Synspunkt
Grønn skipsfart uten industriell tilnærming
Norske Skipsverft etterlyser regjeringens industrielle tilnærming til grønn skipsfart.
Statsrådene Iselin Nybø (V) og Sveinung Rotevatn (V) har et i Finansavisen 2. desember 2020 med tittelen «Grønn, lønnsom skipsfart». Innlegget mangler en viktig avklaring; hvor skal disse skipene bygges?
Regjeringens ambisjon om en halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030, er god politikk. Elektrifiseringen av fergeflåten skal fortsette samtidig som lav- og nullutslippsteknologien skal ta over hurtigbåtsektoren og fiskeflåten. Her er med andre ord mye arbeid i vente.
Regjeringen stiller krav til maritim sektor og lanserer støtteordninger som skal hjelpe næringen gjennom det grønne skiftet. Våre gode rederier, forskningsmiljøer og utstyrsleverandører har mye å hente i dette skiftet, og velsignes med offentlige midler og støtteprogrammer. Men dessverre har ikke regjeringen en plan for at de kommende nybyggings- og ombyggingsoppdragene vil bli utført i Norge. Norsk verftsindustri er liksom ikke med i dette tankesettet.
Private rederier står selvsagt fritt til å kontrahere der hvor man mener å finne den beste prisen. Og norsk verftsindustri skal ikke konkurrere med prisene i lavkostland. Man kan jo dvele litt over hva som definerer et lavkostland. Kanskje skal vi være tilfreds med at vi lever i et høyt utviklet velferdssamfunn, og akseptere at det også gjør noe med prissettingen på våre produkter. Men når Sri Lanka og dess like blir et byggeland hvor rederier kan ta med seg omfattende støtteordninger fra den norske staten, er det grunn til å rope et varsku.
At det offentlige er en pådriver for eksport av kompetanse og teknologi fra norske skipsverft og til verft i f.eks. Sri Lanka, handler ikke om annet enn politikk. Men det er ikke god distrikts- eller sysselsettingspolitikk. Som bransje setter vi oss kanskje i en svarteper-situasjon ved å kritisere regjeringen, men vi ønsker det samme som den; en halvering av utslippene fra sjøfart og fiske.
Vi mener at regjeringen ikke må miste det nasjonale aspektet av syne. Ansatte og eiere i norsk verftsindustri jobber daglig for å beholde en differensiert og kompetent næring, vil dere politikere stå skulder ved skulder med oss i dette arbeidet? Vil dere støtte våre virksomheter og arbeidsplasser ved å fordre fartøybygging ved bedrift med virksomhet i Norge?
Dessuten – hvis regjeringen etterspør en raskere leveringstakt av ferger, hurtigbåter og fiskefartøyer enn vi har kapasitet for, ja da realiserer dere det norske, grønne fartøyskiftet ved verft i lavkostland. Det blir ikke mye lokal verdiskaping av det, dessverre.
Regjeringens ambisjon om en halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030, er god politikk. Elektrifiseringen av fergeflåten skal fortsette samtidig som lav- og nullutslippsteknologien skal ta over hurtigbåtsektoren og fiskeflåten. Her er med andre ord mye arbeid i vente.
Regjeringen stiller krav til maritim sektor og lanserer støtteordninger som skal hjelpe næringen gjennom det grønne skiftet. Våre gode rederier, forskningsmiljøer og utstyrsleverandører har mye å hente i dette skiftet, og velsignes med offentlige midler og støtteprogrammer. Men dessverre har ikke regjeringen en plan for at de kommende nybyggings- og ombyggingsoppdragene vil bli utført i Norge. Norsk verftsindustri er liksom ikke med i dette tankesettet.
Private rederier står selvsagt fritt til å kontrahere der hvor man mener å finne den beste prisen. Og norsk verftsindustri skal ikke konkurrere med prisene i lavkostland. Man kan jo dvele litt over hva som definerer et lavkostland. Kanskje skal vi være tilfreds med at vi lever i et høyt utviklet velferdssamfunn, og akseptere at det også gjør noe med prissettingen på våre produkter. Men når Sri Lanka og dess like blir et byggeland hvor rederier kan ta med seg omfattende støtteordninger fra den norske staten, er det grunn til å rope et varsku.
At det offentlige er en pådriver for eksport av kompetanse og teknologi fra norske skipsverft og til verft i f.eks. Sri Lanka, handler ikke om annet enn politikk. Men det er ikke god distrikts- eller sysselsettingspolitikk. Som bransje setter vi oss kanskje i en svarteper-situasjon ved å kritisere regjeringen, men vi ønsker det samme som den; en halvering av utslippene fra sjøfart og fiske.
Vi mener at regjeringen ikke må miste det nasjonale aspektet av syne. Ansatte og eiere i norsk verftsindustri jobber daglig for å beholde en differensiert og kompetent næring, vil dere politikere stå skulder ved skulder med oss i dette arbeidet? Vil dere støtte våre virksomheter og arbeidsplasser ved å fordre fartøybygging ved bedrift med virksomhet i Norge?
Dessuten – hvis regjeringen etterspør en raskere leveringstakt av ferger, hurtigbåter og fiskefartøyer enn vi har kapasitet for, ja da realiserer dere det norske, grønne fartøyskiftet ved verft i lavkostland. Det blir ikke mye lokal verdiskaping av det, dessverre.
Publisert: 04.12.2020 20:57
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42