Det er det klare rådet fra webutvikler og medeier Terje Sørbø (36) i Mediebruket AS, et selskap som siden 2009 har bygd seg opp på utvikling, drift og markedsføring av nettsteder som spesialfelt – med en rekke private bedrifter og offentlige virksomheter på kundelista.
Mediebruket holder til i Førde, i kjerneområdet for nynorsk, og både Sørbø fra Eikefjord og grunnlegger Arild Nybø fra Voss har nynorsk som hovedmål og skriver nynorsk privat.
Han forklarer dette slik:
- Undersøkelser gjort av Norsk Gallup viser at nesten 70 prosent av alle besøk til norske nettsteder kommer fra en søkemotor, og vi vet at også nynorskbrukere oftest søker på bokmål for å oppnå best mulig relevans. Google (verdens mest brukte søkemotor, red. merknad) håndterer nynorsk og bokmål som to ulike språk og bryr seg ikke om all verdens gode argument for å bruke nynorsk, sier Sørbø (se faktaboks).
- Dersom et nettsted sin suksess blir målt i trafikk og hvor mye av denne trafikken som fører til at utgiver oppnår den ønskede effekt, altså får en ”kunde”, så er det ikke tvil om at en bør bruke bokmål. Er du på jakt etter en snekker i Bergen eller Oslo, vil du ikke søke på ”snikkar”. Eller enda tydeligere – du lager ikke ei side på norsk hvis målet er lokke turister fra Tyskland til Vestlandet, sier Sørbø.
- Vi ønsker at det første møtet elevene får med skolen skal være på bokmål. Vi må kommunisere med alle, argumenterte rektor Jorun Knapstad.
Fra de andre folkehøyskolerektorene i Sogn og Fjordane kom det sterke argumenter for at nynorsk fungerer godt i rekrutteringen.
Webutvikler Terje Sørbø kommenterte kritikken slik på Facebook: ”Mange gir Sunnfjord Folkehøgskule tyn for at dei brukar bokmål på nettsidene sine. Åpenbart kan dei ingen ting om domenestrategi og digital synlegheit...”
- Ja, det er kjipt som bare det, men vi har null kontroll på regelverket som Google har lagt ned, sier Sørbø.
- Gjelder dette også andre søkemotorer enn Google?
- Det er egentlig uinteressant, da over 90 prosent av alle nordmenn bruker Google.
- Dersom en vil ha en ultralokal nettside, er det selvsagt inga ulempe å bruke nynorsk. Det samme gjelder hvis en avgrenser seg til et nynorskområde eller er et nettsted som er tydelig knyttet til nynorsk. Da vil det tvert i mot kunne gi flere treff, sier han.
Mediebruket holder til i Førde, i kjerneområdet for nynorsk, og både Sørbø fra Eikefjord og grunnlegger Arild Nybø fra Voss har nynorsk som hovedmål og skriver nynorsk privat.
Ren matematikk
- Dette handler ikke om språkpolitikk eller hva du mener om nynorsk og bokmål. Det er ren matematikk. Vi vil gjøre en dårlig jobb hvis vi ikke tilrår de fleste kundene våre å bruke bokmål på nettsidene sine. Eller enda bedre – bruk både bokmål og nynorsk, sier Sørbø.Han forklarer dette slik:
- Undersøkelser gjort av Norsk Gallup viser at nesten 70 prosent av alle besøk til norske nettsteder kommer fra en søkemotor, og vi vet at også nynorskbrukere oftest søker på bokmål for å oppnå best mulig relevans. Google (verdens mest brukte søkemotor, red. merknad) håndterer nynorsk og bokmål som to ulike språk og bryr seg ikke om all verdens gode argument for å bruke nynorsk, sier Sørbø (se faktaboks).
- Dersom et nettsted sin suksess blir målt i trafikk og hvor mye av denne trafikken som fører til at utgiver oppnår den ønskede effekt, altså får en ”kunde”, så er det ikke tvil om at en bør bruke bokmål. Er du på jakt etter en snekker i Bergen eller Oslo, vil du ikke søke på ”snikkar”. Eller enda tydeligere – du lager ikke ei side på norsk hvis målet er lokke turister fra Tyskland til Vestlandet, sier Sørbø.
Engasjert debatt
etter en artikkel om at Sunnfjord Folkehøgskole i Førde presenterer seg på bokmål på nettet.- Vi ønsker at det første møtet elevene får med skolen skal være på bokmål. Vi må kommunisere med alle, argumenterte rektor Jorun Knapstad.
Fra de andre folkehøyskolerektorene i Sogn og Fjordane kom det sterke argumenter for at nynorsk fungerer godt i rekrutteringen.
Webutvikler Terje Sørbø kommenterte kritikken slik på Facebook: ”Mange gir Sunnfjord Folkehøgskule tyn for at dei brukar bokmål på nettsidene sine. Åpenbart kan dei ingen ting om domenestrategi og digital synlegheit...”
Total Google-dominans
- Det må være kjipt for en nynorsk-bruker å gi dette rådet?- Ja, det er kjipt som bare det, men vi har null kontroll på regelverket som Google har lagt ned, sier Sørbø.
- Gjelder dette også andre søkemotorer enn Google?
- Det er egentlig uinteressant, da over 90 prosent av alle nordmenn bruker Google.
- Dersom en vil ha en ultralokal nettside, er det selvsagt inga ulempe å bruke nynorsk. Det samme gjelder hvis en avgrenser seg til et nynorskområde eller er et nettsted som er tydelig knyttet til nynorsk. Da vil det tvert i mot kunne gi flere treff, sier han.
Katastrofalt
- Men for en e-handel vil det kunne være katastrofalt. Vi vet at 60 prosent av all e-handel starter med et søk. Det aller beste er å ha et nettsted med begge målformer. Det går greit hvis en snakker om 10 sider, men er krevende å produsere og ikke minst vedlikeholde for en portal med flere tusen sider, sier Sørbø.Det er kjipt som bare det, men vi har ingen kontroll på regelverket som Google har lagt ned
Publisert: 13.03.2014 17:02
Sist oppdatert: 10.02.2021 13:31