Hvordan blir sjømatåret 2026?

Etter pandemien har det vært en kraftig økning i eksportverdien av norsk sjømat. Året i år vil bli nok et godt år målt i verdi, men lavere kvoter på villfanget fisk, vil kunne bremse veksten noe. Lavere kvoter har imidlertid sendt prisen per kilo nærmest til himmels.

Målt i eksportverdi vil 2026 bli nok et godt år for norsk sjømatnæring. Selv om det har vært mye turbulens i omgivelsene de siste årene, relatert til blant annet krig, handelsbarrierer og mangel på kyststat-avtaler, primært i pelagiske fiskerier, har eksportverdien økt jevnt og trutt siden pandemien. Fjoråret var intet unntak og sjømatnæringen satte ny eksportrekord målt i verdi med en total eksportverdi på 181,5 milliarder norske kroner i 2025. 

Hva vil skje i 2026? 

Laksen vil igjen være motoren i sjømateksporten, hvor det er knyttet størst spenning til prisen per kilo. Villfiskmarkedet vil bli preget av en stram tilbudsside og rekordhøye priser. I hvitfisknæringen vil særlig Russland få en nøkkelrolle, knyttet til både tilbuds- og etterspørselssiden.

Laks
Fjoråret var preget av en kraftig økning i slaktevolumet av laks, både i Norge og globalt. 

Totalt ble det eksportert laks for 124,7 milliarder norske kroner i 2025, en økning på to prosent fra 2024. Både her hjemme og totalt økte slaktevolumet med 10 prosent. Dermed passerte den globale produksjonen av laks for første gang tre millioner tonn. 

I Norge var den totale produksjonen på rundt 1,66 millioner tonn. Sammen med en økning i superior-andelen, bidro tilbudsveksten til at eksportprisen på fersk hel laks fra Norge falt med 11 prosent, til 80 kroner per kilo. 

Nordea Markets forventer en økning i den globale tilførselen av atlantisk laks på én prosent i 2026.

Spørsmålet er om den relativt lave tilbudsveksten vil føre til en betydelig prisøkning, eller om markedet trenger tid på å absorbere tilbudsøkingen i fjor? Nordea Markets forventer en laksepris på 86 kroner per kilo, det er noe lavere enn estimatene til andre nordiske meglerhus.

Hvitfisk
Fjoråret ble et rekordår prismessig for både torsk, sei og hyse. 

Vil prisene fortsette på dagens nivåer i 2026? Det kanskje største spørsmålstegnet er knyttet til hvordan markedet vil respondere på russisk torsk og hyse? 

Seikvoten har vist en negativ utvikling de siste årene, og restkvotene var rekordhøye både i fjor og forfjor. De høye restkvotene på sei vil kunne påvirke hvordan fiskeflåten velger å disponere året.

Velger mange å fiske mer sei og dermed bruke flere døgn på seifisket enn normalt i første kvartal, vil det kunne redusere tilbudet av torsk og løfte torskeprisen ytterligere på starten av året.

Det siste tiåret har det vært en sterk sammenheng mellom torskekvoten og -prisen. Når kvoten har falt, har prisene steget og motsatt. Med en forventet nedgang i kvoten er det naturlig at prisen på torsk vil stige. 

Allerede nå ser vi at prisen på fersk torsk har steget kraftig i Råfisklagets distrikt, og de første kiloene med fersk torsk er omsatt for over 90 kroner per kilo. Pris-oppsiden på den fryste torsken er trolig mindre enn på den ferske. Kommer det signaler om kvoteøkning i 2027, vil det kunne legge press på særlig fryst-prisene i andre halvår, noe som særlig vil kunne påvirke havfiskeflåten, som ofte fisker en større andel av kvoten i andre halvår enn kystflåten.

Pelagisk fisk
Med en kraftig kvotenedgang for atlantisk makrell, på grunn av dårlig rekruttering og høyere fiske enn anbefalt, er det grunn til å tro at prisene per kilo fortsetter på et høyt nivå. Selv om markedet aldri før har sett eksportpriser på fryst makrell på godt over 50 kroner per kilo, slik tilfellet har vært de siste ukene. 

I desember ble den norske kvoten for 2026 fastsatt til 78 939 tonn. Antar vi en pris til fisker på 45 kroner per kilo, vil det norske makrellfisket genererer fangstinntekter på nærmere 3,6 milliarder norske kroner. Det er betydelig lavere enn i rekordårene 2024 og 2025, men allikevel høyere enn snittet i tiårsperioden fra 2016 til 2025. 

Lavere volum gjør at aktørene nedstrøms i verdikjeden vil få det tøffest, særlig industrien og eksportørene rammes av færre kilo å dele de faste kostnadene på. Med stor konkurranse virker det krevende å øke marginene per kilo så mye at det kompenserer for volumnedgangen.

I år forventer vi at kvotene på norsk vårgytende sild vil stige med 30 prosent, mens kvotene på Nordsjøsild vil falle med 26 prosent. 

Det gjør at det aggregerte tilbudet er relativt stabilt. 

Det vil kunne føre til en betydelig økning i inntektene fra fisket etter NVG-sild, samtidig som industrien får flere kilo å dele de faste kostnadene på. Utfordringen til NVG-silda er imidlertid mangelen på MSC-sertifisering. Med lavere kvoter vil sannsynligvis andelen Nordsjøsild til konsum bli noe høyere, forutsatt et godt fiske og samme snittvekt på fisken som i fjor.

Skalldyr
Snøkrabbefisket er i gang, og flere av fartøyene er allerede ute på feltet. I fjor var prisene på snøkrabbe rekordhøye med over 200 kroner per kilo. I år er det knyttet spenning til hvordan den forventede økningen i krabbekvoten i USA og økte tollsatsene i samme marked vil påvirke etterspørselen. En eventuell svekkelse av amerikanske dollar vil også kunne påvirke etterspørselen negativt. 

Rekefangstene var lavere enn forventet i fjor. Skal det være attraktivt å fiske reker må prisene fortsette å stige. Allerede i fjor høst så vi antydninger til stigende priser. Det er grunn til å forvente at denne utviklingen fortsetter og at rekeprisene vil øke sammenlignet med i fjor.

Med økt etterspørsel etter sunne proteiner vil eksportverdien av norsk sjømat fortsette å øke.

Villfisknæringen, særlig på land, vil imidlertid få et krevende år på grunn av lavere kvoter. 

Fiskeflåten slipper billigere unna fordi man har fått og fortsatt får drahjelp fra høyere priser per kilo. Samtidig som drivstoffkostnadene er relativt lave før avgifter.

Av Finn-Arne Egeness, sjefanalytiker sjømat i Nordea