Trond Giske mener fiskerne taper på splittelse

– Jeg tror at en varig splittelse av Norges Fiskarlag vil flytte makt fra fiskere til myndigheter, fordi det har vært til hjelp at Norges Fiskarlag har kommet frem til omforente forslag til god fiskeriforvaltning og god fiskeripolitikk. Hvis de splittes opp og du får uenighet og flere organisasjoner, så blir det myndighetene som til syvende og sist må skjære gjennom og ta flere avgjørelser, sier Trond Giske til Nett No.

Ap-politikeren er en av innlederne på fiskerikonferansen «The Next Wave» på Giske torsdag. Der skal han blant annet delta i en EU-debatt (les mer om hans EU-synspunkt lenger nede i artikkelen, journ. anm.).

På landsmøtet til Norges Fiskarlag  i Trondheim i fjor høst vedtok Fiskebåt å melde seg ut. 

Den utløsende årsaken var at Nord Fiskarlag ikke ville gi fra seg et negativt flertall og dele representasjon i Norges Fiskarlag styrende organer likt mellom Fiskebåt, Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag. I tillegg ville ikke Nord Fiskerlag garantere at spørsmål om å omfordele fiskekvoter mellom ulike grupper skulle legges dødt for alltid.

Mer uforutsigbart
– Jeg tror det mest av alt blir mer uforutsigbart. Det blir mer skiftende. Og også fordelingsnøklene blir en del av et politisk spill, og det kan variere mer over tid. Da blir det mer uforutsigbart for de som investere og skal satse  langsiktig, sier Giske om konsekvensen av splittelsen.

– Jeg tror en ting er selve fordelingen, men en annen ting er at det å ha forutsigbarhet over flere tiår, det er jo grunnlaget for gode investeringer. Det koster fryktelig mye å gå inn i fiskeryrket, og hvis unge folk skal satse på det så må de vite at det gir avkastning også i fremtiden, legger han til. 

– Hva er din vurdering, bør kvotefordelingen ligge stabilt?

– Over tid bør den jo ligge stabilt, men om den bør ligge stabilt akkurat der den er i dag, det er jo et nøkkelspørsmål, sier Giske.

Ikke teknologi for CO2-utslipp
Giske erkjenner at fiskeflåten ikke har et alternativ til fossilt drivstoff i dag. Han viser til at det blir brukt over 600 millioner kroner på kompensasjonsordningen som skal kompensere for avgiften. 

– Det er mye penger som kan brukes varig, hvis man ønsker det. 

– Jeg og mange av mine kollegaer i næringskomiteen er enige om at vi får en varig ordning for CO2-fritak for fiskeflåten, sier Giske.

Står på nei-standpunkt
Giske var sentral på Nei-siden da Norge sist skulle stemme over EU-medlemskap, i 1994.

Han er like sikker på sitt nei-standpunkt i dag. Blant annet handler det om kontroll over fiskeressursene.  Det gjelder også om Island - mot hans formodning - skulle gå inn i EU.

– Det ble jo spådd hvor gærent det skulle gå med med Norge hvis vi sto utenfor EU den gangen. Det gikk jo overhodet ikke sånn. Vi har klart oss mye bedre økonomisk enn EU. Vi har hatt mye lavere arbeidsløshet, sterk vekst og god velferd. Men mest av alt, er det at vi må være herre i eget land. Vi må styre over naturressursene, vi må styre over vår økonomiske poltikk, sier Giske.