Prisrekord for klippfiskindustrien

Nett No-barometeret

At kunden skal vite at selskapet alltid kan levere, er utgangspunktet for Jacob Bjørge-sjef og tredje generasjons medeigar, Jacob Høyberg.

I førre veke sette han ein rekord han har litt blanda følelsar for, nettopp for å sikre at han har nok klippfisk til kundane. Då betalte han over 100 kroner kiloen for sløyd hovudkappa torsk.

Det er rekord, men Høyberg trur klippfiskbedrifta på Ellingsøya skal klare å dekke det inn.

Trass i fall i lønsemda i bransjen frå 2022 til 2023 og kutt i torskekvoten, er Høyberg likevel oppteken av å skape positivitet rundt klippfiskindustrien, og meiner bransjen sin utviklingsvilje og evne til å fornye seg er undervurdert.

Klippfiskindustrien har dessutan erfaring med låge torskekvotar.

- No er vi tilbake til situasjonen for sju-åtte-ni år sidan, seier Høyberg om ressurssituasjonen.

I pluss
Lønsemda til klippfiskprodusentane fall i fjor, som det går fram av tabellen under. Samla sett gjekk bransjen likevel i pluss, trass auka råstoffprisar.

Til samanlikning har ikkje Lerøy Norway Seafoods gått med overskot sidan 2012. Det er eit av dei største norske industriselskapa som fileterer og vidareforedlar torsk og annan kvitfisk til frosne og ferske produkt. Lerøy Norway Seafoods har hatt tresifra millionunderskot frå og med 2017.

Betre rusta
Samanlikna med klippfiskindustrien er filetindustrien ny, og det var den styresmaktene hadde trua på under gjenoppbygginga etter andre verdenskrig.

Likevel har klippfiskbedriftene klart seg relativt godt, og er betre rusta enn filetindustrien til å takle konsekvensen av høge råstoffprisar og kraftig reduksjon i torskekvotene, etter sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea si vurdering.

Ein av grunnane til det er at klippfisk er festmat i både Brasil og Portugal, to viktige marknadar for denne industrien. Det er ikkje festmaten folk sparar på. Det er med andre ord høg betalingsvilje for klippfisken og dermed lettare å hente inn att auka råstoffprisar.

Ein annan grunn er at klippfiskindustrien er fleksibel på kva råstoff som kan brukast. Når det lite torsk kan det til dømes kompenserast med sei.

Eige varemerke
I lagerhallen ligg pall på pall med klippfisk i Jacob Bjørge sine grøne kartongar med selskapet sin logo på.

- Den grøne kartongen er viktig for oss. Vi har brukt 15 år på å bygge opp dette varemerket, seier han.

Høyberg rosar sine tilsette og gir mykje av æra for utvikling og resultata til selskapet til dei. Dei mest erfarne har 45 års fartstid, men samstundes erkjenner Høyberg at rekruttering har blitt ei større utfordring for bransjen dei siste åra.

Kutta straumforbruket
I Høyberg si sjefsperiode har Jacob Bjørge jamnt og trutt investert i anlegg og utstyr. I løpet av dei siste åra er det snakk om investeringar på tilsaman 50-60 millionar kroner, ifølgje Høyberg.

Mellom anna har produksjonen blitt meir energieffektiv. Samanlikna med for sju-åtte år sidan krev produksjonen no 40 prosent mindre energi.

Og det er ikkje investeringsstopp hos Jacob Bjørge. No står ei utfylling av sjøen framfor fabrikken for tur, for å fornye og utvikle produksjonen vidare.