NTB 2y7o FVPP Xw4
HAVARI: Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad fotografert onsdag 14. november. Fregatten ligger på grunn nord for Stureterminalen i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Helge Ingstad kolliderte med oljetankeren TS Sola fredag 8. november 2018. Foto: Cornelius Poppe / NTB / NPK
Nytt

Stengde ikkje dører eller luker før forliset

Havarikommisjonen meiner at fregatten Helge Ingstad kunne vore redda.

21.04.2021

Mannskapet på Helge Ingstad får kritikk i den siste rapporten frå Havarikommisjonen, som vart offentleggjord onsdag.

KNM Helge Ingstad kolliderte natt til 8. november med tankskipet Sola TS utanfor Stureterminalen i Hjeltefjorden. Omtrent ti minutt etter kollisjonen gjekk fregatten på grunn, og forliste seinare. Om bord var det eit mannskap på 137, der sju vart lettare skada.

Havarikommisjonen meiner no at fregatten kunne vorte redda om mannskapet hadde lukka dei vasstette skotta, slik prosedyren tilseier.

Men dette vart ikkje gjort.

Vatn inn propellakslingane
«Fartøyet fikk vannfylling i flere seksjoner som følge av skader fra kollisjonen. Etter grunnstøtingen fikk fartøyet også fylling gjennom hule propellakslinger inn til girrommet. Vannfyllingen ble etter hvert oppfattet som så omfattende at fartøyet ble ansett som tapt, og det ble besluttet å evakuere. Ved evakuering ble ikke fartøyets dører, luker, og andre åpninger som var forutsatt lukket for å ivareta fartøyets stabilitet og flyteevne, stengt av besetningen. Senere forliste fartøyet», skriv kommisjonen.

Det vert også vist til at mannskapet burde hatt betre opplæring og betre teknisk forståing for å redde fregatten.

«Undersøkelsen har vist at havaribekjempelse med prioritering av riktige tiltak kunne bidratt til å få kontroll på situasjonen om bord. For at besetningen skulle vært i stand til å vurdere andre handlinger enn de som ble foretatt, ville det imidlertid krevd bedre forståelse av fartøyets stabilitetsegenskaper. Videre ville det vært nødvendig med ytterligere kompetanse, trening og øvelse, samt bedre beslutningsstøtteverktøy enn det de hadde tilgjengelig», skriv kommisjonen.

Les heile rapporten her

Fekk ikkje til lensene
Havarikommisjonen viser til at mannskapet forsøkte å få i gang lensing av fartøyet, men fekk aldri lensesystemet til å fungere effektivt. Uansett vart vassfyllinga etter kvart så omfattande at systemet ikkje kunne handtere slike vassmengder.

Men nedstenging kunne forhindra at fartøyet forliste. Stabilitetsutrekningar viser at verken grunnstøytinga eller vassfyllinga gjennom propellakslingane hadde avgjerande betydning for at fartøyet forliste.

Trass i kritikken meiner Havarikommisjonen at basert på den kunnskapen mannskapet hadde i den aktuelle situasjonen og under dei gitte forhold, er det likevel forståeleg at det blei beslutta å evakuere fartøyet og ikkje risikere liv og helse.

Rettssak
Rettssaka om kven som hadde ansvar for kollisjonen, startar i februar 2022. Staten og reiarlaget bak Sola TS er partane.

Ifølgje konsulentselskapet PwC kosta det 765 millionar kroner å heve fregatten. Åtte personar vart lettare skadde i ulykka.

Den første havarirapporten tok for seg kva som skjedde fram til skipskollisjonen, og den inneheldt 20 avvikspunkt. Den rapporten vart lagt fram i november 2019.

Publisert: 21.04.2021 13:57

Sist oppdatert: 21.04.2021 14:20