Fiskeflåten passerte toppen i 2022

Redusert ressursgrunnlag og kostnadspress gav fall i verdiskapingen for 2023.

For 2023 har Fiskebåt beregnet verdiskapinga til 13,75 milliarder for den havgående fiskeflåten, noe som er ca. 250 million lavere enn i 2022. Fiskebåt har siden 2019 beregnet brutto verdiskaping i den havgående fiskeflåten, målt ved EBITDA + lønn. På samme tid i fjor ventet vi et lite fall i verdiskapingen for 2023, noe som også ble resultatet, og årsaken er fallende ressursgrunnlag og en tiltakende kostnadsside. Ifølge Fiskeridirektoratet var det 257 aktive fartøy over 28 meter i 2023. Beregninga til Fiskebåt er basert på regnskapstall fra om lag 189 fartøy, der resterende 68 fartøy er stipulert.

Rekordpriser, men markant kostnadsøkning
Den havgående fiskeflåten fikk en rekordomsetning i 2023 på om lag 22 milliarder. For flåten som helhet tilsier dette at prisveksten i 2023 (I stor grad en kronehistorie) kompenserte for lavere volum i 2023 for flåten totalt sett.

Til tross for rekordomsetning bidro kostnadsøkningen innen klimakostnader (CO2 avgift og innblandingskrav) og i andre innsatsfaktorer til ett fall i driftsresultat for flåten som helhet. Kostnadene steg dermed mer enn inntektene, og det medførte et fall i verdiskapingen for 2023 på 250 millioner sammenlignet med i 2022.

Finanskostnadene øker
13,7 milliarder i verdiskaping tyder på et bra år for den havgående fiskeflåten, men går man bak tallene er det stor grunn til en bekymring. Driftsmarginene er fallende, og markant i enkelte flåtegrupper.

Resultatmarginene faller også som et resultat av høyere finanskostnader. Den havgående fiskeflåten hadde om lag 2,2 milliarder i finanskostnader i 2023, noe som er opp over 40 % fra 2022. Når vi i tillegg vet at det er tvilsomt med rentekutt i løpet av 2024 på grunn av den svake kronekursen, vil finanskostnadene bli høyere for flåten som helhet for 2024.

Resultatmarginen neste år vil derfor falle ytterligere, særlig for enkelte fartøygrupper. Dette er bekymringsfullt siden resultatmargingen samlet sett for den havgående flåten ikke er mer enn den bør være på 10-11 prosent for 2023.

Fall i ressursgrunnlag
Den høye verdiskapinga i 2022 på 14 milliarder viste seg å være en foreløpig topp for denne gang. Næringen står foran et jamt over lavere kvotegrunnlag de neste par årene, og man ser en kostnadsvekst både på innsatsfaktorer, klimakostnader og på kapital for 2024.

Det skal mye til om prisutviklingen, noe 2024 viser så langt, kan kompensere for volumnedgangen og kostnadsøkningen vi har sett siden verdiskapingstoppen i 2022.

Et lavere kvotegrunnlag gir isolert sett noe reduserte variable kostnader gitt samme fisketilgjengelighet, men en betydelig del av kostnadssiden knytter seg også til prisen på kapital. De kostnadene løper uansett.

Særnorske avgifter
Fallende verdiskaping, reduserte drifts- og resultatmarginer blir nok situasjonen for de aller fleste flåtegrupper i 2024. Det gir mindre kapital til investeringer og til grønn omstilling i flåteleddet.

De tiltakende klimakostnadene som pålegges fiskeflåten er særnorske, konkurransevridende, skaper drivstofflekkasjer, mer landligge og ergo lavere utnyttelse av mer marginale fiskeri etc. Det vil igjen kunne påvirke råstofftilgangen for industrien.

De neste par årene blir tøffe for deler av fiskeflåten, og investeringsevne- og vilje vil settes på vent som følge av usikre fremtidsutsikter.

I en tid med fallende ressursgrunnlag fører ikke tiltagende klimakostnader til lavere karbonutslipp og mer fornying, men snarere til lovlig avgiftsomgåelse, mindre aktivitet- og fiskeri. Det var nok ikke ambisjonen, eller intensjonen rundt klimakostnadene, og rimer dårlig med målsettingen om at Norge skal produsere mer bærekraftig sjømat i årene fremover.

Derfor ble også særnorske avgifter for fiskeflåten et viktig debattert tema på årets Arendalsuke og under Nor-Fishing i Trondheim. Håpet er at myndighetene nå innser at fiskeri må behandles som en konkurranseutsatt næring.

Av rådgiver Kay Ove Havsås i bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt.