Har Nordvestlandet plass til den ukjente gründeren?

Hvem er gründeren?

Er det industribyggeren Idar Ulstein, som var pådriver for skipsbransjen på Sunnmøre? Er det ekteparet Bergit og Hans Slettvoll, som startet opp møbelproduksjon i kjelleren og som la grunnlaget til en suksessfull merkevare? Er det den 20 år gamle studenten som har startet en teknologibedrift i studietiden? Er det den optimistiske Tiktokeren med stor følgerskare? Er det den originale naboen som du aldri forstår helt hva jobber med?

En studie av gründere
Nylig gjennomførte vi en studie av gründere som har vært semifinalister i Næringsteft.

Gjennom å analysere ambisjonene og utviklingsprosessen fra idé til vekst, i lys av offentlige regnskapstall og tilgang til kapital, ser vi konturene av fire ulike typer gründere på Nordvestlandet. Tre av disse hadde vekstprofiler, mens den fjerde vektlegger balanse.

Dødens dal
Studien begynte som en utforsking av regnskapstallene til alle semifinalistene i Næringsteft. Her så vi antydninger til det som kalles «dødens dal» innenfor investormiljøet. Dette er en teori som går på at man i en bedriftsoppstart vil oppleve en kraftig nedadgående kontantstrøm før man begynner å genere inntekter. Med utgangspunkt i teorien og regnskapstallene inviterte vi et utvalg semifinalister til intervju.

Gjennom samtalene med Næringsteft-deltakerne fikk vi se et imponerende mangfold av idéer. Deltakerne kommer med svar på klima- og miljøutfordringer, utforsker ny teknologi, løser større utfordringer i etablert industri og bidrar til menneskelige behov som psykisk helse.

Fire ulike gründerprofiler
På tvers av de mangfoldige ideene, hadde flere av dem vi snakket med følt «dødens dal» på kroppen. De var alle bedrifter med vekstambisjoner. For å utvikle bedriften trengte de naturlig nok ressurser til utvikling av produkt, team og salgskanaler.

I studien så vi at alle hadde forskjellig utviklingsreise, og ingen av dem fulgte et lineært løp. Blant alle ulikhetene fant vi likevel konturene av tre ulike profiler blant gründerne.

Den produktorienterte gründeren
Den klassiske er den produktorienterte gründeren med ambisjon om å løse en konkret utfordring ut fra et behov den har identifisert. Det kreves omfattende utvikling av teknologien slik at bedriften faller dypt ned i «dødens dal». Å løse de teknologiske utfordringene er derfor viktig for denne gründeren. Lykkes de har de allerede en stor kunde med seg.

Å stå i utviklingen av teknologien er ofte krevende fordi man ikke vet hvor lang tid det vil ta før man har produktet ferdig og man får gjennombruddet.

Den markedsorienterte gründeren
Denne gründeren har ambisjoner om å komme raskt ut i markedet med løsningen, for deretter å bruke inntektene til å finansiere utviklingen av bedriften videre.

Bedriften veksler gjerne fra negativt til positivt resultat gjennom årene før inntektene og kostnadene stabiliserer seg. En av dem som gikk dypt ned i dalen for å investere i utstyr, hadde også tilsvarende stor vekst. Dypdykket var planlagt, kalkulert og tidsbegrenset.

Den visjonære gründeren
Gründeren som har løftet blikket fra dagens marked og ser behovet for radikal endring. Førsteinntrykket av disse gründernes utviklingsreisene er at de er langt mer spontane.

De følger en organisk tilnærming og responderte på nye muligheter. Teknologiske løsninger og markedet må utvikles samtidig. Inntektene kommer i rykk og napp. Fallhøyden er stor, men dersom de lykkes kan det være starten på det neste store næringseventyret på Nordvestlandet.

Den fjerde gründerprofilen
I tillegg til de gründerne som var vekstorienterte har vi i Næringsteft-sammenheng også sett en type gründer som kan kalles den balanseorienterte gründeren. Idéen er ofte inspirert av en lidenskap som de ønsker å utvikle en bedrift av.

Bedriftene bygges sten for sten, der vekst ikke nødvendigvis er målet. I stedet vektlegger gründeren å utvikle noe av kvalitet til publikummet sitt, samtidig som de kan opprettholde en balanse i livet. Disse vil være mindre kapitalintensive.

Tilgang til kapital
I studien gikk vi dypere inn i konseptet «dødens dal» og hvor lett de vekstorienterte bedriftene opplevde tilgangen til kapital.

De som lå nærmere de tradisjonelle næringene på Nordvestlandet, opplevde investeringsgapet som noe mindre krevende. Gründerne som hadde radikale visjoner, opplevde det som utfordrende å finne gehør for idéene sine.

En av de teknologidrevne bedriftene opplever at de må ut av regionen for å finne kapital. En av gründerne med et miljøorientert konsept måtte enda lenger. Flere pekte på at det er utfordrende å finne investeringsvilje og støtte både regionalt og nasjonalt.

Et mangfoldig næringsliv
Det kan være mange samfunnsmessige grunner til å ønske et mangfoldig næringsliv. De som tidligere hadde idéer som brøt med det tradisjonelle, som Slettvoll og Ulstein, har vært med på å skape et miljø som det bygges videre på. Men er det mulig å bryte med normen i dag?

Har vi som stor- og lokalsamfunn valgt noen næringer som dyrkes frem mer enn andre? Finnes det nok risikovillig kapital for å gå inn i ukjente områder? Har man kompetanse lokalt til å veilede både dem som jobber med idéer som kan endre markeder, men også dem som er villig til å investere i disse?

Og på det menneskelige plan, har vi som samfunn og enkeltindivider forståelse for at noen velger bort sommerferien med familien til fordel for gründer-idéen?

Spesielt krevende
Intervjuene viser at det å være i «dødens dal» oppleves som spesielt krevende nå. Et par av deltakerne snakket om investortørke.

Uroligheter i markedet gjør kanskje at færre vil flytte kapital fra tryggere investeringer. Dette kan føre til at det kan bli flere gründere som sitter med en banebrytende idé, som likevel vil gå konkurs før inntektene kommer.

Vil utgjøre en forskjell
Høsten 2022 er det sjette gangen Næringsteft skal arrangeres. Vi antar at vi vil se igjen alle de fire profilene i programmet, og kanskje også nye profiler vi enda ikke har sett?

Selv om løypen de skal gjennom vil ha likhetstrekk, så vil de ha ulike behov når det kommer til rådgiving. Næringstefts tilnærming til å møte dette mangfoldet, er å ha et bredt og faglig sterkt mentorpanel som er bevisst på disse ulikhetene.

Vi ønsker at Næringsteft skal være med på å utgjøre en forskjell for deltakerne, og å løfte fram nyskapingsmiljøet i regionen.

Skape rom for mangfold
På Nordvestlandet finner du et tett samarbeid mellom akademia og næringsliv, et virkemiddelapparat i utvikling og et investormiljø som selv har vært gründere. Gjennom å lære mer om både kjente og nye gründertyper, håper vi at vi i større grad kan gi rom for mangfoldet av idéer og utviklingsreiser.

Målet er at vår region fortsatt skal være en nyskapingsregion. Det må være plass til de gründerne som bygger videre på det etablerte, men også på dem som tørr å komme med andre svar enn de vi har sett til nå.

Linda Rafteseth Grimstad er seniorrådgiver og prosjektleder for Næringsteft, Sparebanken Møre.

Monika Hestad er sivilindustridesigner, Brand Valley AS og professor II i designledelse ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.