Randi Paulsen Humborstad 2020 lysere
UT PÅ ANBUD: Daglig leder Randi Humborstad i Måløy Vekst har skrevet et åpent brev til Regjeringen på vegne av flere aktører på Vestlandet. De vil ha byggingen av Stad Skipstunnel ut på anbod.
Synspunkt

Nå er det nok utredninger

Få oppdraget med å bygge Stad Skipstunnel ut i markedet, skriver Randi Humborstad i et åpent brev til Regjeringen, på vegne av en rekke aktører på Vestlandet.

Stad skipstunnel er ferdig utredet, og klart for anbudsutlysning og bygging. Stad skipstunnel er blitt dyrere som et resultat av prisvekst og en ny usikkerhets- og kostnadsanalyse som ligger til grunn for kostnadsanslaget. Prisveksten gjelder for samtlige samferdselsprosjekt i Norge. Når det kommer til den store usikkerheten, så er mye av usikkerheten knyttet til at vi aldri har bygget en skipstunnel før.

Kystverket mener det er mulig å redusere kostnadene for prosjektet, ikke minst i sammenheng med reduksjon av usikkerhet. Men de store innsparingene vil man først få klarlagt i en anbudsprosess og gjennom forhandlinger med entreprenører som vil bygge skipstunnelen. Kystverket opplever stor interesse for prosjektet blant norske og utenlandske entreprenører, og tror stor konkurranse vil gi god effekt både for tekniske løsninger og pris. Kystverket venter nå på klarsignal fra regjeringen til å lyse ut anbudet.

Tryggere og mer miljøvennlig sjøtransport
Realisering av Stad skipstunnel vil gjøre sjøtransporten tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig.

Stadhavet er en flaskehals for all kysttrafikk. Behovet for Stad skipstunnel er stort. En undersøkelse blant Kystrederiene sine medlemmer, viser at hele 80% vil benytte seg av tunnelen på regulær basis.

Fiskebåter, brønnbåter, servicebåter, containerskip og hurtigbåter vil ha daglig nytte av tunnelen.

Seiling gjennom en skipstunnel vil gi kortere reisetid, mindre drivstofforbruk og opptil 60% mindre CO2-utslipp for skip. Ifølge Kongsberg Maritime* vil to typiske brukere av Stad skipstunnel, en brønnbåt på 44 meter og en kjemikalietanker på 140 meter, til sammen spare 1,75 tonn CO2 på en passering gjennom Stad skipstunnel, en vanlig høstdag med 3-4 meter bølger. Brønnbåten reduserer forbruket av drivstoff og CO2 utslipp med ca. 60%, mens for kjemikalietankeren vil drivstoff og CO2 bli redusert med rundt 30%. Norges klimamål frem mot 2030 er å kutte minst 55% i klimagassutslippene, samtidig som man har mål om eksportøkning på 50%, ifølge Hurdalsplattformen. Dette er et bærekraftsparadoks som utbyggingen av Stad skipstunnel kan bidra til å løse.

* «Drivstoff- og tidsforbruk ved passering av Stad og gjennom tunnelen» (Rolls Royce Marine, 2018)

Viktig for fremtidens fiskeri- og havbruksnæring
Stad skipstunnel er viktig for en samlet norsk fiskerinæring, som er en av Norges fremste fremtidsnæringer. Bransjen skaper milliarder av kroner i verdier for den norske stat, og det bør være rett og rimelig at behovene til bransjen blir tatt hensyn til. For nærskipsfarten vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, mindre ventetid, kortere transporttid, og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad holder seg god.

«Stad skipstunnel er viktig både for sikkerheten til fiskeflåten som seilar på denne utsatte havstrekningen og for kvaliteten på fisken som skal fraktast forbi Stad i dårlege værforhold. Stad Skipstunnel er eit unikt prosjekt som vil fjerna ei av dei aller farlegaste seilingsleiene på norskekysten, og vil bidra sterkt til ein grønnare transportform ved overgang fra vei til sjø», sier leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø.

Den norske sjømatnæringen er spådd en formidabel vekst i fremtiden, men kapasiteten og standarden på norske veier er sprengt.

Transport fra vei til sjø
Fra hele kysten eksporterer vi stadig mer fersk fisk til kontinentet. I dag går mye av varetransporten med trailer, noe som i hovedsak skyldes ulempene ved å runde det usikre Stadhavet. Realisering av Stad skipstunnel er viktig for å få regularitet og mer sjøtransport på kjøl, og tunnelen vil kunne åpne nye transportløsninger for fersk sjømat med hurtiggående båter til kontinentet. Det norske Veritas slår fast at klimagassutslippene og energiforbruket vil kunne bli redusert med 60-80% dersom trailere erstattes med skip og veibasert frakt blir til sjøbasert trafikk («Klimabarriere overvinnes med økt sjøtransport». Det norske Veritas 15. juni 2023).

«De politiske ambisjonene om godsoverføring og utvikling av havnæringene, i tillegg til grønn omstilling av skipsfarten, er avhengig av en effektiv og konkurransedyktig infrastruktur. Det er tverrpolitisk enighet om at mer av gods skal gå sjøveien. Stad skipstunnel er en sentral del av løsningen for sjøtransporten når det gjelder sikkerhet til sjøs, økt godsoverføring og næringsutvikling ved å knytte sammen ulike regioner med tilhørende industri», sier adm.dir. i Kystrederiene, Tor Arne Borge.

Nasjonal transportplan (2022-33) har en økonomisk ramme på 1.200 milliarder kroner. 97% skal brukes på vei og bane. Kun 3% skal brukes på sjøtransport- som står for over halvparten av all godstransport i Norge. Det er ikke god samfunnsøkonomi at varetransporter som tilsvarer mange hundre trailerlass stopper opp i dagevis, så snart det blåser storm ved Stad. Det er også økonomisk fornuftig å satse på sjøtransport. Det sparer oss for kostnader knyttet til veislitasje, ny vegbygging og årevis med vedlikehold. I Hurdalsplattformen står det at det skal satses på tiltak innen kyst, havner og farleder. Da må andelen til disse økes i Nasjonal transportplan og i de årlige statsbudsjettene.

Beredskap i forbindelse med ekstremvær
Prognoser om mer ekstremvær og større flom- og jordskredfare i Innlandet og på sentrale Østlandet gjør at realisering av Stad skipstunnel er viktigere enn noen gang. Når sentrale samferdselsårer til Østlandet blir stengt og satt helt ut av spill i flere dager, så hadde det vært smart å se på sikrere transportløsninger for varer, gods og personer sjøveien. Realisering av Stad skipstunnel vil åpne opp helt nye transportmuligheter for både gods og persontrafikk sjøveien.

Knytte sammen kysten
På kysten av Nord-Vestlandet er det dårlige veiforbindelser og infrastruktur, og her er det hurtigbåtene som er vår jernbane. På Vestlandet kommer det snart utslippsfrie hurtigbåter som vil knytte kysten sammen. Men Stadhavet er en barriere for all kysttrafikk. I dag stopper hurtigbåten fra Bergen nordover kysten i Selje, rett før søre Sunnmøre og Ålesund, fordi Stadhavet er for røft og vanskelig for hurtigbåtene, med over 100 dager med storm enkelte år. Kun med Stad skipstunnel blir det mulig med hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund, noe som vil styrke videre næringsutvikling, mobilitet og sysselsetting på kysten. Stad skipstunnel åpner opp for en utvidet bo og arbeidsmarkedsregion mellom de sterke næringslivsbyene Florø og Måløy og søre Sunnmøre/Ålesund, noe som vil gi økt næringsattraktivitet og rekruttering på kysten.

Prosjektet er klart for anbudsutlysning
Det finnes knapt et prosjekt som er mer utredet enn Stad skipstunnel, over 20 utredninger har prosjektet vært igjennom. Nå har Kystverket signalisert at det ikke er mer å utrede, og at prosjektet er klart for anbudsutlysning. Folk har flyttet fra husene sine. Kommuner og næringsliv har så langt i prosessen brukt ca. 70 millioner kroner på reguleringsarbeid for å kunne ta imot steinmasse til nye næringsareal, noe som vil skape mange hundre nye arbeidsplasser i en region som mangler næringsareal, men som har et meget sterkt næringsliv, spesielt innen marin og maritim næring.

Kystverket er klare til å lyse ut anbudet, men jobber videre med forberedende arbeider frem mot byggestart, mens de venter på regjeringen, som har sagt at de vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, som legges frem 6. oktober.

Nå er det kysten og sjøtransporten sin tur. Kystverket er klare for å bygge Stad skipstunnel. Kysten venter på å bli hørt. Nå er det nok utredninger og trenering av dette prosjektet, få Stad skipstunnel ut i markedet!

Stad skipstunnel vil:

*Gjøre sjøtransporten tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig
* Gi kortere reisetid, mindre drivstoffbruk og opp mot 60 prosent mindre CO2-utslipp
*Styrke sjøen som transportåre og flytte mer gods fra vei til sjø
* Øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, som er en av Norges fremste fremtidsnæringer
*Knytte kysten på Vestlandet sammen og muliggjøre hurtigbåt mellom Ålesund og Bergen
*Skape en ny bo- og arbeidsmarkedsregion mellom Ålesund, via den maritime klyngen på søre Sunnmøre, til de sterke næringslivsbyene Måløy og Florø
*Styrke næringsutvikling og sysselsetting på kysten

Brevet er skrevet på vegne av Styringsgruppen for Stad skipstunnel og
Fylkesordføreren i Vestland og i Møre og Romsdal, Norges Fiskarlag, NHO Vestlandet, LO Vestland, Kystrederiene, Hurtigbåtforbundet, Næringsforeningen Ålesundregionen, ordførerne i Stad, Kinn og Vanylven kommune og Måløy Vekst.

Det er stilet til Regjeringen ved Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran, næringsminister Jan Christian Vestre, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Terje Aasland, justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Publisert: 24.08.2023 10:56

Sist oppdatert: 28.08.2023 09:31

Mer om