Det internasjonale havforskningsrådet antyder en reduksjon i torskekvoten i 2019 på 5 prosent fra fjorårets råd og 13 prosent fra årets kvote. Det skal normalt gi en prisvekst på mellom 4 og 10 prosent, slik at de samlede fangstinntektene fra torskefiskeriene vil falle i 2019.
I dag har vi høye torskepriser, men dagens priser er ikke unike, særlig hvis vi regner om til Euro og justerer for inflasjon. Mye har imidlertid skjedd i hvitfisknæringen de siste årene. Produsentene er blitt mer effektive, produktutvalget er større, kjøpekraften har økt og utnyttelsen av restråstoffet blir stadig bedre. Likeledes har automatisering, effektivisering og produksjon i lavkostland senket produksjonskostnadene i enkelte produktkategorier. Samtidig har kapitalsterke eiere kommet inn i næringen, slik at foredlingsbedriftene bedre tåler perioder med negativ lønnsomhet.
Dermed er det grunn til å tro på fortsatt høye priser, men samtidig viser eksportstatistikken at flere av produktkategoriene sliter med å forsvare høyere råvarepriser og internasjonale aktører antyder at markedssituasjonen for fryste fileter produsert av fryst råstoff er krevende. Det kan enten flytte torsk over i andre produktkategorier eller redusere prisen.
Spørsmålet er om prisøkningen kommer til å fortsette på dagens høye prisnivå?
Prisveksten fra 2017 til 2018 har vært på linje med hva våre modeller har predikert. Det er ikke før til høsten at den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsetter den endelig kvoten for 2018, men en prisvekst på rundt 5 prosent neste år er sannsynlig med dagens informasjon. Det betyr med andre ord en snittpris i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag på 22 kroner for rund torsk i 2019.

Produktkategorier

Vi tror at de høye torskeprisene er kommet for å bli og at man aldri vil se igjen priser på 10 kroner for rund torsk i SUROFI, slik vi opplevde i 2013. Denne utviklingen er drevet av mer effektive produsenter og markeds- og produktutvikling.
I dag ser vi at konkurransen mellom konvensjonellsektor og traderne er med på å presse prisene oppover. Et spennende moment blir å se hvilke produktkategorier som har høyest betalingsvilje. Konvensjonell sektor har historisk hatt svært høy betalingsevne, spørsmålet er hvor mye «refresh»-segmentet kan betale.

Kronen

Jokeren blir imidlertid kronen. Kronen har holdt seg svakere over en lengre periode enn flere av de norske meglerhusene forventet. Med en relativt høy oljepris, en økonomi som går bra og en sentralbank som er forventet å øke renten i september, er det grunn til å tro at kronen styrker seg.
Det vil påvirke førstehåndsprisen på torsk negativt, fordi mer enn 90 prosent av torsken eksporteres. I euro vil førstehåndsprisen på torsk «garantert» øke – valutaen skaper imidlertid noe usikkerhet rundt om og eventuelt hvor mye prisen på torsk vil øke i norske kroner.

Torsketrål

Torsketrål har vært den mest lønnsomme fartøygruppen i den norske havfiskeflåten de siste årene. Torsken har stått for omtrent 45 prosent av fangstvolumet, 55 prosent av fangstinntektene, men hele 65 av lønnsomheten. Sammen med billig bunkers, lave renter og en svak krone har det gitt høye priser på torsketrålkvotene.
Høyere renter, sterkere krone, fortsatt høye oljepriser og reduserte torskekvoter vil redusere kontantstrømmen fra torskefiskeriene. Dermed er det grunn til å tro at betalingsviljen for torsketrålkvotene ikke fortsetter å øke i samme tempo, selv om prisen på torsk skulle øke noe.