Satser videre på tareforsking

I dag er mangel på utstyr og metoder for å produsere i stor skala den viktigste flaskehalsen for bedriftene som dyrker og videreforedler tang og tare.
- Hver gang du prøver å oppskalere noe blir det problemer, sier Céline Rebours. Hun er forsker ved Møreforsking og leder for det fireårige forskningsprosjektet Promac, som skal finne ut hvordan tang og tare kan lagres og konserveres på en måte som både er lønnsom og tar vare på næringsstoffene og kvaliteten i sjøplantene. Prosjektet har et budsjett på 39 millioner kroner, hvorav 90 prosent er støtte fra Forskningsrådet.
I dag og i morgen er Rebours vert for rundt 70 forskere og bedriftsrepresentanter på en konferanse som oppsummerer resultatene fra Promac-prosjektet, og diskutere hva som må gjøres videre.

Forlenget prosjekt

Promac-prosjektet skulle være ferdig til kommende årsskifte. En art det skulle forskes på måtte høstes i stedet for å dyrkes. Det har gjort at prosjektet er forlenget ut 2019.
Rebours sier kommende år skal brukes til å forske på effekten av tang- og tareprodukter, både i produkter rettet mot mennesker og i produktet rettet mot fôr dyr og fisk.

Nye tørkemetoder

Promac-prosjekter har blant annet sett på muligheten for å utnytte varmen fra avfallsforbrenningen hos Tafjord Kraft til å tørke tang og tare.
Småskalaforsøkene som er gjort tyder på at det er en kostbare metode som i tillegg gir en krevende logistikk, der der tang og tare må fraktes langt til ett sentralt anlegg.
Nå satses det i stedet på en tørkemetode der det brukes svært varm damp til å tørking i lukkede anlegg. Det har blant annet fordelen av å ikke være så plasskrevende, slik at tørkingen kan skje ved dyrkingsanleggene. Videreutvikling av den ideen skal skje i et eget prosjekt.