Sunnmøre er, i likhet med store deler av verden, inne i en stor og delvis smertefull omstilling. Ved slike veiskiller er det vel bare naturlig at det tegnes dystre fremtidsbilder. Da kan det være god mentalhygiene å sette fokus på de positive endringene som i høyeste grad finner sted i regionen.
De fleste vil være enige i at «krisen» i den maritime klyngen i hovedsak består av et par elementer som forsterker hverandre: Fallet i oljepris og en overkapasitet i forsyningsflåten. Resultatet er dessverre dramatisk og tragisk for offshore rederiene og deres ansatte. Vi må likevel minne om at de fleste forblir lokale, og at arbeidsledigheten i Møre og Romsdal i januar 2017 var på samme nivå som i januar 2005. I bransje etter bransje har Sunnmøre vist at de er tidlig ute, og at de gang på gang har vist en forbilledlig innovasjonskraft. Kanskje det nettopp er dette vi er best på?

Hovedkontor og eierskap

I omstillinger blir hovedkontorer og eierskap lett en del av diskusjonen. Generelt sagt er det flott med lokale eiere og hovedkontor på Møre. Men vi må være såpass ydmyke at vi innser at vi har mye å lære, og at (inter-) nasjonale aktører har noe å tilføre både av kompetanse, kapital og markedskraft. Derfor tror vi at det beste vi kan gjøre er å være så dyktige at vi blir attraktive som region, og at aktører med hovedkontor i andre deler av landet og verden finner det interessant å være tilstede. Gode eksempler på dette er Rolls-Royce, Firmenich, FMC/Epax og Fincantieri/Vard.

Nye relasjoner båt og bedding

Men også i andre segmenter enn offshore service har Sunnmøre tatt en ledende posisjon globalt, for eksempel innen brønnbåter. Dette har vokst til en stor flåte, hvor både redere og båtbyggere er godt rotfestet i vår region. Etter at Sølvtrans kjøpte opp Bømlo Brønnbåtservice for vel et år siden ble de verdens største brønnbåtrederi. Rostein er et annet eksempel på at regionen tar en ledende posisjon i en ung industrigren. Reder Per Sævik har allerede kjøpt seg inn en annen verdikjede, fergedrift med Fjord1, som nylig har vist pene resultater. Her har vi også ledende båtbyggere som tenker nytt, f.eks. Fiskerstrand.

Nye segmenter på gang

Ledestjernene på verftssiden Kleven, Ulstein og Vard har på en imponerende måte og på utrolig kort tid fått kontrakter innen nye segmenter. Dette er selvsagt viktig også for underskogen av leverandører. Cruise, vindkraft, oppdrett og helse er voksende segmenter, og har lange horisonter. Rolls-Royce satser offensivt på forskning, og er ikke minst aktive i det spennende løpet mot digitalisering og autonome skip. Gjennom godt samspill er GCE Blue Maritime blitt ledende innen miljøavtrykk.
Optimar uttaler at de har store fordeler av at de er tuftet på den marine klyngen, og har aldri hatt en større ordrereserve. Bl.a. har de levert 24 avlusingsanlegg mindre enn et år etter at de testet prototypen på en Farstadbåt i opplag. Dette er gode eksempel på at Sunnmøre fortsatt har stor innovasjonskraft, og flere eksempler kunne nevnes.

Fiskeri med fokus på bærekraft

Innen villfangst har Sunnmøre fortsatt en ledende posisjon, også i et globalt perspektiv. Et langvarig samspill mellom marin og maritim industri har bragt oss til denne posisjonen. Mye tyder på at tida er moden for et fornyet samspill, der nye fiskebåter mer kan sammenlignes med flytende produksjons-plattformer enn et fangstfartøy. Og der viljen til å dokumentere bærekraft utløser et stort potensiale; å skape store verdier av restråstoff, mot et voksende globalt marked innen helse og ernæring.
Rederiet Nordic Wildfish ble kåret til fylkets nyskaper 2016 for ombyggingen av m.tr. Molnes. Under Nor Fishing mottok de Fiskeridirektoratets Miljøpris for prosjektet, som representerer verdens første hvitfisktråler med hydrolyse om bord, og som åpner for en teknologi der proteiner fra restråstoff kan brukes til human ernæring.
Tirsdag denne uken kom gladnyheten at Vard skal bygge en flytende produksjonsplattform for krillfangst for Aker Biomarine til en milliard kroner. Bakteppet her er et tett samarbeid med myndigheter for å tilpasse regelverk, og med WWF for å skape et bærekraftig fiske.
I regjeringens ferske bioøkonomistrategi «Kjente ressurser – uante muligheter» nevnes den unge marine klyngen Blue Legasea, med utspring Møre, som første eksempel på viktige initiativer. Begge de to nevnte rederiene er også aktive medlemmer i Blue Legasea.

Campus Ålesund

Aldri har infrastrukturen vært bedre i vår region med hensyn til kompetansebygging og innovasjon. Ålesund ble universitetsby for vel ett år siden, og NTNU har Havrom og Bærekraft som to av fire satsingsfelt. SINTEF styrker sin tilstedeværelse i Ålesund og har en offensiv målsetting om vekst og flere forskere. Møreforsking styrker også staben. Mest synlig er satsingen NMK2, der det investeres om lag en halv milliard kroner i nytt bygg, og med ytterligere investeringer i et spenstig innhold.
I bygget etablerer ÅKP/GCE Blue Maritime «Blue Innovation Arena», som legger til rette for bedriftene i forhold til raskere produktutvikling med muliggjørende teknologier. Inmarsat, en global leder innen mobil satellitt kommunikasjon, finner Campus Ålesund så interessant at de velger å legge sitt hovedkontor for Nord-Europa til NMK2 bygget.

Gyllen framtid

Vi er ikke alene om å mene at havbaserte næringer vil vokse. OECD la sist april fram en rapport der de forutser en dobling i «havøkonomien» fra 2010 til 2030. Den norske rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav 2050», som mange fester lit til, argumenterer godt for at norsk sjømat, inklusive nye arter, vil omsette for 550 milliard kroner i 2050. Områder der Møre i dag er ledende (villfangst, utstyr og marine ingredienser), står alene for nær halvparten av den forventede veksten. Veksten i kjernebedriftene i Blue Legasea ligger de siste tre år foran denne utrolige vekstprognosen.
Mulighetene på, i og under havet er enorme. Vi har teknologi, kompetanse, samspill og vilje som gjør at bedriftene i den maritime og marine klyngen er godt posisjonert til å gripe mulighetene. Møre er langt framme i den mye omtalte omstillingen allerede.