– Dette er en sak på vegne av «den lille mann»

Jeg har praktisert som advokat i snart 30 år, og trodde inntil nylig at den viktigste saken jeg skulle få prosedere for norske næringsinteresser noensinne var saken anlagt av noen modige, besluttsomme og "sta" norske lakseoppdrettere mot EU i 2006. Saken (sak T-113/06) ble anlagt for EUs egen domstol i Luxembourg for å få slutt på de da stadige tilbakevendende anti-dumpingtiltakene mot norsk lakseimport fra EUs side, ofte initiert av skotske oppdrettere. 

Det mektige Rådet for Den Europeiske Union måtte til slutt gi seg (for godt) da saken ble vunnet i 2012 etter Rettens dom i Luxembourg samme år. De norske oppdretterne vant saken fullt ut. Etter at saken ble vunnet i EUs egen domstol har det ikke vært mulig å innføre noen form for handelssanksjoner mot import av norsk laks fra unionens side.

Nå skal jeg være prosessfullmektig og advokat på et team som skal føre en sak som nok er enda viktigere for norsk næringsliv og samfunnet, nemlig om den norske formuesskattens lovlighet. Denne gang ikke mot EU, men mot den norske staten.

Jeg trives egentlig best i «grå dress» i kulissene hvor jeg kan konsentrere meg om å gjøre jobben min som advokat. Dette er en av få ganger jeg likevel kommer til å uttale meg aktivt om saken, og sikkert også senere i media. Grunnen til det er den massive desinformasjonen om hva formuesskattens konsekvenser er for norsk næringsliv fra politisk hold.

«Formuesskatten» blir av ledende politikere i regjeringsposisjon fremstilt som en «milliardærskatt» hvor det vinkles retorisk som om det er motvillige rikinger som ønsker å unndra seg sine forpliktelser til fellesskapet som ikke ønsker å betale den. Denne desinformasjonen er uriktig og provoserende. 

Sannheten er at det i aller første rekke er norske små- og mellomstore bedrifter som rammes av denne særnorske skatten.

Det er allerede gjort et betydelig arbeide i saken allerede før jeg ble engasjert, bl.a. er det utarbeidet en omfattende komparativ studie som ser på, og da sammenlikner, formuesbeskatningen i OECD-land vi normalt liker å sammenlikne oss med i Norge. Norge er (dessverre) helt unikt.

Studien viser at det utelukkende er Norge som «straffer» gründere ved det som nok kan omtales som «konfiskatoriske virkemidler», dvs. at man betaler skatt på en – i mange tilfeller helt komplett teoretisk – formue som ennå ikke har hatt noen form for avkastning.

Og det er heller ikke sikkert at investeringer i forskning- og utvikling ("FoU") noensinne vil gjøre det. Likevel beskattes det som «formue» selv om avkastningen er teoretisk og ikke har generert noen form for realisert inntekt. Dette er, etter vårt syn, ikke en lovlig skattemodell. Og dette skal nå – endelig – prøves rettslig.

Eksemplet Lars Oscar Øvstegård, som vil være grupperepresentant i det kommende gruppesøksmålet, er ikke akkurat noen «milliardær» men er en av utrolig mange som rammes svært hardt av denne særnorske beskatningsmodellen.

For å håndtere formuesskatten på arbeidende kapital kostet det Lars Oscars firma 8 % av brutto omsetning for å håndtere denne skatten. Det er mer enn de fleste SMB/bedrifter har på bunnlinjen, og de negative virkningene er åpenbare. Statlige og utenlandske eiere betaler ikke denne skatten..

Akkurat dette er bare ett konkret eksempel som viser at skatten åpenbart rammer innovasjon, næringsutvikling – og ikke minst – den diskriminerer ironisk nok mot norsk eierskap fordi utenlandske eiere (inkludert de som nå er rikere og har hatt ressurser til å flytte ut) ikke må betale denne skatten. Jussen er en ting, logikken en annen. Begge innfallsvinkler leder uansett til at denne skatten på arbeidende kapital i små- og mellomstore bedrifter må avskaffes i dagens form.

Det er et faktum at SMB-bedrifter står for halvparten av all verdiskaping i norsk næringsliv, med spredning på tvers av norske kommuner og næringer. 99% av norske foretak er SMB, 56% av norske lønnstakere arbeider i SMB. SMB utgjør 100% av foretakene i over 150 kommuner. 

Debatten rundt formuesskatten som en «milliardærskatt» er åpenbart helt forfeilet. Det er SMB-bedriftene og deres eiere denne saken i hovedsak dreier seg om.

Derfor er det et privilegium å bli valgt til å prosedere denne saken. Dette er en sak på vegne av «den lille mann» og normale innbyggere som skaper store verdier og arbeidsplasser for (og i) det norske samfunnet, som i realiteten blir straffet for å bygge opp verdier som samfunnet skal bygges videre på til fellesskapets beste i fremtiden.»

Prosesser mot staten er krevende. Vi har ekstremt statsvennlige domstoler, slik er det bare. Men ikke minst har vi et forvaltningsapparat som har muligheten til å bruke utømmelige ressurser på å sørge for at «den lille mann» taper for den mektige staten. Ubalansen i ressurser er dessverre ofte veldig stor, og gjør det vanskelig å nå frem fordi nedsiden økonomisk for borgerne er enorm når man går løs på staten. Det er mange graverende eksempler. Derfor er det så viktig at personer som Lars Oscar tør å ta kampen mot en ganske så mektig stat. Formuesskatten er kvelende for norsk næringsliv og kommende generasjoner i Norge. 

Vi har som firma bestemt oss for at saken er så viktig at vi tar den på reduserte satser slik at Lars Oscar ikke blir «flådd» gjennom denne prosessen. Han har mange medspillere – imponerende mange. 

Gitt hvor viktig saken er for «fellesskapet Norge» så må jeg likevel si at det er ganske pussig at ikke flere stiller opp med aktiv støtte. Er det Janteloven som har blitt en så sterk del av norsk tenkemåte at man har helt sluttet å lage store gode fellesskap når staten i realiteten er en overgriper? 

Ikke vet jeg, men jeg håper i alle fall at denne saken får kastet lys på noe av det mest prinsipielt viktige som enhver norsk regjering faktisk har kontroll på nasjonalt, selv i en geopolitisk vanskelig situasjon.

Av Jan Magne Langseth, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig