Vil gi full pott for norske sjøfolk i utenriksfart

– Vi regner med å bruke rundt 80 millioner årlig for å gi internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår til norske sjøfolk i utenriksfarten. Dette en historisk satsing for å sikre norske maritime arbeidsplasser i dette segmentet, sier Høyres maritime talsmann, Ove Trellevik.
I revidert budsjett 2017 vil regjeringen fjerne dagens makstak for tilskudd per sysselsatt på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Etter tyve år uten endring i ordningen skal det bli billigere å ha nordmenn om bord.
Forslaget gjelder for sjøfolk på NIS-registrerte spesialskip som olje-/kjemikalietankere, gasstankere og roro.
– Statistikken viser at det er få norske sjøfolk i utenriksfarten. Vi har et brennende ønske om å få flere nordmenn om bord, sier Trellevik.
Går budsjettforslaget gjennom gjelder det fra 1. juli 2017.
– Dette følger opp fartsområdeutvalgets rapport om å styrke NIS-registeret og fremme sysselsetting av norske sjøfolk. Endringen skal innrettes slik at den ikke svekker NOR-registerets konkurransekraft.
– Øke antall nordmennSjøoffisersforbundet er storfornøyd med at regjeringen har hørt på deres innspill.– Vi tror det både sikrer og øker antall nordmenn om bord i båter som seiler i utenriksfart, sier Hans Sande, direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.I et brev til Næringsminister Monica Mæland i mars påpekte forbundet at norske sjøfolk utgjør mindre enn ti prosent av det totale antallet sjøfolk på NIS-skip, og utviklingen peker nedover. Blant annet fordi norske sjøfolks lønnsnivå, med tilhørende skatter og sosiale avgifter, er høyere enn det som er internasjonalt.Det ble dermed foreslått en fullverdig nettolønnsordning for NIS-skip i utenriksfart .– Tidligere har ikke norske sjøfolk hatt sjanse til å konkurrere mot sjøfolk fra andre europeiske land fordi utenrikssegmentet ikke har hatt en fullgod refusjonsordning. Dette er en fremtidsrettet ordning som vi har jobbet iherdig for i mange år og som sikrer norsk tilstedeværelse. Ministeren har levert på det som både vi og rederiene har spurt om.

- Ikke for sent

Sande påpeker at den tradisjonelle utenriksflåten består av flere avanserte segmenter hvor norske rederier er verdensledende med store markedsandeler; som blant annet bilfrakt, LNG, kjemikalie og tørrbulk.Etter mange års arbeid med å få bedret ordningen, hadde Sande helst sett at regjeringens forslag kom tidligere.– Mange hevder at dette kommer 30 år for sent, og burde vært på plass da NIS ble innført i 1987. Men nå må vi se shipping i et nytt 30-års perspektiv. Som gammel utenriksseiler er jeg glad vi endelig får forutsigbare rammevilkår, slik at rederiene kan satse på norske sjøfolk. Dette gir tilgang på erfaringsbasert kunnskap som er så viktig for å opprettholde hele vårt norske maritime miljø.Sande regner ikke med at det blir hele norske besetninger, men tror likvel det kan bli flere nordmenn i underordnede stillinger.Han håper på lysere utsikter i arbeidsmarkedet.– Vi har tusen ledige sjøfolk. Hadde hvert rederi med skip i NIS tatt inn to sjøfolk hver, ville vi vært kvitt arbeidsledigheten.

Tror på oppslutning

Stortinget behandler revidert statsbudsjett som siste sak før representantene tar sommerferie. Høyres maritime talsmann, Ove Trellevik, tror de får oppslutning fra flertallet.– Jeg håper de fleste partiene ser at dette er en god sak. Det er vel kun Venstre som har sagt de ikke ønsker nettolønnsordningen.I en melding uttaler stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad fra Frp:– Dette er det største enkeltgrepet for sikre arbeidsplasser for norske sjøfolk i utenriksfarten siden refusjonsordningen ble etablert i 1993, sier Njåstad.– Endringen vil medføre opprettelse av en egen tilskuddsmodell. Det krever at denne notifiseres og godkjennes av ESA. Det legges til grunn at den nye tilskuddsmodellen vil kunne godkjennes og være gjeldende for to terminer i budsjettåret 2017, men det vil ikke bli gjort utbetalinger under den nye modellen før den er godkjent av ESA.