Ny retning i fiskeripolitikken

Godt samarbeid gir alltid et bedre resultat. Det gjelder også i politikken. Som fiskeri- og havminister er jeg derfor overbevist om at vi får ei kvotemelding som er mer samlende, målrettet og rettferdig, når flere aktører får bidra. Når både næringen selv, organisasjonene i den og lokalsamfunn får si sin mening, vil det gi oss et uvurderlig grunnlag i det videre arbeidet.

Når flere går sammen for å finne gode løsninger i kompliserte saker, kan det også være greit at partene starter med å slå fast hva man er enige om. I den kommende kvotemeldingen er det veldig mange mulige justeringer og endringer som skal vurderes og diskuteres. En ting er vi likevel alle enige om: Kvotesystemet skal sørge for at vi tar vare på de fiskeressursene vi har, både for dagens og fremtidige generasjoner, og det skal bidra til å skape aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunnene.

Det finnes mange måter å gjøre det på. For denne regjeringen er fiskeripolitikk også distriktspolitikk. Utformingen av kvotesystemet er rett og slett med på å forme landet vi bor i. Det har derfor konsekvenser både for næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn hvordan kvotesystemet utformes. Av den grunn er det også viktig at ei kvotemelding har bred tilslutning fra næringen, blant organisasjonene og i lokalsamfunnene.

Vi vil at livskraftige fiskebestander skal forvaltes til det beste for livskraftige kystsamfunn. Det betyr at vi ikke kan lage en fiskeripolitikk som bidrar til mer sentralisering, verken gjennom å samle flere kvoter på færre hender eller å flytte verdiene vekk fra der de skapes.

Så klart kan det sies – og akkurat så klart har vi også sagt det, flere ganger. Det kommer vi også til å fortsette å gjøre, og jeg gleder meg til å møte både fiskere, kystsamfunn og representanter for næringen i hele landet, for å få innspill til den kommende kvotemeldingen.

En ny retning for bredde og mangfold
Vi sendte i starten av sommeren ut fire sentrale tema på høring: Rammebetingelser for den minste kystflåten (det vil si under 11 m), gruppeinndeling i kystflåten og relevante størrelsesbegrensninger, fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen og kvotefordeling av nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild.

Vi ønsker en ny retning i fiskeripolitikken. I stedet for stadig mer sentralisering, ønsker vi å legge rammene for en variert, fiskereid og bærekraftig fiskerflåte som gir økt aktivitet og flere helårsarbeidsplasser langs kysten vår. Vi vil ha større verdiskaping, ikke minst ved at en større andel av bearbeidingen av norsk fisk foregår i Norge. Vi skal styrke samfunnskontrakten mellom hav og land.

Mitt mål er at vi skal utforme en forutsigbar politikk som kan stå seg over tid. Den nye kvotemeldinga skal levere rammebetingelser som for lang tid kan bidra til å bygge bredde og mangfold langs kysten vår. Vi vil derfor aktivt oppsøke og høre på de som kommer med innspill.

Poenget med en høring
Noen har reagert på at punktene vi sender på høring inneholder mulige løsninger vi i regjeringen har sagt at vi ikke ønsker oss. Dette er å misforstå poenget med en høring. Vi har sagt hva vi vil, men det betyr ikke at vi stenger verden ute. Vi er selvsagt fortsatt interessert i å høre hva næringa tenker. Og vi forholder oss til at Stortinget fattet mange vedtak ved behandling av den forrige kvotemeldinga – også vedtak AP og SP stemte imot.

Vi ønsker en kvotemelding som har bred oppslutning i næringa og som kan skape forutsigbarhet for de som går på jobb med støvlan på. For å få til det, er det helt grunnleggende å sørge for at de som vil bli direkte berørt av en ny kvotemelding, får bidra og blir lyttet til.

Det har man nå sjansen til. Fristen for å sende inn høringssvar er 7. oktober – og jeg ser fram til å høre fra så mange som mulig. I mellomtiden gleder jeg meg til å møte flere av aktørene.