Kommunereform og villedende informasjon

Etter at det ble gjennomført rådgivende folkerøsting (altså ikke et valg som vi har ved kommune, fylkesting og stortingsvalg hvor det skal være valgresultat som avgjør utfallet), har det i media fremkommet en rekke uttalelser fra motstandere av kommunereformen at resultatet av folkerøsting viser at innbyggerne i de omtalte kommuner er imot sammenslåing med andre kommuner og at

innbyggerne

i kommunen i

klart flertall

vil at deres kommune skal fortsette som egen kommune.
Det er synd at slik feilaktig fremstilling av fakta får stå og etablere seg som en sannhet.
Å ta tak i dette handler ikke om å være for eller i mot kommunereformen. Det handler om å få frem en

mer

korrekt og samtidig

relevant

informasjon om resultatet.
Uansett hva du vil spørre om ved en folkerøsting, så vil det finnes motstandere. Det er også slik at det er motstandere som i størst grad tilkjennegir sin mening ved å avgi sin stemme. At det i forhold til en sak som dette, i de fleste kommuner, vil være mellom 25 -30 % av de røsteføre innbyggere som er i mot kommunesammenslåing kunne en forvente.
På søre Sunnmøre var det også stor motstand mot bygging av Eiksund-sambandet (tunellen). Motstandere den gang som nå ville beholde ferga (ikke ha noen endringer/best slik vi har det). Det en imidlertid med stor sikkerhet vet er at endringer alltid vil komme uansett.
Som å forberede seg til endringer i været, må en også forsøke å forberede seg til andre endringer som kan være viktig å kunne møte forberedt til i fremtiden. Uten den endring og mulighetrr som Eiksundtunellen medførte på en rekke område av vårt hverdagsliv, ville mange goder som eksempelvis servicetilbud, jobb og boalternativer samt fleksibilitet i reisetid ha vært helt annerledes i dag.
Uten denne tunellen, som mange ikke ville ha, så er det åpenbart at Volda Sykehus hadde vært nedlagt allerede eller besluttet nedlagt.
Når en vurderer resultat av den rådgivende folkerøsting i de forskjellige kommuner, må dette gjøres i

forhold til stemmegivning relatert til antall røsteføre innbyggere

. Først da kan en fremføre argumentasjon basert på hva

innbyggerne

i kommunene mener.
De resultat som er fremført av motstandere representerer kun de innbyggerne som avga sin stemme, og det var det kun en

minoritet

som gjorde.
Resultatet av den rådgivende folkerøsting er at det i nesten samtlige kommuner er langt under 1/3 av røsteføre innbyggere som har avgitt sin stemme mot en kommunesammenslåing. Selv ikke Sula kommune har et resultat hvor det er over 50% av røsteføre innbyggere som har stemt mot kommunesammenslåing.
Resultat av folkerøsting viser faktisk at det er et stort flertall blant innbyggerne som ikke har møtt opp og stemt imot kommunesammenslåing. Dette er fakta.
Hvorfor de ikke har møtt opp og stemt imot kommunesammenslåing, vil være spekulasjoner. Det kan selvsagt tyde på at et stort antall innbyggere mener dette skal avgjøres av de folkevalgte og med deres innsikt i behov for sammenslåing.

Ansvaret ligger altså hos de politiske valgte representanter for folket

. Det er det egentlige resultat av rådgivende folkerøsting en nøytralt kan hevde med de resultat som fremkom.
At resultat fra folkerøsting og innbyggerundersøkelser vil være avvikende er også helt naturlig. Ved folkerøsting så er det

motivasjonen for å stemme som er avgjørende for resultatet

og dermed vil normalt motstandere være i et klart flertall. Dette ligger i den menneskelige natur når vi er motstandere av noe.
Ved en

profesjonelt faglig utført

markedsundersøkelse (innbyggerundersøkelser), er det et tilfeldig utvalg som blir kontaktet og da vil

sannsynligheten

for om en treffer motstander eller tilhengere avhenge av

hvor mange det faktisk finnes i hver av disse gruppene blant det samlede antall innbyggere

.
Derfor kan en kun på basis av et tilfeldig utvalg med stor sikkerhet si at resultatet er representativt for meningen blant det samlede antall innbyggere. Størrelsen på det tilfeldige utvalg beregnes utfra anerkjente statistiske metoder.
Vedlagt er en oversikt jeg har laget som viser resultater for kommuner på Sunnmøre. Oversikten taler for seg selv og jeg har brukt materiale som er hentet fra valgprotokoller som noen kommuner har lagt ut på nettet, eksempelvis Ulstein og Sande.
For Herøy har jeg ikke kunnet finne slik informasjon, og det hadde selvsagt vært viktig med hensyn til å få frem i lyset mulig ulike meninger i henholdsvis ytre og indre Herøy. For de kommuner jeg ikke har funnet valgprotokoller har jeg brukt informasjon som er lagt på nettsidene til Sunnmøre regionråd.
For øvrig er det min hensikt med å ta opp kommunereformen med denne vinkling at det etter den rådgivende folkerøsting har blitt skapt et feilaktig bilde av den faktiske situasjon. Ifølge flere media er det eksempelvis fremstilt som det er 62,7 % av innbyggerne i Herøy som vil fortsette som eiga kommune. Fakta er at det er kun 23,4 % av de røsteføre innbyggere i Herøy som har avgitt slik stemme.
Denne villedende informasjonen må kunne oppfattes som det er gjort helt bevissst av enkelte fremstående motstandere både i politiske posisjoner og personer i media. Her har tydeligvis også enkelte media, spesielt lokalaviser, fullstendig satt til side oppgaven med å drive frem nøytral og oppklarende informasjon til sine lesere. Dette er ikke bra for å få ført en saklig prosess for kommunereformen.
Herleif Ulstein, Haugsbygda