Til helgen skal Fellesforbundet ha sitt Landsmøte. Der vil det trolig vedtas et krav om at EØS-avtalen skal utredes. Alternativer til EØS må gjerne utredes. Men resultatet bør ikke overraske noen. EØS-avtalen er den viktigste garantien vi har for en stabil og forutsigbar handel med EU, og er avgjørende for å sikre tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten.
Den maritime klyngen på Møre gir arbeid til 14 500 kvinner og menn, både til sjøs og på land. Hvert år skaper klyngen tjenester og varer verdier for 59 milliarder kroner. Det er mange arbeidsplasser og store verdier som står på spill.
Styret i Maritimt Forum Nordvest er samstemte på at Norge er best tjent med at EØS-avtalen videreføres. Samtidig er det viktig å bruke handlingsrommet som EØS-avtalen gir til å slå ring om den norske arbeidslivsmodellen og den norske fagarbeideren.

Stabile rammevilkå

Siden innføringen i 1994, har EØS-avtalen vært en sikker garanti for stabile rammevilkår for en eksport- og innovasjonsrettet maritim næring. Over halvparten av det vi produserer eksporteres. Få næringer er så avhengig av forutsigbare rammevilkår og tilgang til EUs indre marked som den maritime klyngen.
Foruten store og åpne markeder, er vi også avhengige av stabile og forutsigbare regler. Like krav i EU og Norge til sikkerhet og miljøhensyn, gir enklere og betydelig mer handel til et EØS-marked som er hundre ganger større enn vårt hjemmemarked.
Dersom en nederlandsk importør vet at norskproduserte propeller og akslinger er utviklet i samsvar med EU-kravene, ja da er det smidigere og tryggere å bestille norsk. EØS-avtalen sikrer en harmonisering av regelverk som er kostnadsbesparende og skaper rettslig forutsigbarhet.

Markedsadgang for norske skip

Den norsk-kontrollert flåten teller nesten 1 800 skip. EØS-avtalen sikrer at disse kan konkurrere om laster og fritt seile til og fra havner i EU-landene. Hver dag, hele året, legger 100 norsk skip til kai i en EU-havn. I alt har norske skip rundt 40 000 anløp i EU-havner hvert år – dette utgjør over 50 pst. av alle norske havneanløp i utlandet.
Derfor er det ikke overraskende at norske rederier slår ring om EØS-avtalen. Spesielt viktig er EØS-avtalen for nærskipfartsrederiene. I Norges Rederiforbunds konjunkturrapport opplyser nesten 80 prosent av rederiene i nærskipsfart at EØS avtalen er svært viktig.

EØS bidrar til utvikling av grønn skipsfart

Innfasing av utenlandskproduserte elbiler trekkes ofte frem som det fremste eksemplet på grønn omstilling i Norge. Det som er mindre kjent er at norskproduserte maritime produkter og tjenester kutter klimagassutslipp verden over.
Det er ingen andre land som er bedre enn oss på grønn skipsfart. Vi har verdens mest miljøvennlige flåte, og løsningene som vi produserer for nærskipsfarten i Norge eksporters i økende grad til utlandet.
Uten EØS vil vi ikke kunne opprettholde den samme sømløse tilgangen til arbeidskraft, kapital og forskningsmidler fra EU. Alt dette: Kritiske innsatsfaktorer i produksjonen av batteri- og hydrogendrevne fartøy ved norske verft, eller til å opprettholde innovasjonstakten i de mange nisjebaserte maritime teknologibedriftene langs norskekysten.

EU er en viktig kraft i klima- og miljøkampen

Store deler av EUs miljøpolitikk er omfattet av EØS-avtalen. Dette får også direkte konsekvenser for maritim næring her hjemme: I fjor innførte EU et strengere regelverk for skroting av skip.
Norske selskap blir straffeforfulgt om de ikke følger et stadig strengere regelverk for miljøvennlig avhending av skip. Det jobbes også med planer om å opprette en egen panteordning for skip som hogges opp på EU-godkjente verft, for å bekjempe beaching.
Dette er bare ett eksempel på hvordan EU går foran og blir stadig viktigere for vår evne til å finne løsninger på klimaproblemet.

Handlingsrommet må brukes

EØS-avtalen er som et godt ekteskap: Langt ifra perfekt, men det beste rammeverket vi har for stabilitet, forutsigbarhet og trygge rammer for eksport og maritimt arbeidsliv.
Innad i næringen ser vi at den største motstanden ligger hos verfts ansatte, som har sett utstrakt bruk av midlertidige EØS-arbeidere primært fra Øst-Europa. Bemanningsbransjen viser hvor lite brukt handlingsrommet er på arbeidsrettens område. Mange land har innført omfattende begrensninger for innleie. I Tyskland har det eksempelvis lenge vært forbud mot innleie i enkelte sektorer, herunder byggebransjen.
Her er vi enige med LO: Vi trenger en mer slagkraftig, bedre koordinert og mer helhetlig forvaltning av EØS-avtalens handlingsrom. Slik styrker vi arbeidstakerrettighetene og hindrer sosial dumping.