Knuser Norge i vekst av entreprenører som blir internasjonale aktører

Når man lytter til venstresidens utsagn på Arendalsuka , kan man lett bli forvirret over deres argumentasjon. Kari Elisabeth Kaski hevder hardnakket at formuesskatten kun rammer de rikeste, og at majoriteten av små og mellomstore bedrifter (SMB) ikke betaler denne skatten. Dette står i kontrast til tallene fra Statistics Norway. Tuva Moflag går enda lenger og sier at bedriftseiere selv kan velge hvordan de vil betale skatten sin – enten via utbytte eller ved å selge eiendeler som en gravemaskin.

I motsetning til venstresidens retorikk, har erfaringene fra Sverige vist at fjerningen av formuesskatten hatt betydelige positive økonomisk effekter. I 2007 ble formuesskatten fjernet under ledelse av daværende finansminister Anders Borg. Borg har senere fremhevet at fjerningen av formuesskatten var "enormt viktig" for Sveriges økonomiske vekst og for å sikre tilgang til risikokapital. Denne reformen førte til at mange eierfamilier vendte tilbake til Sverige, samtidig som gründerkulturen blomstret.

Økt tilgang til risikokapital
Fjerningen av formuesskatten i Sverige i 2007, sammen med andre skattereformer, skapte et mer attraktivt klima for investeringer. Reduksjonen i kapitalbeskatningen førte til økt kapitalstrøm, noe som styrket Sveriges evne til å tiltrekke seg risikokapital.

Store eierfamilier som Kamprad, Raussing og Persson, som tidligere hadde flyttet sine formuer ut av landet på grunn av høy beskatning, begynte å vende tilbake. Dette økte tilgjengeligheten til kapital, som igjen kunne investeres i nye selskaper og innovasjon.

Analysen av formuesskattens fjerning viser også at investorer ble mer villige til å ta risiko. Når kapitalens avkastning ikke lenger ble straffet like hardt av skattesystemet, ble det mer attraktivt å investere i nye prosjekter.

Dette førte til en eksplosjon i gründeraktivitet, særlig innen teknologi og innovasjon. Borgs uttalelser om viktigheten av å beholde de beste entreprenørene finner støtte i denne utviklingen. Å beholde kapitalen innenlands, samtidig som man oppmuntrer til investeringer i nye selskaper, styrket Sveriges konkurranseevne globalt.

Økonomisk vekst som resultat av skattereformen
Med fjerningen av formuesskatten begynte Sverige å oppleve dynamisk økonomisk vekst. Forskning viser at redusert kapitalbeskatning førte til økte investeringer, særlig i små og mellomstore bedrifter som er avhengige av risikokapital.

Disse bedriftene har vært drivkrefter bak den økonomiske veksten, spesielt innen teknologisektoren, hvor Sverige nå er en global aktør. Selskaper som Spotify og Klarna er eksempler på hvordan Sveriges teknologimiljø har dratt nytte av det gunstige investeringsklimaet.

Fjerningen av formuesskatten har ikke bare økt tilgjengeligheten til kapital, men også styrket landets eksportrettede økonomi. Borg har rett i sin observasjon om at det å miste noen av de beste entreprenørene kan ha en betydelig negativ innvirkning på et lands økonomi. Dette underbygges av Sveriges fremgang innen innovasjon og teknologisk utvikling.

Økt økonomisk aktivitet gir økt skatteinngang
Til tross for bekymringer om at lavere skatter ville redusere skatteinngangen, har Sverige opplevd en økning i skatteinntektene som følge av høyere økonomisk aktivitet. Borg påpekte at selv om fjerningen av formuesskatten kunne fremstå som et tap av inntekter, ble dette kompensert av den økte økonomiske aktiviteten fra nye investeringer og selskaper.

Forskning bekrefter dette: bredere skattegrunnlag og økt økonomisk aktivitet har ført til økte skatteinntekter, selv om individuelle skattesatser er lavere.

Ved å fjerne formuesskatten har Sverige klart å skape et økonomisk miljø der både entreprenører og investorer føler seg trygge på å etablere og utvikle bedrifter. Denne tryggheten har ført til økt sysselsetting og vekst, som igjen gir mer inntekter til staten gjennom andre skatter, som selskapsskatt og inntektsskatt fra ansatte.

En feilslutning i formuesskatt-debatten
En stor feilslutning i dagens debatt om formuesskatten er påstanden om at fjerningen av denne nødvendigvis må ledsages av kutt i velferdstjenester. Venstresiden hevder ofte at alle må bidra, men å fjerne formuesskatten handler ikke om å kutte i velferden.

Det handler snarere om å se på dette som en investering i fremtiden, på samme måte som en bonde investerer i settepoteter for å få større avlinger. Ved å fjerne formuesskatten stimulerer man til økt vekst i samfunnet, som over tid gir høyere skatteinntekter gjennom økt økonomisk aktivitet.

Hilde Midthjell, illustrerer dette godt. Som rapportert i Finansavisen 4. juli i år, har Midthjell blitt mer forsiktig med nye investeringer på grunn av de politiske rammevilkårene. Usikkerheten rundt formuesskatten hindrer kapital i å bli investert i nye vekstområder, noe som kan ha langsiktige konsekvenser for norsk økonomi.

Denne tilbakeholdenheten sees også hos andre investorer. En industriell familie jeg nylig snakket med uttrykte bekymring over å investere i oppstartsselskaper, fordi kapitalen blir låst i flere år, selv om verdiene kun eksisterer som papirformue.

Dette skaper et dilemma: bedriftseiere må betale formuesskatt på midler som ikke er realiserte, samtidig som det kan være krevende å selge seg ut av slike investeringer. Dette hindrer flyten av risikokapital til nye selskaper, en problemstilling som fjerningen av formuesskatten i Sverige har bidratt til å løse.

Danmark: Et parallelltilfelle
Danmark tilbyr også en interessant parallell til Sverige. Studien Wealth Taxation and Wealth Accumulation: Theory and Evidence from Denmark viser at avskaffelsen av formuesskatten i Danmark førte til betydelig økt formuesakkumulering blant de rikeste husholdningene.

Disse individene, som tidligere hadde vært underlagt høy formuesskatt, økte sine investeringer betraktelig etter skattereduksjonene. Dette førte til økt økonomisk aktivitet, siden mer kapital ble frigjort for investering i nye prosjekter og bedrifter.

Oppsummering
Fjerningen av formuesskatten i Sverige i 2007 har hatt en dyp innvirkning på landets økonomiske landskap. Ved å fjerne denne skatten har Sverige opplevd økt tilgang til risikokapital og styrket sin økonomiske vekst, som igjen har ført til et bredere skattegrunnlag.

Anders Borgs vurdering av skattereformen som en suksess støttes av økonomisk forskning som viser at en mer gunstig skattepolitikk kan fremme et dynamisk og voksende næringsliv. Sveriges erfaringer kan tjene som et verdifullt eksempel for Norge i vurderingen av sin egen skattepolitikk.

Av Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi & ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (innlegget ble først publisert på forfatterens Linkedin-profil)