Hvis man ønsker å bli grønnere, sitter pengene løst i Brussel nå

Nei, den maritime industrien i Norge har ikke strengere EU-regler å forholde seg til enn andre land. Men om du skal få støtte – sats på grønne løsninger og digitalisering.

Han som sier at dette er Gjermund Mathisen, direktør for ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling. Vi i GCE Blue Maritime Cluster inviterte nylig Mathisen til et webinar om statsstøttereglene til EU, som for Norge sin del gjør seg gjeldende gjennom EØS-avtalen. Utgangspunktet for webinaret var påstanden som vi alle har hørt mange ganger, at Norge oppfører seg mer katolsk enn paven når det gjelder å overholde EU-reglementet, eller «ESA-reglene», sagt på folkemunne. Vi ville ha svar på om dette er noe vi bare tror eller om det faktisk er slik.

Mathisen ble med oss direkte fra sitt kontor i Brüssel. Til sommeren flytter han hjem til Norge etter 16 år i utlandet, og begynner som partner i Kvale Advokatfirma. Da kommer han også til å jobbe fra Kvales kontor i Ålesund, og her er det nok store sjanser for at han møter kunder fra vår maritime klynge.

Ett stort marked
Mathisen understreker hvorfor vi har statsstøttereglene. Enkelt sagt er det fordi vi er med i EØS, som har de samme statsstøttereglene som Europa.

Poenget til EU er å lage ett stort marked i Europa i stedet for 27 nasjonale markeder. Til grunn for dette ligger økonomisk teori som støtter seg på at dette på sikt vil øke velstanden for befolkningen i EU. Som ikke-medlem i EU kunne vi valgt å stå alene, men da ville vi også stått utenfor Europa.

Forbudt med statsstøtte
Det som er spesielt med statsstøttereglene er at de forbyr statsstøtte, det er rett og slett forbudt å gi støtte til næringsvirksomhet. Likevel gir Norge gir 40 milliarder årlig i statsstøtte til norsk næringsliv, som er rundt én prosent av BNP. Det finnes altså muligheter innenfor reglementet, men ikke på hvilken som helst måte.

Norge sin støtte på én prosent er mer enn EU-gjennomsnittet, som er 0,81 prosent av BNP. Vi gir niende mest statsstøtte i EU. Til noens overraskelse er Spania ett av de landene som er gir minst, tredje minst, med 0,31 prosent av BNP.

Spanias såkalte tax-lease ordning er kritisert fra norsk hold. Denne ER ulovlig, slår Mathisen fast, men er under gransking. Verft og rederier som har dradd nytte av tax-lease, vil antakelig måtte betale tilbake hele summen. Å «prøve seg» på slikt er altså ikke å anbefale.

Muligheter for regional støtte
Når det gjelder særlige støtteordninger for maritim næring, er reglementet slik at man kan få regional støtte, også i Norge. Mange kommuner har for eksempel differensiert arbeidsgiveravgift. Ren driftsstøtte åpner statsstøttereglementet for i veldig liten grad, men mulighetene til å få støtte til investeringer er større.

Utgangspunktet er altså et forbud mot statsstøtte, men innen gruppefritaksforordningen finnes en lang meny av tiltak som statene kan sette inn uten å notifisere ESA eller kommisjonen først. Mathisen selv omtaler gruppefritaksforordningen som «et monster av en forordning». Flere og flere nye ordninger vedtas gjennom den, men en utfordring for maritim næring er at den har blitt ekskludert fra gruppefritak. Bakgrunnen for det er overkapasitet som gjorde seg gjeldende på 2000-tallet. Dette har EU tatt opp til revisjon nå, og det er foreslått opphevet.

Mathisen tror vi i løpet av sommeren får revidert reglementet slik at også skipsbygging kan få investeringsstøtte som regional støtte, fordi de er lokalisert i distriktene. Da blir det i så fall større muligheter framover.

(synspunktet fortsetter under)

Grønne penger
Den kanskje største muligheten for å få penger akkurat nå, er å velge grønt, påpeker Mathisen. Pengene sitter løst i Brussel når det gjelder grønne investeringer og digitalisering. Men, man må selvsagt overbevise norske myndigheter om at dette er verdt å støtte. Likevel er det som opptar Europa mer enn noe annet nå, bortsett fra krigen i Ukraina, det grønne skiftet og EUs «Green deal», understreker Mathisen.

I EU er det dessuten slik at EU har en del egne midler, EU-midler. De aller fleste slike programmer er også åpne for norske aktører, så man kan søke midler fra EU-programmene. De midlene man får fra EU regnes ikke som nasjonal statsstøtte. I den maritime klynga tar vi dette på alvor, og det er derfor vi tilbyr næringslivet rådgivning fra vår EU-rådgiver.

Ikke ekstra vanskelig for Norge
Oppsummert er det ikke slik at maritim næring i Norge har det vanskeligere enn i andre land når det kommer til EU-reglementet, mener Mathisen. Men det vil ikke nødvendigvis si at Norge har satset på maritim næring, vedgår han. Mulighetene er der, hvis viljen, prioriteringene og pengene er der.

Til høsten vil vi i GCE Blue Maritime Cluster arrangere en workshop for medlemsbedriftene våre der vi kan diskutere mer, med Mathisen fysisk i rommet, hvilke muligheter som finnes for maritim industri i forhold til EU. Det vi i klynga ser, er at vår nye strategi, New Blue Deal, samsvarer med EUs vilje til å satse på grønne løsninger og digitalisering. Her kan vi sette inn støtet og få gode ordninger. Dette er muligheter som må gripes.

Av Elisabeth Solvang, leder for strategisk kommunikasjon i GCE Blue Maritime Cluster / ÅKP.