Norge har et bredt og stort virkemiddelapparat. Programmer og ordninger i Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og SIVA med flere, skal alle bidra til økt innovasjonsevne og mer verdiskaping i næringslivet. Regjeringen fortjener skryt for styrking av virkemiddelapparatet de siste årene.
Men det er stadig flere som stiller seg spørsmål om det er presist nok - om alle millionene forvaltes effektivt. At flere aktører i virkemiddelapparatet skal betjene det samme markedet, oppfattes av industrien som forvirrende og mangel på samordning. Det er mye frustrasjon i industrien over klatting og fragmenteringen av virkemiddelapparatet. Det er grunn til å stille spørsmål om dette skaper en ineffektiv forvaltning av offentlige forskningsmidler, slik rapporten «Grønn konkurransekraft» fra 2016 gjorde «Vi har et omfattende virkemiddelapparat, men det er kanskje upresist og fragmentert».

MAROFF har stagnert

Sett med maritime briller er det minst en logisk brist. Regjeringens program for «innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer», MAROFF, har stagnert siden 2010. De faktiske tallene viser at MAROFF i 2010 hadde et budsjett på 154 millioner kroner. I 2016 var bevilgningen redusert 146 millioner. I 2017 er budsjettet på 170 millioner kroner.
En slik stagnasjon i bevilgningene er ulogisk og står ikke i forhold til det som er sagt og skrevet om satsing på innovasjon og utvikling i maritim næring:

I langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015-2024) er hav ett av seks prioriterte områder, og det eneste området som er direkte relatert til en bestemt næring. Havnæringene består av næringene maritim, marin og petroleum.
I Regjeringens maritim strategi fra 2015 heter det at den vil «Videreføre satsingen på maritim forskning og innovasjon i næringslivet, gjennom MAROFF-programmet».
I Havstrategien som ble lagt fram i februar 2017, er målet å gjøre Norge til verdens fremste havnasjon.

Det er et paradoks at samtidig som MAROFF har stagnert, så er «alle» enige om at det forventes en betydelig vekst i havnæringene i Norge og globalt. OECD anslår at havøkonomien kan doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030. SINTEF sier det samme om norsk verdiskaping. Mye av veksten er forventet å komme i næringer hvor Norge allerede har viktige fortrinn, som maritim og marine næring.

BIA erstatter ikke MAROFF

Et argument som flere politikere bruker for å forsvare stagnasjonen i MAROFF, er satsingen på programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Fra 2010 til 2016 økte BIA-midlene fra 365 til 670 millioner kroner. BIA er et aktuelt virkemiddel for bedrifter i næringer som ikke passer inn under andre tematiske program i Forskningsrådet. Dette betyr at en maritim bedrift ikke kan få støtte gjennom BIA dersom forskningsområdet er prioritert innenfor MAROFF.
MAROFF sine prioriterte områder er anvendt forskning som kan føre til:
- Kostnadseffektive og miljøvennlige skip- Leveranser til og gjennomføring av krevende, sikre maritime operasjoner- Miljøvennlig transport og operasjon i nordområdene- Bruk og distribusjon av LNG- Sikre skip og sikker ferdsel- Bedre innovasjon og nye forretningsmodeller
Når maritime bedrifter har et prosjekt som ikke passer inn under disse områdene, kan også de få tilgang til BIA-midler. Støtte til prosjekter som bl.a. er knytt til mer effektive produksjonsprosesser/robotisering etc ligger til BIA. Her har blant annet Kleven, Brunvoll og Rolls-Royce fått støtte fra BIA. Men dette er unntakene. De fleste maritime bedrifter har ideer og muligheter innenfor MAROFF-programmet. Når dette programmet har stagnert, har det ført til en lang kø av gode og innovative prosjekter som ikke får tilskudd og som derfor sannsynligvis aldri blir realisert. Ny verdiskaping og nye arbeidsplasser går tapt. Dette henger ikke sammen med målet om at Norge har som mål å bli verdens fremste havnasjon.
Rett skal være rett: maritime bedrifter kan både dra nytte av SkatteFUNN (18-20 % skattefratrekk på FoU prosjekter) og få tilskudd fra Enova (til pilotering av smarte energi- og klimaløsninger). Dette er glimrende ordninger, men som ikke rettferdiggjør en stagnasjon i MAROFF. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning som gjelder for alle næringer og selskapsformer.

Behov for store FOU-program

I rapporten “Havnasjonen”(2016) gir havnæringene uttrykk for at det bør iverksettes et stort FoU-program for å kartlegge og utnytte synergier havnæringene imellom. Vi trenger økt kunnskap om hva som finnes i havet og på havbunnen som kan danne grunnlaget for framtidig næringsutvikling. I dette ligger det et stort verdiskapingspotensial inn mot en industriell videreutvikling av havnæringene. Det er nødvendig med bedre støtteordninger til FoU for å sikre innovasjon. Enkelte har etterlyst et eget BIA-program for havnæringene, et BIA HAV.
Konklusjonen fra Maritim21 (rapport 2016) sier mye av det samme: «Det anbefales at investeringer i forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) for maritim sektor styrkes betraktelig for at Norge fremdeles skal være en ledende maritim nasjon.»
Skal Norge nå målet om å bli verdens fremste havnasjon, må det satses mer på FoUI i havnæringene. En økning av midlene i MAROFF- programmet vil være en god begynnelse. Første mulighet til å rette opp stagnasjonen i dette programmet, er i Statsbudsjettet for 2018.