsernet med base i Ålesund har vokst til å bli Norges største foredler av laks og aure. I 2024 gikk rundt halvparten av salget til USA, som har vært et viktig marked for sjømatprodusenten de siste årene.
Økt toll har gitt utslag, kunne salgssjefen fortelle under et møte med flere politikere tidlig i høst.
– Etter et sterkt første halvår med vekst til USA ser man på statistikken de siste ukene at veksten avtar, sier Valderhaug.
Han forteller at fallet hovdesaklig gjelder ferske produkter, hvor de møter konkurranse fra Storbritannia, Færøyene og Chile med lavere toll.
Dyrere for USA-kundene
Hvordan Hofseth innretter seg etter toll-satsen, er sammensatt, ifølge Valderhaug.
– I utgangspunktet er det en toll de amerikanske importørene skal betale, sier han.
Valderhaug tror likevel prisveksten vil dyttes over på den amerikanske konsumenten, noe som igjen kan få konsekvenser for salget.
– Det vil mest sannsynlig føre til et dropp i etterspørselen.
Vurderer å flytte produksjonen
Et annet selskap som får kjenne på effektene av amerikansk toll, er møbelprodusenten Ekornes i Sykkylven.
Selskapet har produksjon i Norge, Litauen, USA og Thailand, med USA som sitt desidert største marked.
Tidligere i år fortalte administrerende direktør Tine Hammernes Leopold til DN at de var åpne for å flytte deler av produksjonene som følge av situasjonen.
– Da må vi for eksempel vurdere om vi skal flytte noe av komponentproduksjonen eller produkter fra Norge til USA. Og avhengig av hva EU gjør, må vi vurdere om vi skal flytte mer derfra til Norge. Vi må gjøre justeringer på tvers i verdikjeden vår av den typen, sa Leopold til avisen.
Bekymret for de ansatte
Uklarhet og rammebetingelser som ikke er satt enda, gjør situasjonen uoversiktlig for Ekornes, som har fått mye presseoppmerksomhet det siste halvåret.
Da Nett No noen uker senere spør om en kommentar til tollen, ønsker ikke Leopold å uttale seg.
– Det er så lite vi kan si, og spekulasjonene skaper usikkerhet for våre dedikerte, gode ansatte, skriver hun i en melding.
Selskapet har blant annet fabrikk i Nord Carolina. Det er en av delstatene hvor Trump ønsker flere arbeidsplasser i.
Eksklusiv møbel-toll
Fredag 22. august kom enda en toll-melding fra Trump. Denne gangen om økt toll på møbler som importeres til USA.
– USA har allerede innført 15 prosent toll på norske produkt. Nå kommer en ekstratoll på 30 prosent for stoppede møbler. Man kan også risikere ytterligere 25 prosent for deler av stål eller aluminium som inngår i møbelet. Dette betyr en prisøkning på norske møbler i USA på minst 45 prosent, kanskje mer, sier Runar Haugen etter at tollsatsen var et faktum.
Han leder eksportsatsingen Design og Ferdigvare i Innovasjon Norge og frykter en kraftig reduksjon av møbeleksporten til USA, hvor Ekornes er største norske eksportør.
I 2024 sto USA for én milliard av Ekornes sin totale omsetning på 3,8 milliarder.
Maritim leverandør med mulig løsning
Maritime Montering-sjef Daniel Garden er i en annen situasjon enn Hofseth og Ekornes. Men også de har merket usikkerheten underveis i føljetongen av ulike utspill fra president Trump i USA.
Selskapet leverer komplette innredningsløsninger til den maritime bransjen, og har virksomhet i både Polen, Romania, Kina og India, Tyrkia – og i sunnfjordbygda Bygstad.
– Driftsmessig tror jeg ikke det vil skape store utfordringer for oss. Men vi har vurdert om vi kan bli nødt til å rokere om produksjonen, forteller konsernsjef Daniel Garden.
Om Norge ender opp i en situasjon med langt dårligere vilkår enn for eksempel EU, har de en mulig løsning klar.
– Vi tenker det kan være mulig å bruke vårt polske selskap som kontraktspartner istedenfor det norske selskapet, sier Garden.
Maritime Montering selger også skipsmøbler til verft i USA, som kan bli direkte rammet. Det uroer likevel ikke konsernsjefen stort.
– Det er ikke så stort volum at det er en omsetning vi er avhengige av, sier han.
Usikkerhet for norske eksportbedrifter
2. april, såkalte «Liberation Day», innførte Trump en standard-toll på 10 prosent for alle land i verden, og ekstra-toll til en rekke europeiske og asiatiske handelspartnere.
Det førte blant annet til store fall i aksjemarkedene, hvor S&P 500, børsindeksen for de 500 største selskapene i USA, opplevde sitt største todagers fall i historien målt i prosent.
Deretter fulgte en 90-dagers tollpause, og uforutsigbare tollforhandlinger mellom USA og vestlige handelspartnere.
I motsetning til EU, som forhandlet seg ned fra 30 til 15 prosent, har Norge mislykkes med tilsvarende forhandlinger – og sitter i dag med en toll på 15 prosent i tillegg til eksisterende toll.
Det skaper usikkerhet for norske eksportbedrifter, som får dårligere konkurransevilkår enn konkurrentene i det amerikanske markedet.
– Går ikke an å «lure USA» lenger
Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole mener toll-situasjonen kommer til å påvirke verdenshandelen framover.
– Det går ikke an å «lure USA» lenger. De har blitt mye mer oppmerksomme på transittland enn tidligere.
Han forteller at man lett glemmer at store deler av verdenshandelen er halvfabrikata med delkomponenter fra ulike land, og ikke ferdige varer fra ett land.
– Tollen mot Mexico og Canada kom jo fordi de er transittland for Kina.
Grytten referer til en situasjon der kinesiske varer kun gjør et «mellomstopp» i Mexico og Canada før de fraktes videre til USA.
Han mener de ulike tollsatsene kan avgjøre hvem som blir framtidige handelspartnere og ikke.
Sårbare som liten og åpen økonomi
Selv om Norge kan komme bedre ut av tollkrigen enn andre, er Grytten tydelig på at toll er dumt for alle.
– Vi får håpe vesten ikke tar knekken på seg selv, sier han.
Han er bekymret for makro-effektene tollkrigen kan få for Norge som en liten og åpen økonomi.
– Man skulle jo ønske vi hadde en amerikansk president som var innstilt på samarbeid.
Mest eksportavhengige delen av landet
I 2024 solgte Norge varer til USA for rundt 62 milliarder kroner, tilsvarende 3,5 prosent av Norges totale eksport.
Møre og Romsdal er, i forhold til folketallet, det største eksportfylket i Norge. Om vi ser bort fra olje og gass, blir det årlig eksportert for over 750 000 kroner per person i fylket.
Det gjør Møre og Romsdal til den mest eksportavhengige delen av landet, ifølge Menon Economics.
Jul- og nyttårsdagene legg redaksjonen ut en rekke artikler fra årets NETT NO-magasin. Artiklene er åpne for ikke-abonnenter.
Publisert: 04.01.2026 05:00
Sist oppdatert: 02.01.2026 19:53
