Lager takpanel av gamle vindmølleblader

Med utbyggingen av vindkraft dukker spørsmålet opp: Hva skal gjøres med gamle vindmøller som tas ut av drift? 

To studenter fra Sogn og Fjordane har funnet en løsning: Miljøvennlige takstein og takpanel laget av resirkulerte vindmølleblader og plast.

Elias Haugen og brødrene Jakub og Tomasz Wijata bestemte seg for å starte bedriften Bu Composite i 2023 – uten å ha noen erfaring med tak. 

– Vi kunne ingenting om tak, men vi visste at vi ville jobbe med bærekraftig byggemateriale, sier Jakub Wijata. 

– Perfekt tid for å starte en bedrift
Wijata har studert digital markedsføring på BI. Haugen tar mastergrad i økonomi på NHH og har bakgrunn fra Innvis AS, en stor norsk tekstilprodusent - og bedriften til familien hans. I fjor tok begge et semester i produksjonsteknikk på Fagskolen i Innlandet.

Wijata forteller at de lærte mye ved å lese fagstoff, blant annet fra videregående. I tillegg fikk de hjelp fra selskaper som Fløysand Tak og Fana Blikk.

– Folk hjelper deg mye mer når du er student. Det er en perfekt tid for å starte en bedrift, sier Wijata.

Ideen kom fra tidligere Brødrene Aa-ansatt
Ideen om å utvikle og produsere takstein av resirkulert materiale kom fra Tomasz Wijata. Han har doktorgrad i materialteknologi fra Lodz University of Technology med spesialisering i kompositter. 

– Han fortalte at det kom en teknologi for resirkulering av kompositter. Han hadde jobbet i seks år for verftet Brødrene Aa, som bygde hurtigbåter i karbonfiberkompositt sier Jakub Wijata. 

Så bestemte de seg for å satse på det. 

– Vi snakket med aktører som Veidekke, Frydenbø og Rambøll. Det sa at denne typen resirkulerte materiale kunne passe veldig godt til fasadepanel eller tak. Produktene som finnes i dag er enten dyre, tunge, lite bærekraftige, eller av lav kvalitet, sier Wijata. 

Etter mange forsøk kom de fram til et produkt de og samarbeidspartnerne er fornøyde med. 

Utvikler produkter etter innspill fra bransjen 
Studentene samarbeider tett med ledende bransjeaktører som Building Innovation, Byggtorget og Frydenbø Eiendom.  Slik oppsto også den nyeste produkt-ideen. 

– Vi viste taksteinene våre til taktekkere, som ønsket seg større takpaneler som kunne monteres opp raskere, sier Wijata. 

Også var prisen til taksteinene for høy. En takstein kostet 200 kroner per stykke. Det er rundt ti ganger mer enn en vanlig takstein. Derfor har de sluttet å produsere dem.

I mars begynte de å utvikle takpanel med integrerte lekter, som kan festes rett på sløyer i takstolen uten ekstra montering. 

– Vi samarbeider med et firma som driver med injeksjonsstøping av plast. Der smeltes plast og glassfiber sammen, og støpes i former. Denne produksjonsmetoden brukes i alt fra tastaturer til bilkomponenter, men vi bruker et annet materiale, forklarer Wijata. 

Planlegger salgsstart i september
Metoden gjør det mulig å produsere lokalt i flere land, uten store eksportkostnader. Produktene kan på sikt selges i Tyskland, Polen og USA.  

Selskapet har nylig patentert konstruksjonen. For øyeblikket tester de fortsatt størrelsen og materialkomposisjonen for å oppnå optimal brukervennlighet, holdbarhet og belastningsevne. 

Estimert salgsstart er september. Så langt er tre pilottak solgt, blant annet på Sotra.  

Lavere CO2-avtrykk enn vanlig takstein 
Bu Composite utvikler takpanel av resirkulert plast, glassfiber og karbon fra gamle vindmøller, blandet med ny plast og andre bindemidler. 

Råmaterialene henter de fra resirkuleringsselskapet Gjenkraft i Høyanger. 

– De har et anlegg der de resirkulerer 2000 tonn i året med alt fra vindmølleblader til båter og annet komposittavfall, sier Jakub Wijata. Han startet opp selskapet sammen med kompis Elias Haugen. 

 Gjenkraft smelter materialet ved 500 grader og separerer plast, lakk og glassfiber. Materialet blir til ny råolje, karbon og gass, som kan brukes til oppvarming og laging av nye produkter.

Må tilsette noe nytt materiale
Ikke alt materiale til takplatene er resirkulert. 

– Resirkuleringsprosessen svekker materialet, så vi må alltid legge tilsette noe nytt materiale for å få ting til å funke, forklarer Wijata. 

Utslippet fra produksjonen av produktene estimeres til mellom tre og ti kilogram per kvadratmeter, betydelig lavere enn vanlige takstein med 15 til 20 kg CO₂ og ståltak opp mot 40 kilogram CO₂. 

Polen og Nordfjord som testarena 
De siste måneder har Wijata og Haugen testet taksteinene sammen med flere store bransjeaktører og universiteter i Norge og Polen – hjemlandet til Wijata-brødrene. 

– Vi er veldig fornøyde med resultatene. Taksteinene våre har en veldig høy mekanisk styrke og tålte fire ganger større belastning en betong, selv om de veier halvparten, sier Wijata. 

Taksteinene har blitt testet blant annet av Lodz Technical University, et teknisk universitet i Polen, kjemibedriften Norner og Høgskulen på Vestlandet.  

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Innovasjon Norge og Sparebanken Vest, som kåret dem til «Vestlandets beste idé 2024». Resten finansieres med kapital fra Kongsberg-baserte investeringsselskapet Perpetua som drives av Haugens familie og nå eier ti prosent i Bu Composite. 

Behov for nye tak vil øke 
Produktene er spesielt utviklet for vestlandsklima med mye vind og regn. 

– Vanlige takstein eller stålpaneler er ikke konstruert for mye regn. Stål ruster hvis man ikke tar vare på taket. Og flest personer gjør ikke det, sier Wijata. 

Han påpeker at behovet for nye tak vil øke mye de neste årene. 

– Det er vanvittig mange tak i Bergen som er fra 70- og 80-tallet som fortsatt ikke er skiftet, spesielt på Laksevåg og Rådal, sier Wijta. 

Hvor lenge et tak holder, avhenger av materialet, vedlikeholdt og været. De fleste tak må skiftes etter femti år. 

Taket er ofte det siste folk prioriterer, men ett av de viktigste elementene i huset. 

– Det er mange som nå våkner og innser at det må skiftes, sier han. 

Store planer videre 
Bu Composite planlegger et EU-prosjekt i Polen for å integrere solceller i takpanelene. 

– Det største kostnadsproblemet med solceller er ikke selve panelene, men installasjonen. Vi vil gjøre dette så enkelt som mulig – med samme monteringsmetode, uten lekter, sier Wijata.  

Med å integrere solceller vil Bu Composite redusere kostnaden med 1.000 kroner. 

De har fått EU-midler fra Polish Agency for Enterprise Development (PARP) og forhandler nå med Innovasjon Norge.